SAVNER KONTORENE: Håvard Buøy Solvang skulle ønske det var lettere å fysisk besøke steder som banken og skattekontoret. Her avbildet utenfor Skatteetatens kontorer i Trondheim.
SAVNER KONTORENE: Håvard Buøy Solvang skulle ønske det var lettere å fysisk besøke steder som banken og skattekontoret. Her avbildet utenfor Skatteetatens kontorer i Trondheim. Foto: Privat

tusenvis sliter med digitalisering:

For Håvard (41) er internett en fiende

Med dysleksi og hukommelsesproblemer har Håvard (41) store problemer med å navigere seg rundt på nett. Han savner alternativer til de mange digitale løsningene.

Det er en kjent sak at mange eldre sliter med at samfunnet stadig digitaliseres. Ifølge Pensjonistforbundet er omtrent 200.000 norske eldre «ikke digitale», mens like mange bare er «litt digitale».

– Det er fort gjort å glemme i iveren etter å effektivisere og ta i bruk ny teknologi. Offentlig sektor har en vei å gå når det gjelder brukermedvirkning, informasjon og opplæring, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

Men det er ikke bare eldre som har problemer med den digitale verdenen. 41 år gamle Håvard Buøy Solvang, bosatt i Trondheim, skulle gjerne også ha klart seg uten de mange nettløsningene.

Kronglete språk

I Håvards tilfelle er det helseproblemer som er hovedårsaken til nett-utfordringene. Med dysleksi og problemer med minnet er det vrient å forholde seg til den nye digitale verdenen.

– Det blir veldig mye lesing, som er vanskelig for meg. Det er heller ikke lett å huske alle funksjonene inne på de ulike nettsidene. For meg personlig er det kanskje det største problemet, sier Håvard.

41-åringen bor i Trondheim med kone og barn. Som følge av helseproblemene er han uføretrygdet, som blant annet innebærer mye knoting med NAV.

– Det er ikke enkelt å lete seg gjennom sidene til NAV eller skattekontoret. All kommunikasjon fra skolen til foreldre går via nettsiden, slik at jeg sliter med å få det med meg. Jeg må ha hjelp av fruen bare til å finne ukeplanen, sier Håvard.

Han forteller at det støtt og stadig kommer informasjon han ikke får med seg.

– Jeg forstår ordene når noen andre leser dem opp. Slike institusjoner bruker ofte også et kronglete språk, slik at det ikke alltid er like lett å forstå hva de vil frem til.

– Må finnes et alternativ

Håvard er frustrert over vanskeligheter med å komme gjennom til ulike personer og saksbehandlere på telefon, og skulle ønske det var lettere å fysisk besøke steder som banken og skattekontoret.

Nylig var han flere turer hos Skatteetaten for å ordne skattekortet, som krevde flere besøk.

– Jeg måtte komme og bestille time bare for å komme inn, for det er jo egentlig heldigitalisert. En gang jeg akkurat hadde klart å lære meg hvordan jeg skulle bruke nettbanken, endret de hele oppsettet. Da måtte jeg starte helt på nytt. Det tok meg nesten et halvt år før jeg ble noenlunde trygg igjen, forteller 41-åringen.

– Å ordne i nettbanken er ganske stressende. Jeg har fått litt hjelp til å finne ut hvor jeg skal gå for å betale regninger, slik at jeg hvert fall kan bidra til at familieøkonomien går rundt.

Håvard har ingen kontoer i sosiale medier, bortsett fra en Twitter-konto han ikke har brukt på flere år. Han har fått et apparat fra NAV som hjelper ham å huske ting.

– Det er bra at samfunnet digitaliseres for dem som klarer å benytte seg av det. Men jeg mener det må finnes en annen vei inn i systemet i tillegg, for sånne som meg som ikke klarer å bruke det like godt som andre. Det må finnes et alternativ til de digitaliserte løsningene. Å ha direkte kontakt med en person er meget verdifullt for folk i min situasjon.

– Må vurdere å tilpasse tilbudet

Generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge sier det først og fremst er en fordel for personer med dysleksi at samfunnet blir stadig mer digitalisert, ettersom det også åpner for bruk av lese- og skrivestøtteverktøy.

