Tror russisk etterretning avlyttet telefoner

I RETTEN: Atle Berge i Ølen Betong Gruppen har gått til søksmål mot staten.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
I RETTEN: Atle Berge i Ølen Betong Gruppen har gått til søksmål mot staten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Terje Pedersen
OSLO TINGRETT (TV 2): – Det må gå en grense for hvordan norsk etterretning kan gå frem, mener advokaten til betong-grunder Atle Berge, som har gått til sak mot staten.

I den svært spesielle saken som begynte i Oslo tingrett i dag, har Ølen Betong Gruppen saksøkt Norges hemmelige tjenester.

Tvistesaken gjelder erstatning som følge av rekrutteringsforsøk fra E-tjenesten og PST.

– Vi fikk det til i Murmansk, men så kom tjenestemennene og satte krokfot på aktiviteten vår, sier betong-grunder og administrerende direktør i Ølen Betong, Atle Berge, til TV 2.

Bakgrunnen for saken er at Berge og en av hans ansatte på selskapets fabrikk i Murmansk i Russland, en rekke ganger ble oppsøkt av representanter for de norske hemmelige tjenestene.

Gigantkrav

I 2015 og 2016 ble Berge og hans kollega, betongarbeider Kurt Stø, brutalt pågrepet og avhørt i Murmansk, av den russiske sikkerhetstjenesten FSB.

De russiske agentene skal ha forsøkt å tvinge nordmennene til å innrømme at de var blitt vervet som norske spioner. Dette stemte ikke, sier Berge. Begge hadde nektet å bli informanter for norsk etterretning.

Men russerne visste at møtene hadde funnet sted, og truet ifølge Berge nordmennene med pistol og «giftsprøyte» hvis de ikke tilsto.

Saken endte med at både Berge og kollegaen Kurt Stø ble utvist fra Russland, og med det glapp en gigantkontrakt om leveranse av betong til et russisk offshore-prosjekt.

ADVOKAT: Advokat Per Magne Ristvedt i forbindelse med Ølen-saken.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
ADVOKAT: Advokat Per Magne Ristvedt i forbindelse med Ølen-saken. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nå krever Ølen Betong minst 140 millioner kroner i erstatning fra staten.

– Det må gå en grense for hvordan norsk etterretningstjeneste kan gå frem, sa prosessfullmektig Per Ristvedt under sitt innledningforedrag mandag.

Motparten, ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, bestrider at det er en sammenheng mellom kontakten, innreiseforbudet og tapet som kreves dekket.

Avlyttet telefoner

I retten mandag slo advokat Ristvedt fast at russiske myndigheter følger svært godt med på nordmenn som driver virksomhet i Murmansk.

– Det kan ikke utelukkes at Berges telefon var avlyttet, sa Ristvedt.

Dette kan i så fall forklare hvordan russisk etterretning visste at E-tjenesten hadde hatt møter med Berge og hans sønn i 2012 og 2013.

Etterretningstjenesten ringte nemlig Berge før de kom til Ølen, der selskapet har sitt hovedkontor. Dette var den samme telefonen Berge brukte under sine opphold i Murmansk, og illustrerer det saksøker kaller «uprofesjonell og lite diskret» oppførsel fra de hemmelige tjenesters side.

Berges ansatte Kurt Stø ble før pågripelsen i Murmansk kontaktet en rekke ganger av Politiets sikkerhetstjeneste. Også her foregikk noe av kontakten per telefon, mens Stø oppholdt seg i Russland.

Sammenheng med Frode Berg

Ølen Betong kommer de neste dagene til å føre en rekke vitner for å bevise hvordan det ene førte til det andre, blant dem spiondømte Frode Berg.

Berg-saken har nemlig en indirekte sammenheng med Atle Berges problemer, sa advokat Per Ristvedt under innledningsforedraget.

Frode Berg har innrømmet at han fungerte som kurer for E-tjenesten mellom 2015 og 2017. For dette ble han pågrepet og senere dømt til 14 år fengsel i Russland i 2019.

– Frode Berg var i full operasjonsmodus på den tiden Berge og Stø ble pågrepet. FSB var på tå hev, sa Ristvedt, og mener dette kan forklare den hardhendte behandlingen hans klient ble utsatt for.

Begge sakene illustrerer en kultur for uaktsomhet hos de hemmelige tjenester, som bør endres, krevde advokaten.

– Norge har og bør ha en etterretningstjeneste. Men det kan ikke tillates at etterretningen opererer slik at den utsetter privatpersoner og virksomheter for stor risiko. Det må gå en grense.

Staten slår tilbake

Fra statens side, nekter regjeringsadvokat Fredrik Sejersted for at PST har gjort noe ulovlig eller uaktsomt. E-tjenestens eventuelle virksomhet vil han overhodet ikke kommentere.

STATEN NEKTER: Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i forbindelse med Ølen - saken.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
STATEN NEKTER: Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i forbindelse med Ølen - saken. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Vi kan ikke se at det er gjort noe kritikkverdig fra tjenestenes side, og langt mindre noe erstatningsbetingende, sier Sejersted til TV2.

Staten vil gjennom sin bevisførsel forsøke å dokumentere at PSTs kontakt var høyst legitim og helt i tråd med tjenestens samfunnsoppdrag.

Samtalene med Kurt Stø var såkalte «sikkerhetssamtaler», og ikke vervingsforsøk, hevder regjeringsadvokaten, som de neste dagene vil presentere graderte dokumenter og vitner som beviser dette.

– Staten har gått til det ganske uvanlige skritt å be kongen i statsråd via en resolusjon, om adgang til å fremlegge gradert informasjon. Det betyr ikke at informasjonen avgraderes, men det betyr å få en tillatelse til å føre den bak lukkede dører, og med pålegg om taushetsplikt, forklarer Sejersted.

Staten avviser både uaktsomhet, årsakssammenheng og erstatningsbeløpet Ølen Betong krever.

Det er satt av fem dager til saken, og dom vil først foreligge om flere uker.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook