MØTE: Jonas Gahr Støre er onsdag i København for et møte med andre sosialdemokratiske partier i Norden. Bildet er tatt tidligere denne måneden, da Støre møtte pressen på Stortinget i forbindelse med at Frp gikk ut av regjeringen.
MØTE: Jonas Gahr Støre er onsdag i København for et møte med andre sosialdemokratiske partier i Norden. Bildet er tatt tidligere denne måneden, da Støre møtte pressen på Stortinget i forbindelse med at Frp gikk ut av regjeringen. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

Støre åpner for å frata terrorister statsborgerskapet

KØBENHAVN (TV 2): Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Norge ikke har noe ansvar for folk som har sluttet seg til terrororganisasjoner.

Onsdag er sosialdemokratene i Norden samlet til toppmøte i København. Ledelsen i de nordiske sosialdemokratiske partiene og LO-ene samles til nordisk møte om klima og ulikhet.

Fra Norge deltar både Ap-leder Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.

Danskenes statsminister Mette Fredriksen og Sveriges statsminister Stefan Löfven deltar også.

IS-debatt

Et av emnene som ble diskutert var hva man skal gjøre med nordiske statsborgere som har sluttet seg til terrororganisasjoner som IS.

Debatten har for alvor blusset opp i Norge etter at Høyre, Venstre og KrF valgte å hente hjem en IS-siktet norsk-pakistansk kvinne fra Syria, og hennes to barn. Saken førte til at Frp gikk ut av regjeringen.

Til TV 2 sier Jonas Gahr Støre at Norge ikke har noe ansvar for statsborgere som velger å slutte seg til terrororganisasjoner.

– Men hvis forutsetningen for å få et sykt barn hjem var at mor også skulle bli med, motsatte vi oss ikke det. Forutsatt at mor blir straffet, sier han.

– Må være en mulighet

Den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark uttalte tidligere denne måneden at de strammer kraftig inn på reglene rundt fremmedkrigere.

De legger blant annet opp til tvangsfjerning av barn, forbud mot kontakt på Messenger og en høyere strafferamme for terrorrelaterte forbrytelser.

Den danske statsministeren, Mette Fredriksen, har også bestemt seg for at de vil frata terrorister statsborgerskapet.

1. Samvær med barn

Regjeringen i Danmark ønsker å forplikte kommuner til å tvangsfjerne barn, som vokser opp i familier, hvor begge foreldre har vært fremmedkrigere. Dersom den ene er dømt som fremmedkriger legger de opp til at den andre kan overta hele foreldreansvaret.

2. Oppholds- og kontaktforbud

Regjeringen i Danmark vil innføre et oppholdsforbud for personer dømt for terror. Forbudet skal gjelde opp til ti år og forhindre den dømte i å oppholde seg i et bestemt område. Det kan dreie seg om kommune, en bydel eller en moske. Formålet er å få den dømte ut av radikalisering og forhindre andre i å bli radikalisert. Et nytt kontaktforbud skal ifølge den danske regjeringen forhindre kontakt mellom personer, som er dømt for terrorrelaterte forbrytelser. Det gjelder både fysisk, men også digitalt, og politiet i Danmark skal uten kjennelse om ransaking ha rett til at gå inn i folks hjem og sjekke datamaskiner for å sikre at forbudet blir overholdt.

3. Strengere straffer

Regjeringen i Danmark foreslår å øke strafferammene for terror med to år. Strafferammen for tilslutning til fiendtlig væpnet styrke, skal for eksempel økes fra 10 til 12 år. Det samme gjelder for økonomisk støtte til terrorisme. Strafferammen for forbud mot innreise i konfliktområder, som for øyeblikket gjelder to områder i Syria, vil den danske regjeringen øke fra seks til åtte år. I dag er strafferammen i Danmark for å reise inn i et konfliktområde seks måneder, men regjeringen vil øke det til to år, selv om vedkommende ikke er siktet for andre forhold.

4. Administrativ fratakelse av statsborgerskap

Et flertall i det danske Folketinget har nylig vedtatt å gi innvandringsministeren mulighet for administrativt å ta passet fra fremmedkrigere med dobbelt statsborgerskap.

5. Barn

Regjeringen ønsker ikke at barn som er født av fremmedkrigere med dansk statsborgerskap i konfliktområder med ulovlig opphold automatisk får dansk statsborgerskap.

6. Fremmedkrigeres adgang til bistand

Regjeringen vil begrense eller forhindre fremmedkrigere med dansk pass i å få konsulær bistand i utlandet.

7. Utvider passinndragelse og innreiseforbud

I dag er det mulig for danske myndigheter å frata passet, nekte utstedelse av et nytt og lage utreiseforbud i ett år for personer, som kan være særlig radikaliserte. Regjeringen vil utvide dette til tre år. Formålet er å hindre danske statsborgere i å ta ut og delta i væpnede konflikter, som kan blusse opp og innebære en risiko for Danmarks sikkerhet.

8. Styrket forebyggende innsats

Regjeringen vil styrke politiet og kommunenes radikaliseringsforebyggende arbeid. Det skal utarbeides en landsdekkende modell for samarbeidet mellom kommuner og politi, som skal våre klar i første halvår.

Kilde: Dansk TV 2

Støre utelukker ikke at det også kan være aktuelt i Norge.

– Jeg mener det må være en mulighet for det, og det må skje etter en grundig prosess på rettsstatens grunnlag. I forhold til de som har begått denne type forbrytelser, må vi vurdere alle virkemidler, sier han til TV 2.

– Interessant

Før Frp bestemte seg for å gå ut av regjeringen, uttalte innvandringspolitisk talsmann i partiet, Jon Engen-Helgheim, at han mener danskenes forslag er interessante.

– Forslagene fra den danske regjeringen er interessante. Problemene rundt fremmedkrigere og ekstremister må tas på høyeste alvor, det gjør danskene, sa Engen-Helgheim til TV 2.

Ap-lederen mener også det må diskuteres internasjonal om hvordan terrorister skal stilles til ansvar.

– I Frankrike har de rettssaker mot avdøde terrorister, og de er i et veldig dilemma om hvordan de skal holde folk til ansvar. Dette er et tema Norge ikke kan løse alene, og det må vi snakke med våre europeiske naboer om, sier han.