LA FREM TRUSSELVURDERING: PST-sjef Hans Sverre Sjøvold presenterte den ferske trusselvurderingen tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
LA FREM TRUSSELVURDERING: PST-sjef Hans Sverre Sjøvold presenterte den ferske trusselvurderingen tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

PST advarer om spionasje mot regjering, Storting og forsvaret

PST er bekymret for fremmede staters etterretningsvirksomhet. Sikkerhetstjenesten mener russisk, kinesisk og iransk etterretning har mest skadepotensiale for Norge.

Tre områder er spesielt utsatt for alvorlige trusler, heter det i PSTs trusselvurdering for 2020. De mest alvorlige truslene er:

  • Spionasje mot regjeringen, Stortinget og forsvaret
  • Digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur
  • Terrorangrep utført av enkeltpersoner motivert av høyreekstrem eller ekstrem islamistisk ideologi

PST peker på at et digitalisert samfunn fører til økt sårbarhet og åpner for spionasje, manipulasjon og sabotasje.

Tre land peker seg ut

– Stadig mer av trusselaktiviteten rettet mot grunnleggende nasjonale interesser foregår i det digitale rom. Dette er en utvikling som påvirker trusselbildet på alle PSTs ansvarsområder, heter det i rapporten.

PST forventer at norske myndigheter, næringsliv, forsvar og beredskap samt forskningsmiljøer vil bli utsatt for aktivitet fra utenlandske etterretningstjenester i 2020. Russisk, kinesisk og iransk etterretningsvirksomhet utgjør den største trusselen.

– Vi ønsker å synliggjøre at fremmede stater utgjør en utfordring og i enkelte situasjoner en potensiell trussel mot norske nasjonale sikkerhetsinteresser, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold under presentasjonen av rapporten.

Trusselen vurderes like stor som i 2019.

Forsøker å verve nordmenn

Hanne Blomberg, leder for kontraetterretning i PST, levnet ingen tvil om at utenlandske agenter opererer i Norge.

– Flere lands tjenester har stasjonert etterretningsoffiserer her i Norge, blant annet under dekke av å være diplomater. Oppdraget deres er å verve nordmenn som har tilgang til interessant informasjon eller å komme i kontakt med personer som de kan påvirke, sa Blomberg under presentasjonen.

De personene som er mål for disse operasjonene, trenger ikke nødvendigvis å jobbe med nasjonal politikk, i et departement eller i et stort børsnotert selskap.

– For også i norske kommuner, i små styrerom og i små virksomheter tas det avgjørelser som kan påvirke andre stater. Også personer i disse virksomhetene vil i det kommende året bli utsatt for vervingsforsøk, sa Blomberg.

«Mulig» terrorhandling

De største terrortruslene mot Norge er ekstrem islamisme og høyreekstremisme. Ifølge PST er det mulig at personer i begge miljøer vil forsøke å utføre terrorhandlinger mot Norge i det kommende året.

Det vurderes som like sannsynlig at en terrorhandling vil utføres av høyreekstremister som av ekstreme islamister.

Trusselen fra de høyreekstreme kommer først og fremst fra enkeltpersoner og ikke fra grupper. Et eventuelt terrorangrep vil sannsynligvis rettes mot samlingssteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrere.

«Målet med en slik handling vil være å drepe og skade flest mulig», heter det i trusselvurderingen.

Det er trusselen fra høyreekstreme som ifølge PST har endret seg mest det siste året. Høyreekstremisme har hatt en negativ utvikling, og antallet høyreekstreme terrorangrep har økt markant internasjonalt.

– Den negative utviklingen har foreløpig resultert i det tragiske terrorangrepet i Bærum, der terroristens adoptivsøster ble drept og en moské ble angrepet, konstaterte Arne Christian Haugstøyl i PST.

Når det gjelder ekstrem islamisme, påpeker sikkerhetstjenesten at antall terrorangrep begått av ekstreme islamister har gått dramatisk ned sammenlignet med toppåret 2017.

PST forventer at et eventuelt angrep fra en slik gruppering vil bli utført av én til to personer og at angrepet kan bli rettet mot både et symbolmål, som politiet, og et generelt mål, som et folkerikt sted med lav sikring.

Må regne med hat

Også medlemmer av kongehuset, regjeringen, stortingsrepresentanter og Høyesterett må regne med å bli utsatt for hatefulle, sjikanerende og truende hendelser i året som kommer. Ytringer som fremmer hat og vold mot myndighetspersoner bekymrer PST.

«Myndighetshat, sjikane, personlig uthenging og truende ytringer mot enkeltpersoner på sosiale medier er blitt dagligdags», konstaterer PST.

I fjor vurderte PST at den største terrortrusselen mot Norge er ekstreme islamister. På sikt var sikkerhetstjenesten mest bekymret for trusselen fra fremmede makter.

Spesielt to land ble trukket fram i denne sammenhengen: Russland og Kina. Ifølge PST driver enkelte fremmede staters etterretningstjenester med kartlegging av Norges infrastruktur, forsvar og beredskapsevne.

Negativ utvikling

I desember 2019 skrev PST at trusselen fra høyreekstreme i Norge utviklet seg i negativ retning i 2019.

– PST vurderer det som mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et høyreekstremt terrorangrep i Norge i 2020. Antallet personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, har også økt, skrev sikkerhetstjenesten i en pressemelding.