TRONDHEIM  20081031:
Div illustrasjonsbilder med norske pengesedler og mynter. Økonomi. Sedler. Forbruk. Utgifter. Inntekter. Lønn. Gjeld. Lån. Forbrukslån. Boliglån.
Foto:  Gorm Kallestad  / SCANPIX .

Gikk fra impulsshopper til sparedronning – nå deler hun sine beste sparetips

Hadde du klart å spare 100.000 kroner på ett år? Økonom og journalist Siw Slevigen mener de aller fleste kan få dette til.

Økonom og journalist Siw Slevigen mener alle kan spare 100.000 kroner på ett år.

– Tanken er at sparing egentlig er enkelt, men jeg må beklage på vegne av oss økonomer som gjør enkle ting så vanskelig, sier Slevigen.

Nå har hun startet utfordringen #spar100k hvor hun gir tips og utfordringer for at man skal fylle opp sparekontoen i 2020.

Ikke gå for hardt ut

På Instagram og Facebook legger hun ut ukentlige sparetips, men passer seg for å ikke gi følgerne sine vann over hodet.

– Istedenfor å tro at man kan fikse dette på en uke, så skal vi legge til én ny vane hver uke i 52 uker. Da klarer vi målet, mener Slevigen.

Hun forteller at «det typiske nyttårsforsettet» kan bli for ambisiøst tidlig i januar.

– Jeg starter veldig motivert 1. januar, men så krasjer det mellom 4. og 17. januar, forteller Slevigen.

Hun mener at med en plan kan de aller fleste klare å spare mye penger i løpet av ett år.

– De aller fleste kan spare 100 000 kroner på ett år. Har man en vanlig inntekt og er en vanlig familie kan man få til dette ganske enkelt, forteller Slevigen.

GIR RÅD PÅ NETT: Man kan følge spareutfordringen på Instagram (Happy_penger) og Facebook (Happy penger). Foto: Privat.
GIR RÅD PÅ NETT: Man kan følge spareutfordringen på Instagram (Happy_penger) og Facebook (Happy penger). Foto: Privat.

Unngå impulskjøp

Slevigen forteller at impulskjøp er blant utgiftene som utgjør mer enn man kanskje tror.

– Jeg har vært en ekstrem impulskjøper, men nå får jeg mer glede av å spare 30 kroner enn å bruke dem, forteller hun.

På et tidspunkt skjønte Slevigen hvor mye som faktisk ble brukt på kaffe i løpet av en måned.

– Hvor blir alle pengene av, spør man seg. Det viste seg at jeg brukte 5000 kroner på kaffe og smoothie i måneden, sier hun.

Årets første utfordring handler derfor om å unngå impulskjøp.

– Det første vi gjør er å gå fra impulsshopping til planlagt shopping. Det betyr at vi planlegger alt vi skal kjøpe dagen før, forteller Slevigen.

– I januar jobber vi spesifikt med småkjøpene. I februar skal vi se på de faste innkjøpene, fortsetter hun.

274 kroner

Slevigen forteller at hun har fått tilbakemeldinger som «dette er helt umulig for meg», «hvordan kan du si noe sånn» og «jeg blir så provosert».

– Men så har det vist seg at flere av de som ikke trodde dette gikk an har sett at de klarer det med litt planlegging, forteller hun.

– For de aller fleste går det an å spare 274 kroner hver dag. For meg var alle disse pengene gjemt i frokost og lunsj, fortsetter hun.

Poenget med å starte i januar er at man skal få «en ny start». Slevigen forteller at man kan gjennomføre utfordringen med ulike forutsetninger.

– Det vi tenker her er at vi starter helt på nytt. Noen vil likevel ha større utfordringer, for eksempel aleneforsørgere. Da er det mulig å justere målet, sier Slevigen.

Hun forteller at det ikke nødvendigvis er sifferet på kontoen som er avgjørende på årets siste dag.

– Det viktigste er ikke at det står 100 000 kroner på konto 31. desember. Det viktigste er at du har jobbet med disse nye vanene, forteller hun.

Slevigens beste sparetips:

1. Fra impulskjøp til planlagte kjøp. Planlegg alle kjøp dagen før. Kjøp kun det som står på handlelisten.

2. Planlegg realistisk. Hvis du spiser 400 gram sjokolade i uken nå, er det urealistisk å planlegge at du kun skal spise 50 gram på lørdager fra første uken, selv om du vil spare de pengene. Planlegg for det du allerede bruker første uken. Kutt gradvis fra uke 2.

3. Finn ut hvorfor du vil spare. Vi skal ikke spare fordi vi «bør» eller for å teste viljestyrke. Akkurat nå sparer vi til ferie. Når jeg står i butikken og vil kjøpe med en ekstra sjokolade, sier 9-åringen nei, for han vil heller reise på ferie. Han får mer glede av å spare de pengene enn av å kjøpe sjokolade. Det er mye sterkere enn viljestyrke.

4. Tryll faste regninger om til inntekt. Når vi øker inntekt, pleier vi å øke hvor mye vi binder opp i faste regninger. Alle faste kostnader kan kuttes på lang sikt. Hvor mye kan du tjene på å leie ut på Airbnb, nabobil, leie ut verktøy og andre ting naboene kan ha bruk for?

5. Gi deg selv tid. Vi overvurderer hvor mye vi kan få til på en uke og en måned og undervurderer hva vi kan få til på et år. Det er mye bedre å gjøre en gradvis og bærekraftig endring gjennom et helt år enn å satse på nok et nyttårsforsett som krasjer i januar.