STORE KONSTRUKSJONER: Store konstruksjoner i sjøen er ikke. Maeslant-demningen som vises på bildet, verner Europas største havn i Rotterdam i Nederland.
STORE KONSTRUKSJONER: Store konstruksjoner i sjøen er ikke. Maeslant-demningen som vises på bildet, verner Europas største havn i Rotterdam i Nederland. Foto: AFP Photo/ANP Photo/Kina Rob Doolaard

foreslår å demme opp Nordsjøen:

– En ekstrem løsning på et ekstremt problem

Ved å demme opp hele Nordsjøen, kan man skåne over 20 millioner europeere for konsekvensene av økt vannstand, mener forskere.

Ifølge fjorårets rapport fra FNs klimapanel, kan havnivået stige med en hel meter de neste 80 årene, med mindre utslipp kuttes drastisk. Det kan få konsekvenser for 280 millioner mennesker som bor i lavtliggende kystområder, ifølge rapporten.

Ved å demme opp hele Nordsjøen, mener to forskere at 25 millioner europeere kan skånes for slike konsekvenser.

Det mener de er mulig ved å lage to gigantdemninger, der den ene kan gå 475 kilometer mellom Skottland og Norge, og den andre kan gå 160 kilometer mellom Frankrike og Sør-Vest-England. Det skriver blant annet The Guardian.

En oppfordring

Forskerne bak artikkelen som ble publiseret i «the American Journal of Meteorology» torsdag, understreker at demningen i hovedsak er en oppfordring til å gjøre noe med klimaendringene før det er for sent.

– Vi vil poengtere at dette ikke er en løsning, det er en slags advarsel. Dette er en ekstrem løsning på et ekstremt problem og vi må gjøre noe med klimaendringene før det går så langt, sier juniorprofessor Joakim Kjellsson ved GEOMAR-senteret for havforskning i Kiel til TV 2.

Joakim Kjellsson. Foto: GEOMAR
Joakim Kjellsson. Foto: GEOMAR

Han står bak artikkelen sammen med nederlenderen Sjoerds Groeskamp ved Royal Netherlands Institute for Sea Research.

Skulle flytte

Kjellsson forteller at ideen kom da Groeskamp skulle kjøpe seg hus i Nederland, og begynte å tenke på hvor han skulle bygge huset sitt for å unngå stigende havnivåer.

– Så begynte vi å tenke i disse banene. Man kan naturligvis bygge demninger lands kyststriper for å beskytte seg mot stigende havnivåer, men det kan man bare gjøre til en viss grad. Etter en tid må man tenke enda større, sier Kjellsson og fortsetter:

Slik ser forskerne for seg at demningen kan bygges, mellom Cornwall og Bretagne i Frankrike og mellom Vestlandet og Skottland.
Slik ser forskerne for seg at demningen kan bygges, mellom Cornwall og Bretagne i Frankrike og mellom Vestlandet og Skottland.

– Dermed fikk vi den rare ideen om å bygge en kjempedemning over Den engelske kanal og en fra Skottland til Norge. Slik kan man faktisk beskytte deler av 15 europeiske land.

Dette er noen av hovedfunnene fra rapporten til FNs klimapanel:

  • Havnivået stiger 3,66 millimeter per år. Det er 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990.
  • Verdens hav har allerede tapt 1–3 prosent av oksygenet i de øvre nivåene siden 1970. Havene vil miste mer ettersom oppvarmingen fortsetter.
  • Fra 2006 til 2015 har issmelting fra Grønland, Antarktis og verdens isbreer akselerert. Nå smelter 650 milliarder tonn is per år.
  • I de arktiske områdene er snødekket i juni måned mer enn halvert siden 1967, en nedgang på nesten 2,5 millioner kvadratkilometer.
  • I Arktis har havisen i september hatt en nedgang på nesten 13 prosent per tiår siden 1979. Årets nivå er det nest laveste som noen gang er registrert. Hvis utslippene fortsetter som i dag, vil det ved slutten av århundret være 10–35 prosents risiko hvert år for at havisen vil være fullstendig borte i september.
  • Sjødyrbestanden vil trolig minke med 15 prosent, og fiske ventes å avta med 21–24 prosent i løpet av dette århundret på grunn av klimaendringer.
  • For første gang sier det internasjonale klimapanelet at enkelte øystater sannsynligvis vil bli ubeboelige.

    Kilde: AP

Økt havnivå

Det knyttes stor usikkerhet til hvor mye havet vil stige som følge av utviklingen. Hvis menneskeheten greier å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader over førindustrielt nivå, slik Parisavtalen legger opp til, vil havnivået trolig stige med cirka 0,5 meter innen 2100, heter det i et rapportutkast som nyhetsbyrået AFP har fått tilgang til.

Hvis verden ikke greier å nå kuttmålene, vil havet sannsynligvis stige med bortimot 1 meter. Det er nok til å forårsake store ødeleggelser i kystnære millionbyer, i tillegg til at mange øystater vil bli ubeboelige.

Professor Leif Lia og førsteamanuensis Kaspar Vereide ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU sier til TV 2 at ideen om demninger i Nordsjøen kan være mulig å gjennomføre dersom de riktige ressursene legges på bordet.

– Det er spennende med slike ideer som går helt utenfor de mer «hverdagslige» tiltakene som diskuteres til vanlig. Det er viktig å vise slike ideer respekt, for av og til kommer det noe smart ut av det, enda så urealistisk det kan høres ut, sier de.

De forteller at innramming av Nordsjøen ikke er noe de selv har tenkt på tidligere, men forteller at elementer av slike tanker er vurdert for fjorder og liknende.

– For eksempel har Nederland hatt suksess med sine diker (30 kilometer), Russland sperrer av hele Finskebukten utenfor St. Petersburg om nødvendig (33 kilometer) og italienerne strever ennå av ymse årsaker med å få fullført sitt verk utenfor Venezia. Selvsagt på mye grunnere vann, sier de.

Viser til Nederland

Også Hannah Cloke, professor i hydrologi ved University of Reading mener at demningen ser ut til å være gjennomførbar.

– Hvis du ser hundrevis av år tilbake, har vi gjort noen betydelige endringer på landskapet vårt, og Nederland er et eksempel på det. Vi kan, som mennesker, gjøre utrolige ting, sier hun til The Guardian.

Store deler av Nederland ligger under havnivå, noe som er løst ved hjelp av demninger som holder vannet ute.

Cloke understreker at det er en god ting å tenke utenfor boksen, men at en gigantdemning ikke nødvendigvis er den beste bruken av penger.

– Kanskje vi burde fokusere på å gjøre befolkninger motstandsdyktige mot flom på andre måter, og tenke på hva vi kan gjøre for å hindre klimaet fra å bli enda verre – investere i å holde oss selv trygge i et lengre tidsperspektiv, sier hun.

Store endringer

Leif Lia og Kaspar Vereide sier at forslaget om å ramme inn Nordsjøen er hinsides utenfor kjent skala.

– Kryssing av Norskerenna med et dyp på over 300 meter og fundamentering av enorme konstruksjonselementer på gjørmebunn, vil være de største tekniske utfordringene. Likevel kan dette tenkes å bli teknisk gjennomførbart dersom helt hinsides store ressurser legges på bordet, sier de.

Dybden i Nordsjøen mellom Frankrike og England overstiger sjelden 100 meter, mens mellom Skotland og Norge er det en gjennomsnittlig dybde på 127 meter. Det dypeste punktet er i overkant av 320 meter utenfor kysten av Norge.

– Vi er i stand til å bygge faste plattformer på dybder som overstiger 500 meter, så en slik demning virker gjennomførbart, sier Groeskamp til The Guardian.

Kan få positiv effekt

Lia og Vareide sier at det også kan komme andre positive effekter av en slik oppdemming.

– Positivt sett kunne det også åpne for annen infrastruktur mellom ytterpunktene, for eksempel vei/jernbane, vannledninger og andre ledninger mellom landene, sier de og fortsetter:

– De økologiske og vannrelaterte utfordringene er det kanskje verre å løse, da innrammingen vil endre havstrømmene i Nordsjøen totalt. Med andre ord vil Golfstrømmen bli forvist til ute i Atlanterhavet og alt ferskvannet som kommer fra elvene vil endre økologi, klima og annet miljø totalt innenfor bassenget.

Til tross for dette mener de at ideer som denne bør få sin plass.

– La disse ideene utvikle seg videre, dersom vi snakker om hele eksistensen til lavtliggende områder i Nord-Europa, ligger det mye i potten. Det er viktig at noen arbeider med løsninger utover det å ha en ekstra pumpe i kjelleren, sier de.

Sjoerd Groeskamp. Foto: NIOZ
Sjoerd Groeskamp. Foto: NIOZ

Kostnader

FNs klimarapport konkluderte i fjor med at bygging av diker og forsvarsverk mot økende havnivå kan komme til å koste flere tusen milliarder kroner i løpet av de kommende 80 årene.

Groeskamp og Kjelsson beregner at kostnaden av å bygge gigantdemningen som lukker Nordsjøen inne, vil ligge mellom 250 milliarder euro og 500 milliarder euro. Noe som er lite med tanke på det samlede bruttonasjonalproduktet til alle landene som ville blitt beskyttet.

Forskerne har sett på de største demningene i verden og brukt dem som utgangspunkt for kostnadsberegninger.

– Da kom vi frem til at kostnaden bare kommer på rundt noen 0,1 prosent av det samlede bruttonasjonalproduktet fra disse 15 landene, dersom de går sammen om å betale, sier Kjellsson.

Han sier at det ville blitt dyrere dersom hvert land hadde bygget sin egen mur langs kysten. I tillegg ville en gigantdemning latt mennesker fortsette å bo der de bor i dag.

– Alternativet er at titalls millioner mennesker må flytte på seg, eller at man forstyrrer kyststrekninger ved å bygge lange demninger langs dem, sier han.