En spesiell hendelse førte til foreldrenes åpenhet om Ari Behns selvmord

SKAVLAN (TV 2): Familien har blitt hyllet for å være åpen rundt Ari Behns selvmord. I sitt første TV-intervju forteller de hvorfor.

På lørdag er det én måned siden Ari Behn valgte å ta sitt eget liv. Hans nærmeste familie valgte å være åpen om dødsårsaken fra starten.

Dette ble også tydelig under Behns bisettelse i Oslo domkirke, 3. januar.

I en gripende og sterk tale sa Aris eldste datter, Maud Angelica (16), henvendte hun seg til andre som har slitt med selvmordstanker.

– Jeg vil bare si til alle som har hatt selvmordstanker, at det alltid finnes en utvei. Du kan få hjelp, og ting kan bli bedre. Det er aldri en skam å be om hjelp. Aldri tenk at det er bedre for de rundt deg at du går bort, for det er så inderlig feil, sa hun.

Bevisst valg

Aris nærmeste familie og kongefamilien har fått mye skryt for åpenheten de viste, så kort tid etter 47-åringens selvmord.

Lørdag snakker foreldrene til Ari, Marianne Behn og Olav Bjørshol, ut i et lengre intervju hos Fredrik Skavlan på TV 2. Der forteller de at å være åpen om sønnens selvmord var et bevisst valg.

– Som ung opplevde jeg at to medelever med tett mellomrom tok sitt eget liv. Men det ble helt sementert, og vi snakket ikke om det. Vi hadde en liten prat med en prest, og det var det. At vi ikke delte det, skapte mye frykt og angst blant mine medelever, sier Marianne Behn og fortsetter:

– Fordi Ari var den han var, ønsket vi heller ikke at det skulle bli noen spekulasjoner. Det handlet om å dele det som var helt grusomt, smertefullt og tungt.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)
  • Helsenorge.no

Var ikke urolige

Foreldrene forteller at de snakket mye med sønnen om de mørke tankene han hadde. Men de var ikke urolige for at han kom til å ta sitt eget liv.

– I en periode engstet jeg meg for at noe sånt kunne skje. Men den siste tiden hadde jeg lagt alarmen ned, sier moren.

– Han var så litterær, så fakta og fiksjon blandet seg. Jeg tenkte: «Nei, det kommer ikke til å skje». Men så kom det som lyn fra klar himmel, også spjærte alt, forteller faren.

Begge foreldrene tilbrakte mye tid med sønnen den siste tiden før han døde. I julen var planen at familien skulle feire jul sammen hjemme på Larkollen, men slik ble det ikke.

– Ari sa han var for sliten. Derfor feiret vi jul sammen vi to. Jeg spurte hva han ønsket seg til julemat, hvorpå han svarte: «Pizza Grandiosa». Deretter hadde vi en rolig kveld, sier Bjørshol.

Ventet på Ari

Hjemme på Larkollen ventet moren og resten av familien på at Ari og Olav skulle komme, første juledag.

I et tidligere intervju med Se og Hør fortalte Bjørshol at han var sammen med Ari da han døde, og at det var han som fant ham.

– Jeg ønsket ikke at det skulle skapes et bilde av at han var ensom og forlatt, sier han.

Foreldrene beskriver sorgen etter sønnens dødsfall som krevende.

– Vi prøver hele tiden å hele oss, og vi vet ikke om vi skal isolere oss eller gå ut, sier faren.

– Jeg føler meg på gyngende grunn. Dette sjokket som skjedde for kort tid siden skapte en enorm revne i meg. Det å leve i det er utrolig utfordrende, fordi det har vært så mye som kommer opp innenfra, følger moren opp.

– Overveldende

Marianne og Olav forteller at det har varmet å se omtanken folk har vist, og at de har lært mye om Ari, også etter hans død.

– Det ene er at han gjort et kjempestort inntrykk på veldig mange mennesker. Det har vært overveldende hvordan folk har kommet og hatt sin egen sorg oppe i vår sorg. De har delt historier om hvordan de har møtt Ari, og det har bekreftet opplevelsen av at han har hatt en egen evne til å møte mennesker, sier Marianne Behn.

De minnes sønnen som en varm, følsom og modig mann.

– Vi kjente den Ari som var i vår familie. Den utrolig snille gutten som tok vare på søsknene sine og som var en storebror. Han var en utrolig følsom og varm fyr, som iakttok mye, sier moren.

– Var han sårbar også?

Veldig sårbar. Jeg føler han hadde både kraften og sårbarheten, men at han våget å være begge deler. Han var heller aldri redd for å kommunisere, og startet tidlig med å være spørrende.

Ny hverdag

Da Ari var ti år, skilte foreldrene seg, men i senere tid har de funnet tilbake til hverandre. Aris far forteller at det er vanskelig å tenke tilbake på den tiden.

– Jeg følte at jeg svek Ari. Han sa: «Pappa, dette går ikke. Det er jo vår familie.» Det har sittet i meg hele tiden, men vi fikk snakket om det. Da sa Ari: «Ikke tenk på det fattern, vi har alle vondt i vår venstre barndom.»

Foreldrene forteller at den første tiden etter sønnens selvmord har vært helt overveldende. For moren har varmen folk har vist, vært nesten uforståelig.

Nå ser de fremover, og har så smått begynt å komme i gang med hverdagen.

– For meg har det hjulpet å være ute. Skjønnheten og naturen har vært en helende kraft for oss, og for meg. Nå må vi ta vare på hverandre, de barna som er her og alle barnebarna. Prøve å finne en balanse i det hele, sier Marianne Behn.