Mener Norge ikke er beredt på kriser: – Det kan bli en katastrofe

KRISEHÅNDTERING: Kjell Rune Olsen har vært gjennom flere kriser.
KRISEHÅNDTERING: Kjell Rune Olsen har vært gjennom flere kriser. En av konsekvensene av en flom i 2017, var at riksveien gjennom kommunen ble satt to meter under vann. Foto: Vilde Brandtzæg Clausen/TV 2/Marndal kommune.
Tidligere rådmann Kjell Rune Olsen har vært gjennom flere naturkatastrofer i egen kommune. Han mener Norge ikke er rustet for å takle været som kommer.

Tidligere Marnadal kommune har samlet krisestab minst fem ganger de siste tre årene.

Skogbrukskommunen har opplevd vann som står to meter over riksveien, enorme skogbranner og en åtte dager lang isolasjon da kommunen snødde ned i januar 2018.

Rådmann fra 2016 til 2019, Kjell Rune Olsen, har derfor en bred erfaring med trusselen mange kommuner nå kan stå overfor med mer ekstremvær.

– Det er ikke noe styrt system som får etater sammen, og fordeler ansvar i den gitte situasjonen. Nå vil slike hendelser inntreffe både hyppigere og på en annen måte enn før, og det kan bli en katastrofe, sier Olsen til TV 2.

Olsen, som nå er næringssjef i Lindesnes kommune etter kommunesammenslåingen, er kritisk til det han opplever som et manglende sentralt system som kan ta vare på befolkningen om en naturkatastrofe inntreffer.

– Fullstendig avskåret

Da en elv rant over i 2017 var det en varslet skandale. Første varsel kom på en torsdag, og nedbør gjorde at vannet steg raskt.

– Vi ser og varsler om en situasjon som kan eskalere. Og samtidig er det ingen som gjør noe, forteller han.

I løpet av de neste dagene kom det flere varsler. Natt til mandag var flommen et faktum, og det ble igangsatt fullt beredskap.

– Når vannet tiltar så voldsomt og så fort, så har man litt tid på seg før det verste inntreffer. Man kan for eksempel evakuere befolkningen i utsatte områder. Istedenfor så sitter man og venter på at hendelsen inntreffer, sier han.

Han hevder at han fikk liten respons da han forsøkte å sette i gang tiltak før elven flommet over.

– Vi ble fullstendig avskåret fra omverden. Kommunen har et ansvar for å sikre sivilbefolkningen når det skjer en sånn hendelse, men det er lettere å få oppmerksomhet om nødetatene ser en brann eller en ulykke, forteller han.

UNDER VANN: En av konsekvensene av flommen var at riksveien gjennom kommunen ble satt to meter under vann. Foto: Marnadal kommune
UNDER VANN: En av konsekvensene av flommen var at riksveien gjennom kommunen ble satt to meter under vann. Foto: Marnadal kommune

Åtte dager uten strøm

Da kommunen ble truffet av kraftig nedbør i form av snø januar 2018, mistet de omtrent 2000 innbyggerne både strøm og kommunikasjon.

Olsen sier de følte seg som en øy midt i Innlandet.

– Denne hendelsen var på mange måter verre enn da kommunen ble oversvømt. Det var master som datt ned og sørget for at vi mistet både kommunikasjon og strøm. Jeg hadde ansvaret for 2000 personer jeg ikke ante om hadde det bra, forteller han.

STRØMBRUDD: Greiner fra et tre har falt over strømledningene i Marnadal kommune.
STRØMBRUDD: Greiner fra et tre har falt over strømledningene i Marnadal kommune. Foto: Tor Erik Schrøder /NTB Scanpix

De fikk ingen konkret oversikt over hvor mange som manglet strøm eller mobildekning, og kommunen måtte spørre elevene ved skolen for å danne seg en viss oversikt.

Vanskelig å samle

Han mener nødetatene raskt kommer på plass dersom en alvorlig hendelse har funnet sted, men at det er vanskelig å samle noen som kan gjøre en vurdering av en kommende hendelse.

– Det er viktig å kunne samle en gruppe mennesker i startfasen, for å se på hva som er det verste som kan skje, og å vurdere om situasjonen har potensiale til å bli livsfarlig, sier han og fortsetter:

– Da kan man treffe tiltak før det er for sent, og hindre at noe skjer. Istedenfor å vente på at noe skal skje.

Han mener kriseberedskapen er flinke til å samarbeide når man forbereder seg til teoretiske hendelser som kan skje, men at man ikke samles før hendelsen faktisk inntreffer.

