Barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) må nå velge om Norge skal fortsette å protestere mot Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) må nå velge om Norge skal fortsette å protestere mot Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Ropstads EMD-dilemma:

Må ta beslutning som kan skape ny barnevernstrid

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) må om kort tid beslutte om Norge skal godkjenne eller anke de siste tre dommene mot Norge for brudd på menneskerettighetene i barnevernsaker.

Kjell Ingolf Ropstad er etter det TV 2 erfarer under sterkt press, og det er ventet bråk uansett hva han velger.

Dersom han anker dommene fra Menneskerettsdomstolen (EMD), vil foreldrene som har fått medhold føle seg dolket i ryggen. Godkjenner han dommene, får han trolig både barnevernet og regjeringsadvokaten på nakken.

Norge dømt fire ganger på rad

Norge ble i høst dømt i EMDs storkammer for brudd på menneskerettene til Trude Lobben og sønnen, da han ble tvangsadoptert. Den saken kan ikke ankes.

Men i etterkant er det kommet ytterligere tre dommer mot Norge for krenkelser av retten til familieliv. Blant annet fordi det er gitt for lite samvær etter omsorgsovertakelser, og for brudd på menneskerettighetene i en tvangsadopsjonsak.

Ropstad er svært sparsommelig med kommentarer før han tar valget om Norge skal anmode om Storkammerbehandling av de tre siste sakene.

– Vi går nå nøye gjennom dommene i nært samarbeid med regjeringsadvokaten. Det er ennå ikke fattet beslutning om Norge skal be om fornyet behandling, skriver barneminister Kjell Ingolf Ropstad til TV 2.

Ken Joar Olsen og samboerens rett til familieliv ble krenket. Deres sak er en av de som kan bli forsøkt anket til Storkammeret. Foto: Privat
Ken Joar Olsen og samboerens rett til familieliv ble krenket. Deres sak er en av de som kan bli forsøkt anket til Storkammeret. Foto: Privat

Han har ikke tid til å avvente beslutningen i Høyesterett, som kan endre norsk barnevernspraksis. For avgjørelsen om anke til EMDs storkammer må tas innen 27. februar.

TV 2 har spurt barneministeren om vurderingen av anke er grunnen til at han ikke vil beklage overfor foreldre og barn som er krenket.

Men han vil ikke svare på spørsmålet.

Advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten er her i Høyesterett som behandler tre barnevernsaker opp mot dommene mot Norge i EMD. Foto: Olav Wold
Advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten er her i Høyesterett som behandler tre barnevernsaker opp mot dommene mot Norge i EMD. Foto: Olav Wold

Advokat Marius Emberland hos regjeringsadvokaten avviser at de har rådet Ropstad til ikke å si unnskyld.

– Vi gir ikke opplysninger om hvilke råd vi gir regjeringen. Men vi gir ikke råd om den type ting til statsråden, sier han.

Norske saker står i kø

Emberland vil ikke kommentere om han har diskutert ankespørsmålet med Ropstad.

Men han fortsetter å benekte menneskerettsbrudd i Norges tilsvar til Menneskerettsdomstolen.

Til tross for fire dommer på rad siden i høst, har Norge nylig nektet for menneskerettsbrudd i 12 av de 27 sakene som står i kø for behandling i Strasbourg.

– Er det regjeringen og Kjell Ingolf Ropstad som har bestemt dette?

– Våre klienter er våre oppdragsgivere. Det er det jeg kan si om det.

– Og det betyr regjeringen?

– Vi som jobber hos regjeringsadvokaten har regjeringen som klient, ja.

Trude Lobbens sønn ble tvangsadoptert i strid med menneskerettene. Her er hun sammen med Ruth Ensby. Bestemoren til en gutt som er tvangsadoptert. Denne saken har Norge benektet krenkelser i sitt tilsvar. Foto: Olav Wold
Trude Lobbens sønn ble tvangsadoptert i strid med menneskerettene. Her er hun sammen med Ruth Ensby. Bestemoren til en gutt som er tvangsadoptert. Denne saken har Norge benektet krenkelser i sitt tilsvar. Foto: Olav Wold

Ropstad vil ikke svare på om han har klarert tilsvarene til Menneskerettsdomstolen.

Men innholdet i dem tyder på at Regjeringsadvokaten er sterkt uenig i dommene mot Norge for krenkelser av retten til famileliv.

Stor uenighet

De 12 tilsvarene til EMD er sendt til tross for at eksperter har uttalt at dommene mot Norge må føre til endringer i barnevernet og rettspraksis. De mener blant annet at det må satses sterkere på tilbakeføring etter omsorgsovertakelser, og at det må gis mer samvær for at Norge ikke skal opptre i strid med menneskerettighetene.

I tilsvarene fra Regjeringsadvokaten avvises det at Norge bryter menneskerettighetene. Og det stilles spørsmål om hensynet til foreldrenes rettigheter veies for sterkt i barnevernsakene. Regjeringsadvokaten avviser at dette kan tolkes som et angrep på den internasjonale domstolen.

– Men dere ber EMD klargjøre sin posisjon i forhold til hva som er barnets beste?

– Det er helt legitimt å be EMD om å klargjøre det. Ut fra at EMD ikke har en enhetlig tilnærming til slike spørsmål hele tiden.

Nå er det opp til Kjell Ingolf Ropstad å ta valget om Norge skal fortsette å protestere mot domstolen i Strasbourg, eller erkjenne at barnevernet og rettssystemet har opptrådt i strid med menneskerettene.

– Jeg har stor forståelse for at disse sakene har vært krevende for de biologiske foreldrene, skriver statsråden til TV 2.