BLE STOPPET: Diplomaten (innfelt) fikk ikke jobbe ved Russlands ambassade i Oslo, fordi hans tidligere aktiviteter ifølge norske myndigheter ikke var forenlig med en rolle og status som diplomat.
BLE STOPPET: Diplomaten (innfelt) fikk ikke jobbe ved Russlands ambassade i Oslo, fordi hans tidligere aktiviteter ifølge norske myndigheter ikke var forenlig med en rolle og status som diplomat. Foto: Montasje: Russisk UD, Terje Bendiksby/NTB scanpix

Norge sa nei til russisk diplomat

– Uvanlig at en søknad blir avslått, sier Russland-ekspert Iver B. Neumann til TV 2.

Ikke lenge etter at spiondømte Frode Berg ble benådet og overlevert som del av en fangeutveksling mellom Russland og Litauen, meddelte det russiske utenriksdepartementet gjennom diplomatiske kanaler at en av landets erfarne tjenestemenn skulle til Oslo for å representere russisk utenrikstjeneste.

Men på norsk side skapte mannens meritter en sjelden reaksjon, får TV 2 opplyst.

For norske myndigheter aksepterte ikke at den russiske diplomaten skulle jobbe ved ambassaden i Oslo, og begrunnet det med at tjenestemannens tidligere virksomhet i andre land ikke ville være forenlig med en rolle og status som diplomat i Norge.

– Hovedpoenget med diplomati er å sørge for at forholdet mellom stater er best mulig. Det er interessant at russerne fremmer en slik kandidat såpass kort tid etter Frode Berg-saken. Det sier sitt om hvordan forholdet mellom Norge og Russland er nå, sier Russland-ekspert Iver B. Neumann om TV 2s opplysninger.

– Uvanlig, men ikke uhørt

Seksjon for statlige aktører i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som har ansvar for å forhindre og forebygge fremmede staters etterretningsaktivitet i Norge, satte etter det TV 2 erfarer foten ned og ga en tilråding om at den russiske diplomaten ikke kunne jobbe i Norge.

Verken PST eller Utenriksdepartementet vil kommentere saken overfor TV 2.

TV 2 er kjent med at diplomaten blant annet har hatt en viktig posisjon ved en ambassade i et europeisk land, mens vertslandet i flere år ble utsatt for russiske forsøk på undergraving av demokratiet.

Ifølge lekkede dokumenter fra vertslandets sikkerhetstjeneste ble det utført undergravende propagandavirksomhet og etterretningsaktiviteter fra Russlands ambassade, mens mannen hadde en nøkkelstilling der.

– At en søknad blir avslått, er uvanlig, men ikke uhørt. Den vanlige begrunnelsen er spionasje, men det hender at politiske forhold er årsaken, sier Neumann, som er direktør ved Fridtjof Nansens institutt.

– En stat har rett til å nekte hvem som helst å jobbe som diplomat, sier Neumann og viser til at en gresk militærattaché på 1960-tallet ble nektet å jobbe i Norge på grunn av sin tilknytning til militærjuntaen.

Over 50 utvist fra Norge

I 2018 førte Skripal-saken til at Utenriksdepartementet utviste en russisk diplomat som var etterretningsoffiser. Diplomaten fikk én uke på å forlate landet. Frem til da hadde Norge offisielt ikke erklært en russisk diplomat for uønsket på over 14 år, og for øvrig holdt en svært lav profil da det skjedde i januar 2004.

Mellom 1945 og 1995 ble 47 diplomater, de fleste sovjetiske, erklært persona non grata, ifølge etterretningshistorikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen.

I mars 1998 ble fem russiske diplomater utvist fra Norge, etter å ha forsøkt å verve nordmenn i det politiske miljøet som informanter til russisk etterretning. Daværende justisminister omtalte vervingsforsøkene som «den alvorligste saken siden Treholt-saken».

– Utfordringene med en del av det etterretningspersonellet som opererer i Norge er at de opererer under dekke av å være diplomat. Da har vi ikke mulighet til å straffeforfølge vedkommende i Norge, men da blir det en utvisning. Og da er det vi som gir en anbefaling til Utenriksdepartementet. Så er det eventuelt Utenriksdepartementet som tar det til følge og som utviser vedkommende, sa Hanne Blomberg, som leder seksjon for statlige aktører i PST nylig i et intervju med TV 2.

Vil rekruttere nordmenn

Blant arbeidsoppgavene til russiske etterretningsoffiserer i Norge er å samle inn informasjon om norsk forsvar og beredskap, norske virksomheter og kritisk infrastruktur, og kultivere nordmenn etter alle kunstens regler for å rekruttere dem som kilder og agenter.

Under den kalde krigen kultiverte KGB nordmenn for å verve dem til spionasje. De samme metodene brukes i dag for å verve muldvarper, såkalte innsidere i norsk politikk, byråkrati, næringsliv og forskning.

Ifølge PST overgår virkeligheten det vi ser i spionfilmer. Sikkerhetstjenesten ser økende etterretningsvirksomhet fra fremmede stater i Norge, og hyppigere forsøk fra fremmede stater på å rekruttere nordmenn som informanter.

Tirsdag legger PST frem sin åpne trusselvurdering for 2020.