FHI: – Viruset vil ramme Norge

PÅVIST I STORBRITANNIA: Fredag ble det bekreftet at to personer i Storbritannia er smittet av det nye coronaviruset. På Heathrow-flyplassen i London er det satt opp plakater for å advare de reisende. (Steve Parsons/PA via AP)
PÅVIST I STORBRITANNIA: Fredag ble det bekreftet at to personer i Storbritannia er smittet av det nye coronaviruset. På Heathrow-flyplassen i London er det satt opp plakater for å advare de reisende. (Steve Parsons/PA via AP)
– Vi må regne med at denne epidemien sprer seg til hele verden, skriver overlege Preben Aavitsland om coronavirus-utbruddet.

Siden utbruddet startet i Wuhan i Kina, har smitten spredt seg til 23 land. Finland og Sverige er foreløpig de eneste nordiske landene hvor viruset er oppdaget.

Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet er imidlertid ikke i tvil om at også Norge vil bli rammet.

– Vi må regne med at denne epidemien sprer seg til hele verden. Den blir en pandemi, som heller ikke Norge slipper unna, skriver Aavitsland i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Verst for eldre og syke

Viruset kommer trolig fra flaggermus. Sykdommen smitter trolig primært via spyttdråper og indirekte via hender og gjenstander, oppsummerer Aavitsland.

Sykdommen ser ut til å starte med feber, hoste og muskelverk. Deretter kan man få lungebetennelse. Dødeligheten ser så langt ut til å være ned mot 1 prosent. Eldre og kronisk syke er mest utsatt for å bli alvorlig rammet.

Til TV 2 sier Aavitsland at han ikke synes utbruddet virker veldig skummelt.

– Farligheten ved en sånn epidemi er kombinasjonen av hvor lett det sprer seg og hvor alvorlig det er for de som blir rammet. Nå ser det ut til at viruset sprer seg nokså lett, men at hos de fleste gir nokså mild sykdom, sier han.

– Vi regner med at risikoen for å dø vil vise seg å være godt under 1 prosent, sier Aavitsland.

– Ikke for å skremme folk

Torsdag samlet World Health Organization (WHO) en krisekomité, som kom frem til at coronaviruset har utviklet seg til å bli en folkehelsekrise.

EPIDEMIFORSKER: Svenn-Erik Mamelund mener at WHO har grunn nok til å kalle coronaviruset en folkehelsekrise. Foto: OsloMet
EPIDEMIFORSKER: Svenn-Erik Mamelund mener at WHO har grunn nok til å kalle coronaviruset en folkehelsekrise. Foto: OsloMet

– De gjør det ikke for å heise røde flagg og skremme folk, men for å signalisere at de nå har satt i gang et internasjonalt samarbeid for å bedre situasjonen, sier epidemiforsker Svenn-Erik Mamelund til TV 2.

Mamelund forklarer at kriseerklæringen ikke nødvendigvis er grunn til panikk.

– Man er jo ennå ikke fullstendig sikker på hvordan eller hvor lett dette viruset spres mellom mennesker. Sykdomstilfellene som vi kjenner til i dag er stort sett de alvorlige og de som har ført til sykehusinnleggelse, sier han.

WHO har erklært folkehelsekrise fem ganger det siste tiåret, blant annet i sammenheng med ebolavirus, polio og svineinfluensa.

Mamelund påpeker at coronaviruset foreløpig ikke har samme dødelighet som andre folkehelsekriser.

– Ebolaviruset hadde eksempelvis en dødelighet på nærmere 60 prosent, samtidig som det smitter på en helt annen måte i forhold til coronaviruset. Og det er jo også et poeng at folkehelsekrisen som WHO for en tid tilbake erklærte i Kongo, fortsatt ikke er avblåst. Så en «folkehelsekrise» er ikke noe nytt fenomen, sier han.

Smitter mer

OVERLEGE: Overlege Bjørn Blomberg understreker at coronaviruset er mindre dødelig enn de andre virusene. Foto: UiB
OVERLEGE: Overlege Bjørn Blomberg understreker at coronaviruset er mindre dødelig enn de andre virusene. Foto: UiB

Coronaviruset er nært beslektet SARS og MERS-virusene, som også utviklet seg til pandemier. Overlege ved UiB, Bjørn Blomberg, forteller at coronaviruset heller ikke har like stor dødelighet som de andre luftveisvirusene.

– MERS hadde eksempelvis en dødelighet på 36 prosent, mens SARS hadde rundt 10 prosent. Foreløpig vil coronaviruset ha en dødelighet på cirka 2 prosent.

Blomberg understreker imidlertid at coronaepidemien ser ut til å bære en større smittefare enn de to andre virusene, og at tallene fortsatt kan endre seg.

– Vask hendene

Inntil videre er målet i Norge å forsinke starten av epidemien, og så begrense den. Her spiller landets leger en viktig rolle i å oppdage og isolere smittede.

Befolkningen for øvrig kan bidra med god håndhygiene, skriver Aavitsland. Det anbefales ikke å stenge skoler, arbeidsplasser eller kollektivtrafikk.

– Med tiltakene over kan vi vinne noe tid, som kan benyttes til å skaffe mer kunnskap om sykdommen og forberede sykehusene på behandling av de alvorligste tilfellene. Tiltakene kan forskyve epidemien til etter influensasesongen og flate ut epidemikurven slik at belastningen på helsetjenesten fordeles over lengre tid, påpeker overlege Aavitsland i artikkelen.

Anbefaler ikke munnbind

Norske helsemyndigheter følger situasjonen nøye og er godt forberedt dersom viruset skulle komme til Norge, uttaler helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i en melding på regjeringens nettside.

Som en del av dette er det sendt ut råd til helsetjenestene og andre relevante instanser som politi og flyplasser.

I asiatiske land ser man ofte at sivilbefolkningen beskytter seg med munnbind. Dette er ikke noe FHI anbefaler. Ved feil bruk kan det tvert imot øke faren for risiko og sykdom, skriver FHI.

Munnbind er primært konstruert for å hindre smitteoverføring fra den som bærer munnbindet. Munnbindet får fort bakterier og virus både på innsiden og utsiden. Man risikerer å forverre smittespredning om man tar på et brukt munnbind uten å vaske hendene etterpå, advarer FHI.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook