Her er det som skal ha vært en ulvehvalp i Mangen-flokken.. Den ser underlig ut og er hvitflekkete.
Her er det som skal ha vært en ulvehvalp i Mangen-flokken.. Den ser underlig ut og er hvitflekkete.

ROVDATA:

– Nei, norske ulver er ikke hybrider eller fra fransk dyrepark

Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, avviser opplysninger om at ulver er innblandet med hund og at noen kommer fra en fransk dyrepark. Men kan ikke utelukke at ulver er ulovlig satt ut i naturen.

– Nei, ulv i Norge stammer ikke fra en dyrepark i Paris, sier genetiker Øystein Flagstad i Rovdata.

Han viser til nye DNA-undersøkelser. Det er heller ingenting som tilsier at det er hybrider, blandinger av ulv og hund i norsk natur, i følge genetikeren.

Han har tidligere uttalt at det merkelige utseende på enkelte ulver i Norge, TV 2 har dokumentert, kan skyldes innavl.

Mot-undersøkelse

Rovdata har analysert prøver fra åtte ulver som Småbrukerlaget i Telemark publiserte oppsiktsvekkende DNA-opplysninger om før jul.

Gjennom en dugnad samlet de inn blod og møkkprøver av åtte ulver i Norge. De ble sendt til DNA-instituttet ForGen i Tyskland.

– Noen ulver mistenkes å være hybrider, fordi de har mye molosserhund i seg. Tre ulver som er analysert har latvisk opprinnelse. Og DNA-analysene viser at ulv i Slettåsflokken kan stamme fra en dyrepark i Paris, sa Regina Brajkovic i småbrukerlaget til TV 2.

Hun understreket at det var behov for flere analyser for å få sikre svar. Brajkovic vil ikke kommentere undersøkelsene NINA har gjort.

Rovdata mener resultatene småbrukerlaget har fått ikke stemmer, og viser til at ForGen, har uttalt at de har brukt såkalt mitokondrie-DNA. Altså DNA som nedarves fra mor til datter så man kan følge slektskapet bakover i tid, f.eks fra mor til bestemor osv.

– Ikke noe nytt

– ForGen oppgir at de fant flere ulike mitokondrievarianter blant de åtte ulvene. Vi har analysert mitokondrie-DNA fra de samme ulvene. Resultatene viser at det ikke er noe grunnlag for å si noe nytt om opphavet til ulvene i Skandinavia. Som forventet fant vi at alle de sju skandinaviskfødte ulvene i materialet har samme mitokondrievariant som den første ynglende tispa i Skandinavia i 1983. Den åttende ulven var en immigrant som også hadde den samme varianten. Tyskerne på sin side rapporterer om flere ulike varianter, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

Øystein Flagstad i Rovdata kritiserer undersøkelsene til Småbrukerlaget.
Øystein Flagstad i Rovdata kritiserer undersøkelsene til Småbrukerlaget.

Han opplyser at resultatene fra Rovdata er i tråd med tidligere forskning på den skandinaviske ulvebestanden.

– Tidlig på 2000-tallet brukte man mitokondrie-DNA for nettopp å si noe om morslinjene i bestanden, og man fant at hele bestanden har samme mitokondrievariant. Den er også svært vanlig i Finland, Russland og Baltikum. og var også den dominerende mitokondrievarianten i den historiske skandinaviske bestanden.

Norske ulver fra Baltikum?

– Betyr dette at norske ulver kan ha sitt opphav i Baltikum, slik genprøvene fra ForGen tyder på?

– Ja. Men en slik enkel mitokondrieanalyse er lite egnet til alene å si noe om opphav, den peker kun på mulige geografiske opprinnelser. Som i dette tilfelle kan være Baltikum, Finland, Russland eller den historiske Skandinaviske bestanden, som alle deler den samme mitokondrievarianten.

– Hvorfor har ikke myndighetene orientert om dette tidligere?

––Jeg regner med at myndighetene, akkurat som Rovdata, forholder seg til forskningen som er gjort på feltet, forskning som totalt sett tyder på finskrussisk opphav

– Utelukker NINA-undersøkelsen at ulver kan ha blitt ulovlig utsatt, slik bygdefolk hevder?

–Nei, DNA-analyser alene kan vanskelig utelukke utsetting. Derimot viser NINAs resultater at ForGens analyser inneholder feil og det vil vi ta et oppgjør med. De rapporterer om flere mitokondrievarianter, når det bare finnes en variant blant disse ulvene.

– Men dere kan ikke utelukke at ulvene opprinnelig kan stamme fra Latvia?