– For de som vokser opp i dag er lese- og skrivestøttende teknologi en naturlig del av hverdagen. Men for de som er litt eldre og ikke har et like naturlig forhold til digitale verktøy, kan nok dette være mer et hinder enn til hjelp, sier Solem til TV 2.

Hun tror det er viktig å ta innover seg at digitale ferdigheter må læres, og at det vil komme mer naturlig for noen enn for andre.

– Det er nok ikke kun et generasjonsspørsmål. Digitale ferdigheter er fortsatt forholdsvis nytt. Det tok tid fra lesing og skriving var noe alle skulle beherske til man oppdaget at noen hadde store utfordringer til tross for god opplæring, altså det vi nå kjenner som dysleksi, sier Solem.

Generalsekretæren sier det ikke er utenkelig at noen vil ha store utfordringer med et digitalt samfunn selv om de får opplæring.

– Det må samfunnet ta innover seg. Når offentlige instanser eller andre aktører velger å digitalisere kundebehandling til fordel for fysiske kontorer eller telefontjenester, bør de tenke over dette og vurdere hvordan de kan tilpasse tilbudet sitt til hele befolkningen, sier Solem.

– Handler om respekt

Pensjonistforbundet representerer en stor gruppe som ikke synes internett er så lett å håndtere, og holder kurs og foredrag om digital opplæring over hele landet. Deres oppfatning er at norske seniorer generelt er svært opptatt av å henge med på den teknologiske utviklingen.

– Digitaliseringen gir mange muligheter, også for eldre mennesker. Men vi må huske på at ikke alle behersker dette, og samfunnet må derfor sørge for gode og trygge overgangsordninger og alternativer, for å forhindre utenforskap, sier Pensjonistforbundets Jan Davidsen.

Leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.
Leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– De som ikke er digitale må ivaretas – det gjelder ikke bare eldre, men også andre utsatte grupper. Det er viktig å sette seg inn i brukernes situasjon før ikke-digitale tilbud legges ned.

Davidsen etterlyser at kommunene tar en større del av samfunnsansvaret for å gi de eldre nødvendig digital kompetanse, og ønsker seg en digital rådgiver i alle kommuner. Han understreker også at bankene må ta ansvaret for å ivareta sine eldre kunder, og ikke fjerne deres mulighet til å ta ansvar for egen økonomi.

– Vi mener det er diskriminerende å prise ikke-digitale tjenester høyt, slik at det blir en ekstra terskel for de som ikke behersker digitale løsninger. Gode, rimelige alternativer til digitale løsninger må tilbys så lenge det er behov for det, sier Davidsen.

Ifølge Pensjonistforbundet må politikere og offentlige instanser ta innover seg at det også er en del mørketall, ettersom mange eldre har pårørende som bruker digitale løsninger på deres vegne.

– God informasjon er viktig, slik at de eldre som ikke er digitale får fulgt like godt med som andre og ikke blir satt til side. Det handler om å vise respekt, sier Davidsen.

– Mange må tilrettelegge bedre

Statssekretær Paul Chaffey (H) i kommunal- og moderniseringsdepartementet sier det i dag er mulig å reservere seg mot at henvendelser fra stat og kommune skal komme digitalt.

– Jeg tror likevel at gode og brukervennlige digitale verktøy er bra for de fleste innbyggere. For eksempel kan gode selvbetjeningsløsninger sørge for at man slipper å reise til et offentlig kontor, sier Chaffey.

Han understreker at statlige virksomheter skal tilrettelegge digitale løsninger slik at mennesker med ulike forutsetninger kan bruke dem.

– Men det er fortsatt mange som må tilrettelegge sine tjenester bedre, slik at de blir enklere å bruke for alle typer brukere, sier Chaffey.

– Jeg har forståelse for at det kan være lange avstander til enkelte offentlige kontorer. Det er derfor vi ønsker at gode digitale tjenester skal utformes slik at de kan brukes av alle over hele landet. Mange kommuner og biblioteker har et tilbud om veiledning og opplæring innen digital kompetanse.