Skjebnedag for demokratenes kandidater:

– Kan føre til en snøballeffekt

DES MOINES/OSLO (TV 2): Natt til tirsdag startet oppkjøringen til det amerikanske presidentvalget for alvor.

I natt pågår nemlig Det demokratiske partiets nominasjonsvalg i Iowa.

Demokratiske velgere skal bestemme hvilken kandidat de ønsker som Donald Trumps motstander i presidentvalget.

Iowa er alltid den første delstaten som avholder nominasjonsvalg, og resultatet gir ofte en god pekepinn på hvilken kandidat som ender opp som presidentkandidat. Dette første nominasjonsvalget er omfattet av enorm interesse i USA, og de ulike kandidatene har drevet intens valgkamp i delstaten.

De første resultatene fra nominasjonsvalget var ventet tidligere i natt, men lar foreløpig vente på seg. Årsaken skal ifølge CNN være at det drives kvalitetskontroll på resultatene fra de ulike velgermøtene.

– Vi kvalitetssjekker, og sikrer oss at tallene er nøyaktige. Folk stemmer ennå, og vi jobber med å få resultaene klare, heter det i en uttalelse fra Demokratene i Iowa, ifølge NBC.

Representanter for to av presidentkandidatenes kampanjer sier til CNN at de har blitt fortalt at årsaken skal være at appen der resultatene skulle legges inn har krasjet.

– Det er åpenbart at noe har gått galt, sier de.

Mange er med i kampen

Hele elleve kandidater kjemper om å ta opp kampen mot USAs president Donald Trump. Søndag gjorde demokratenes håpefulle presidentkandidater et siste framstøt innspurt før velgerne går til urnene, og innspurten var preget av at det sammenfalt med årets Super Bowl.

– Jeg vil fokusere på nominasjonsvalgenes Super Bowl i morgen kveld, sa Amy Klobuchar under et valgmøte søndag kveld.

Målingene viser at fire kandidater kjemper i toppen:

Joe Biden, den tidligere visepresidenten som hevder at bare han kan slå Trump.

Elizabeth Warren sier hun vil bekjempe politisk korrupsjon og innføre formuesskatt for å finansiere klimatiltak.

Pete Buttigieg sier partiet må satse på en ung kandidat som ikke er en del av Washington-boblen.

Bernie Sanders, som vil innføre gratis helsevesen og høyere utdanning, inspirert av Canada og Europa.

Dilemma

Inntrykket i år er at mange velgere ikke har bestemt seg, sier Jon Roth, leder i foreningen Democrats Abroad Norway.

– Det er mange som egentlig foretrekker en person som Bernie Sanders eller Elizabeth Warren, som representerer det de egentlig tror på. Men disse velgerne er livredde for at Trump skal bli gjenvalgt, så de er ikke sikre på om de heller burde stemme på en mer moderat kandidat fordi det er tryggere, forklarer Roth i en epost til TV 2.

Hvis en venstreorientert kandidat vinner med en bra margin, vil det påvirke velgere i andre stater til å ta sjansen på samme kandidat.

– Dette scenariet kan føre til en snøballeffekt – det var slik Obama dro forbi Clinton i 2008 ved å bygge videre på en Iowa-seier og aldri se seg tilbake, påpeker Roth.

Spesiell valgordning

Nominasjonsvalgene starter klokken 19 lokal tid. Demokrater samler seg i idretthaller og forsamlingshus over hele delstaten. Totalt er det ifølge nyhetsbyrået AP 1678 slike forsamlinger i Iowa i år, og hver forsamling skal stemme frem sin kandidat.

Det som skjer under disse nominasjonsvalgene, er at velgerne samler seg i områder av lokalet som er satt av til deres foretrukne kandidat. Enhver kandidat som får støtte av 15 prosent av de som er til stede, betraktes som valgbare.

Velgere som gir sin støtte til en kandidat som ikke når dette minstemålet, kan enten gå over til en annen kandidat, de kan prøve å samle mer støtte til sin egen kandidat, eller de kan gå hjem. Det er denne delen av valget som er den mest avgjørende og kaotiske.

Får favorittstempel

Etter denne prosessen gjøres en endelig opptelling, og resultatet sendes til det demokratiske partiet i Iowa. Basert på resultatene fra 1678 forsamlinger i delstaten pluss 99 som finner sted andre steder, blir Iowas kandidat stemt frem.

Vinneren vil få et favorittstempel før de neste nominasjonsvalgene, og kandidaten vil nyte godt av oppmerksomhet i media og økt økonomisk støtte. Historien har imidlertid vist at den som vinner Iowa, ikke alltid stikker av med den endelige seieren i nominasjonsvalget.

Det mest berømte eksempelet skjedde i 1992. Tom Harkin vant demokratenes nominasjonsvalg i Iowa med solid margin. Bill Clinton kom inn på fjerdeplass med labre 2,8 prosent av stemmene.

Clinton kom imidlertid sterkt tilbake, ble presidentkandidat og endte opp med å slå George H.W. Bush i valget i 1992.

Stjerne-hjelp

78-årige Bernie Sanders har gjennom helgen forsøkt å vinne over velgernes hjerter med hjelp av populære musikere. Fredag stilte Bon Iver opp i det støttespillerne har gitt festival-klengenavnet «Bern-chella», og den påfølgende dagen stilte Vampire Weekend opp.

Men både Sanders og Biden er omdiskuterte personer i det demokratiske partiet, sier USA-kommentator Eirik Bergesen.

– Biden er en eldre mann som har gjort noen tabber han forfølges av. Sanders står langt til venstre, og begge er sårbare for angrep fra republikansk side. Trump har foreløpig mindre på Klobuchar og Buttigieg. Dette handler om den evige diskusjonen om valgbarhet, sier Bergesen.

Det avgjørende er likevel at det demokratiske partiet klarer å slutte opp om én kandidat så raskt som mulig, mener han. Under nominasjonsvalgene for fire år siden nektet Bernie Sanders å gi opp selv etter at det var matematisk umulig for ham å ta igjen ledelsen Hillary Clinton hadde.

– Det gikk to uker før han trakk seg, og det var med på å ødelegge demokratenes sjanser, sier Bergesen.

Riksrettssaken vil leve videre

Han tror riksrettssaken mot Trump og Mueller-rapporten vil fortsette å prege valgkampen. To republikanske senatorer stemte for demokratenes ønske om å innkalle vitner i riksrettssaken. Dette vitner om en splittelse i partiet som demokratene vil bruke, og de vil omtale den manglende vitneførselen som en dekkoperasjon.

– Trump har kommet skadeskutt ut av riksrettssaken, og om sju uker kommer John Boltons bok. Denne saken går ikke bort og blir en viktig del av valgkampen. Demokratene vil tegne et bilde av en uortodoks president som setter seg selv foran nasjonen, sier Bergesen.