– Nei, men som sagt: Denne analysen alene kan ikke utelukke en opprinnelse verken i Baltikum, Finland, Russland eller historisk Skandinavisk bestand.

– Kan ulver i Skandinavia stamme fra dyreparker? De har jo tidligere importert viltfangede ulvehvalper.

–Vi ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om opphav, men fra et generelt ståsted bør man må se på dokumentasjonen som foreligger. Vi har god dokumentasjon på at ulv vandrer inn fra Finland og Russland til Nord-Skandinavia. Og at noen av disse har tatt seg hele veien ned til den ynglende delen av bestanden. DNA-analyser alene kan ikke utelukke dyreparkopprinnelse fra de samme områdene. Men når vi kjenner ulvens vandringskapasitet synes jeg personlig det blir litt søkt å diskutere utsettingsteorier. Dette vil uansett helt sikkert bli avklart i den uavhengige undersøkelsen NTNU nå er i gang med, sier Flagstad og fortsetter:

Dette er en streifulv, fotografert i Kynna-reviret i Finnskogen. Foto: Trond Burud
Dette er en streifulv, fotografert i Kynna-reviret i Finnskogen. Foto: Trond Burud

Kritiserer DNA-institutt

– Siden den samme mitokondrievarianten er utbredt over store geografiske områder i Nord-Europa, kan den ikke alene brukes til å si noe om opphavet til skandinaviske ulver. For selv om den finnes i Skandinavia og eventuelt i en dyrepark i Paris, så betyr ikke det at skandinavisk ulv stammer fra dyreparken. Det betyr bare at de begge deler en mange tusen år gammel mitokondrievariant, sammen med mange andre ulver i Nord-Europa.

Genetikeren stiller seg kritiske til laboratoriet ForGen som har utført undersøkelsene for småbrukerlaget.

– Det er ikke første gang det er kontroverser rundt ulveprøver analysert hos ForGen. De har tidligere kjørt analyser av tyske, franske og sveitsiske ulver, og i alle tilfeller formidles den samme historien, at ulvene har betydelige innslag av hund i sine slektslinjer. Tyske og franske forskningslaboratorier har gått i rette med disse resultatene og påvist en betydelig feilprosent fra ForGens analyser, framholder forskeren.

Siden samtlige skandinaviske ulver har den samme mitokondrievarianten, er slike DNA-analyser naturlig nok ikke en prioritert oppgave i det daglige overvåkingsarbeidet av ulv i Norge, opplyser Rovdata. De anvender i stedet en analysemetode som henter fram DNA-profiler for hvert individ, skriver Rovdata.

– Vi har kontroll

– Vi har likevel kontroll på opprinnelsen til ulvene, fordi alle resultater relateres til et komplett slektstre for bestanden. Sånn sett vil vi umiddelbart oppdage om det har kommet til nye immigranter eller endog hybrider mellom ulv og hund. Årsaken er at disse har andre varianter på de genetiske markørene som anvendes. Det ble ikke funnet hybrider i noen av de åtte prøvene, forteller Flagstad.

Rovdata stiller seg også kritisk til metodene småbrukerlaget har brukt for innsamling av DNA-materiale. Og mener det knytter seg usikkerhet både til hvilke ulver prøvene kommer fra og til om de kan være forurenset.

Tidligere forskning på de skandinaviske ulvenes opprinnelse har benyttet seg av et bredt utvalg av metoder, i følge NINA.

– Samlet peker disse analysene på at hele den skandinaviske ulvebestanden kan føres tilbake til fem ubeslektede ulver av finskrussisk opphav, sier Flagestad

Avventer ny granskning av ulvenes opphav

Stortinget påla regjeringen for over tre år siden, at det skulle gjøres en uavhengig DNA-granskning av ulvenes opphav. Men den er ennå ikke ferdig. Oppdraget er gitt til NTNU, men det kan et år eller to før det kommer resultater.

– Hvorfor bruker dere tid og statlige midler på å undersøke dette sålenge det skal gjøres en uavhengig undersøkelse?

– Godt spørsmål. Dette er ikke noe vi skal prioritere. Men det er vår oppgave å påpeke feil når det legges fram analyser. Dette er ikke noe innlegg i opphavsdebatten. Vi blander oss ikke inn i NTNUs analyser, sier Flagstad.

– Hvor mye penger har dere brukt?

Noen tusenlapper. Selve analysene er relativt enkelt. Men vi har brukt mye ressurser på mange henvendelser vi har fått om denne saken, etter at ForGen la fram sine resultater, slutter Flagstad..