– Disse hendelsene har dokumentert at det er nødvendig med tiltak når man ser en katastrofe er i ferd med å komme, sier han, og legger til at han har full tro på at de ville fått hjelp om en ulykke inntraff.

MARNADAL: Veien inn til kommunen i 2018.
MARNADAL: Veien inn til kommunen i 2018. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix

– En katastrofe

Et av de største problemene han opplevde var mangelen på et kommunikasjonssystem som fungerte da strømmen var borte.

– Vi har ingen varslingssystem som gjør at vi kan gå ut og sende en beskjed til beboerne, forteller den tidligere rådmannen.

– Verken brannvesen, redningsmannskap eller leger hadde kommunikasjonsmulighet. Nødnettet fungerer bare noen timer på batteri dersom strømmen går, og det er et stort problem.

Han frykter at dette kan skje igjen, og at det i tiden som kommer vil ramme flere kommuner når det er varslet mer ekstremvær over store deler av landet.

– Det er fjernet trær for å forhindre at de detter ned over mastene, men vi må ha permanent tilgang på nødnettet. Det er altfor sårbart, og egentlig en katastrofe, sier han.

Den tidligere rådmannen forteller at flere ting er endret siden kommunen opplevde de ulike krisesituasjonene. Likevel synes han ikke problemet er løst.

– Det er fremdeles ikke noe krav om kompetanse i kriseledelse. Det er heller ikke noe styrt system som får etater sammen og som fordeler ansvar i den gitte situasjonen, forteller han.

– Opp til kommunen

Elisabeth Longva er avdelingsdirektør for samordning og beredskap i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Hun forteller at kommunal beredskapsplikt stiller krav til kommunens egen opplæring og forståelse for krisesituasjonen, blant annet gjennom øvelser.

– Det er opp til kommunen å bestemme hva de har behov for når det skjer en slik hendelse. Dette er ut i fra kommunens eget behov, og kommunene er veldig varierte. Derfor stilles det ikke et nasjonalt krav til kompetanse i kriseledelsen, sier Longva.

Sivilbeskyttelsesloven stiller krav til kommunens kriseledelse, og at kommunen skal samordne beredskap.

– Jeg tenker at kommunen har et selvstendig ansvar for å forberede seg til ulike typer hendelser, også ekstremvær, sier hun.

En plan B

Hun legger til at kommunen har et særlig ansvar for å sørge for at krisehåndteringen er god nok.

– Også tror jeg at for å få til en godt samordnet krisehåndtering, så er arbeidet du gjør før krisen inntreffer kjempeviktig. Da må du ha en felles risikoforståelse med kunnskapsgrunnlag, du må ha øvd, og ha lært av øvelsene, sier hun.

Avdelingsdirektøren forteller i tillegg at de kontinuerlig jobber for å bedre robustheten i nødnettet. Men at det er godt beredskapsarbeid å ha en plan B.

– Basestasjonene har fra 8 til 72 timer reservestrøm, og vi jobber jevnt og trutt med å forbedre denne kapasiteten. Det er viktig for kommunene å spørre seg selv hva man skal gjøre dersom nødnettet svikter, sier Longva.

– En annen samordning

Kjell Rune Olsen mener at den nye klimasituasjonen påkaller en helt annen samordning når alvorlige hendelser er i ferd med å skje, spesielt i den tidlige fasen når man ikke har full kontroll over potensialet.

– Det som nå er endret, er at når tørke, snø, vann, vind og andre uforutsette hendelser inntreffer, så har vi nye utfordringer vi må takle samlet. Muligens i en regional utstrekning hvor det blir snakk om prioriteringer av ressurser, sier Olsen.

Han mener det ikke er konstruktivt å vise til at det er kommunen som har ansvar.

–Vi vet vi har ansvar, og vi tar ansvar. Vi klarer stort sett å håndtere situasjoner. Men jeg mener fremdeles kompetansen lokalt, regionalt og muligens også nasjonalt, er for dårlig, sier han og legger til:

– Når de nye klimarelaterte situasjonene inntreffer har vi behov for en annen samordning av måten å takle situasjonen på. Været endrer seg til det ekstreme, og jeg ønsker et felles initiativ for samordning i innledende faser, kanskje regionalt koordinert. Ved en potent skogbrann i en ekstrem tørkesituasjon vil det være helt avgjørende med prioriteringer, og det kan ikke hver enkelt kommune være ansvarlig for.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook