coronaviruset:

Derfor er flaggermus så effektive smittebærere

SPESIELLE EGENSKAPER: Flere typer smitte biter ikke på flaggermus på samme måte som det kan gjøre på mennesker. Her henger en type storflaggermus som kalles flygehunder i et tre i Cairns i Australia. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
SPESIELLE EGENSKAPER: Flere typer smitte biter ikke på flaggermus på samme måte som det kan gjøre på mennesker. Her henger en type storflaggermus som kalles flygehunder i et tre i Cairns i Australia. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Flaggermus er en sannsynlig kilde til det nye coronaviruset, som nå har ført til 170 dødsfall.

Viruset sprer seg i stor fart. Det finnes foreløpig ingen vaksine mot sykdommen.

Utbruddet er sporet til et sjømatmarked i Wuhan i Kina, hvor det også ble solgt levende dyr. Selv om det ikke er bekreftet at viruset kommer fra flaggermus, er det sterke indikasjoner på det, sier lege Peter Daszak til New York Times.

Daszak har jobbet 15 år i Kina med å studere sykdommer som sprer seg fra dyr til mennesker.

– Det dreier seg trolig om en kinesisk hesteskoflaggermus, sier Daszak til avisen.

Professor Guizhen Wu, ved Kinas senter for smittespredning, sier i en artikkel i tidsskriftet Lancet denne uken at opplysningene de så langt har samlet om viruset, tyder på at den opprinnelige verten er flaggermus. Det melder CNN.

Større toleranse for smitte

Flaggermus kan bære en rekke virus uten selv å bli syk. Flaggermus er et naturlig tilholdssted for virusene Marburg, Nipah og Hendra, som har ført til sykdom blant folk i Afrika, Malaysia, Bangladesh og Australia.

Flaggermusens evne til å bære virus uten selv å bli syk er en av dyrets spesielle egenskaper. Ny forskning viser at flaggermusens utvikling til å kunne fly har endret dyrets immunsystem.

Flaggermus har mistet noen av genene som reagerer på fremmede organismer, som normalt skaper en infeksjon. Dermed har de en høyere toleranse for smitte enn andre pattedyr, noe som gjør flaggermus i stand til å leve med virus i kroppen.

Mange sykdommer kommer fra dyr

Zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum forteller at også fugler har denne egenskapen.

– Å fly krever kolossalt mye energi, og flyvende dyr har store lunger med tynne slimhinner som det passerer enormt mye luft gjennom. De blir eksponert for store mengder virus, bakterier og sopp, men fuglene unngår å bli syke fordi de har en høyere kroppstemperatur enn mennesker, gjerne 40 til 42 grader. Dermed tåler de smitte som mennesker blir syke av, sier Bøckman.

MANGE SYKDOMMER KOMMER FRA DYR: Mange av de verste sykdommene i verdenshistorien er dyresykdommer som har hoppet over på mennesker, sier Petter Bøckman. Foto: TV 2
MANGE SYKDOMMER KOMMER FRA DYR: Mange av de verste sykdommene i verdenshistorien er dyresykdommer som har hoppet over på mennesker, sier Petter Bøckman. Foto: TV 2

Zoologen påpeker at mange av sykdommene som har tatt flest liv gjennom verdenshistorien, som tuberkulose og difteri, i utgangspunktet er dyresykdommer som har hoppet over på mennesker. Denguefeber og Ebola er flaggermussmitter.

Om et virus som kommer til en ny art er i stand til å formere seg i den nye arten, vil denne arten mangle kontrollmekanismer som stanser viruset. Hvis viruset klarer å etablere seg i den nye arten, kan resultatet bli voldsomt.

Ingen naturlige fiender

Vi finner tilsvarende fenomener andre steder i naturen, påpeker Bøckman. Kaninene ble et kjempeproblem i Australia fordi hverken planter eller rovdyr var tilpasset dem, og de kunne formere seg tilnærmet fritt. Nye virus og bakterier kan på samme måte få fritt leide når de etablerer seg hos en ny art som menneske.

– Jeg dør ikke av influensa, men da den hvite mann kom til Nord-Amerika, døde 20 millioner indianere. De manglet motstandskraft mot virus og bakterier som Columbus og hans folk brakte med seg. Mange av disse smittestoffene kom fra husdyr man ikke hadde i Amerika, sier Bøckman.

Det er flere grunner til at flaggermus er så effektive smittespredere. De er ufattelig tallrike og lever på alle jordens kontinenter bortsett fra i Antarktis.

Dyrenes evne til å fly gir dem stor rekkevidde, og avføringen kan spre sykdom til andre arter. De lever i store kolonier i huler, noe som gir ideelle forhold for å spre smitte mellom individene.

Og i mange deler av verden spiser folk flaggermus, som selges levende på dyremarkeder.

Sikker på at ny epidemi vil komme

Nettopp Sørøst-Asia er en verdensdel WHO overvåker spesielt av frykt for utbrudd av smittsomme sykdommer. Her bor svært mange mennesker, og de bor gjerne tett sammen under sanitære forhold som er dårligere enn i Vesten.

Fugleinfluensa og svineinfluensa er to eksempler på sykdommer som har hoppet over fra dyr til mennesker. Begge oppsto i Sørøst-Asia.

– Det er ikke et spørsmål om man får en ny dødelig epidemi a la spanskesyken eller svartedauden, men når, sier Petter Bøckman.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook