Foreldrene til Lene Marie Fossen: – Vi snakket mye om det å dø

I 23 år forsøkte Geir og Torill Fossen å hjelpe datteren sin, Lene, ut av spiseforstyrrelsen. Til slutt var det sykdommen som vant.

I 23 år kjempet Lene Marie Fossen kampen mot anoreksien. I oktober i fjor sa kroppen stopp.

33 år gammel døde Lene Marie Fossen. Da veide hun bare 17 kilo.

Igjen står en familie i sorg, som har gjort alt for å hjelpe datteren sin. Til God morgen Norge forteller foreldrene om den siste tiden sammen med Lene Marie.

– Lene ville så gjerne leve. Jeg hadde et håp om at det skulle skje et under, forteller moren, Torill Fossen.

Ble syk som tiåring

Allerede som tiåring begynte Lene å kutte ut enkelte matvarer, og gradvis sluttet hun å spise.

SLUTTET Å SPISE: Som tiåring begynte Lene Marie Fossen å kutte ut enkelte matvarer. Etter hvert sluttet hun helt å spise. Foto: Privat
SLUTTET Å SPISE: Som tiåring begynte Lene Marie Fossen å kutte ut enkelte matvarer. Etter hvert sluttet hun helt å spise. Foto: Privat

– Hele familien blir syk. Det preger alle, sier Torill.

Foreldrene oppsøkte tidlig fastlegen. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ble involvert og senere ble det flere innleggelser. Torill forteller om et bra forhold mellom mor og datter, men at det til tider kunne være mye frustrasjon og sinne.

– Jeg prøvde å rettlede, men det nådde ikke inn, forklarer hun.

Geir Fossen, faren til Lene Marie, forteller at de lenge følte sykdommen ikke ble tatt på alvor. Hun var innlagt på sykehus ved flere anledninger, men foreldrene oppfattet at fokus var på vektøkning og ikke så mye på den psykiske delen av sykdommen.

– Hun var så ung, det er ikke mange som får sykdommen så tidlig, det var lite kompetanse på området. Vi savnet hele tiden oppfølging, forklarer Geir.

Da Lene Marie som 18-åring valgte vekk det hun kalte for tvangsfôring, kunne ikke foreldrene gjøre så mye mer enn å være tilstede for henne.

De siste syv årene spiste hun ingenting, da drakk hun kun næringsdrikker.

Sammen med henne den siste tiden

Foreldrene holdt lenge fast i håpet om at det skulle gå bra med Lene Marie, men en antibiotikakur i høst gjorde at hun fikk hull i tarmen. Deretter begynte det å gå nedover.

De bekrefter at de siste dagene med Lene Marie på sitt vis var fine, men at hun var veldig syk.

VENDTE KAMERAET: Lenge har Lene Marie fotografert andre mennesker. For noen år tilbake vendte hun for første gang kameraet mot seg selv. Foto: Lene Marie Fossen
VENDTE KAMERAET: Lenge har Lene Marie fotografert andre mennesker. For noen år tilbake vendte hun for første gang kameraet mot seg selv. Foto: Lene Marie Fossen

– Vi snakket mye om det å dø. Vi fikk be hverandre om unnskyldning for ting vi hadde sagt og gjort. Hun var redd for å dø og vi prøvde så godt vi kunne å gjøre henne trygg, forteller Torill.

Moren og Lene Marie hadde kontakt med hverandre helt til det siste.

– Jeg sa god natt ved tolv-tiden den kvelden. Jeg sov på rommet ved siden av. Et par timer etterpå fikk jeg beskjed om at det var endringer. Hun døde ti på fire.

Både Torill og Geir forteller om gode og vonde dager i etterkant. De har aldri lagt skjul på at datteren var syk, og snakker rørt om varmen og støtten de har fått fra folk de siste månedene.