Nå starter riksrettssaken mot Trump: – Alt kan skje

AVVISER ALLE ANKLAGER: President Donald Trump benekter alle anklagene kategorisk, opplyser presidentens advokater. Her er Trump i ferd med å borde Air Force One i Palm Beach i Florida for en reise til Austin, Texas 19. januar. (AP Photo/Susan Walsh)
AVVISER ALLE ANKLAGER: President Donald Trump benekter alle anklagene kategorisk, opplyser presidentens advokater. Her er Trump i ferd med å borde Air Force One i Palm Beach i Florida for en reise til Austin, Texas 19. januar. (AP Photo/Susan Walsh)
Senatet skal ta stilling til om landets president har gjort seg skyldig i handlinger som er så alvorlige at han må avsettes.

Donald Trump er den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett.

Tirsdag starter saken i Senatet, hvor de 100 senatorene utgjør juryen og skal ta stilling til spørsmålet om presidenten er skyldig eller ikke skyldig i anklagene.

Spenningsmoment

Klokken 19 norsk tid begynner debatten mellom demokratene og republikanerne om rettssakens rammer før åpningsreplikkene tar til.

Et stort spenningsmoment er om det skal tillates vitner i saken. 51 senatorer må i så fall stemme for at vitner skal tillates.

Demokratene ønsker å tillate vitner. Om alle de 47 demokratiske senatorene stemmer for dette, krever det at minst fire republikanske senatorer støtter kravet.

Rettsforhandlingene vil pågå seks dager i uken, fra mandag til lørdag. Det er ikke kjent hvor lenge rettssaken vil pågå. Riksrettssaken mot Bill Clinton varte i rundt fem uker, ifølge CNN.

Hovedaktor er Adam Schiff. Schiff er demokrat og leder for etterretningskomiteen i Representantenes hus. USAs høyesterettsjustitiarius John Roberts er tatt i ed som dommer i riksrettssaken.

To tiltalepunkter

Riksrettstiltalen ble i desember vedtatt i Representantenes hus, hvor Demokratene har flertall. I Senatet er det derimot republikanerne som har flertall, og det er ventet at Trumps partifeller vil stille seg bak ham og at presidenten dermed vil bli frikjent for anklagene.

Betingelsen for at en president skal fratas sitt embete på denne måten, er at han har gjort seg skyldig i «high crimes and misdemeanors», slik det er formulert i grunnloven.

Etter en omfattende etterforskning kom flertallet i Representantenes hus til at Trump oppfyller dette kravet. Presidenten har misbrukt sin makt og hindret kongressens arbeid, heter det i tiltalen som er sendt til Sentatet.

Begge tiltalepunktene handler om kontakten med ukrainske myndigheter og landets president Volodymyr Zelensky. Ifølge tiltalen har presidenten «bedt om inngripen fra en fremmed makt, Ukarina, i det amerikanske presidentvalget i 2020».

Samtalen med Zelensky

Bakgrunnen er at Trump i en telefonsamtale med Zelensky ba om at Joe Bidens sønn Hunter skulle etterforskes for sin rolle i det ukrainske gasselskapet Burisma. En slik etterforskning ville skadet Joe Bidens muligheter i presidentvalgkampen, heter det i tiltalen, og dermed ville valget blitt påvirket i Trumps favør.

Trump ba også om en etterforskning av påstandene om at det var Ukraina og ikke Russland som sto bak datainnbruddet mot det demokratiske partiet i 2016-valget. Amerikansk etterretning konkluderte i 2016 med at det var Russland som sto bak operasjonen, og påstandene om at det finnes en ukrainsk server er stemplet som en konspirasjonsteori.

For å oppnå dette, antydet Trump at USA ville holde tilbake 391 millioner dollar i bistand til Ukrainas kamp mot russisk aggresjon med mindre Zelensky sa ja til å hjelpe. Trump fristet også med et møte i Det hvite hus.

President Trump har gjennom sine handlinger «demonstrert at han vil fortsette å være en trussel mot nasjonal sikkerhet og grunnloven om han får fortsette i sitt embete», heter det i tiltalen.

Motarbeidet kongressen

Det andre tiltalepunktet handler om at presidenten har hindret kongressens arbeid. Her går det fram at Trump systematisk har ignorert stevninger fra blant annet Pentagon, Utenriksdepartementet og budsjettkontoret med begjæring om innsyn i dokumenter og vitnemål fra medarbeidere. Stevningene har vært del av etterforskningen mot Trump.

Uten å ha noen hjemmel i loven eller å oppgi noen grunn har presidenten gitt beskjed om at stevningene ikke skal etterkommes, heter det i tiltalen.

«Dette misbruket av vervet tjente til å skjule presidentens egne forseelser og til å ta kontroll over riksrettsprosessen – og på denne måten annullere en viktig konstitusjonell sikkerhetsordning som kun er forbeholdt Representantenes hus», heter det i tiltalen.

– Trump har skapt saken selv

President Donald Trumps advokater kaller prosessen ukonstitusjonell og farlig. Advokatene skriver i et innledende svar på tiltalen at saken er et farlig angrep på det amerikanske folkets rett til fritt å velge sin president.

– President Trump benekter kategorisk og utvetydig alle anklagene i begge tiltalepunktene, skriver forsvarerne.

Uansett om man mener saken er så alvorlig at den er verdig riksrett eller ikke, kan ikke demokratene beskyldes for å ha fabrikkert historien, påpeker USA-kommentator Eirik Bergesen.

– Denne saken har Trump på mange måter skapt selv, den er skapt av det Trump sa i telefonrøret til Zelensky, sier Bergesen.

Må si sannheten

Demokratene ønsker å kalle inn vitner i saken. Om de argumenterer godt og får med seg nok republikanere til at det tillates, kan det få stor betydning for saken. Da vil trolig sentrale skikkelser som visepresident Mike Pence, utenriksminister Mike Pompeo og tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton bli kalt inn som vitner.

– De må si sannheten i kongressen, og vi vet fortsatt ikke ordrett hva som ble sagt i telefonsamtalen. De som var til stede i rommet, vil kunne bidra med mer detaljer. John Bolton har beskrevet samtalen som noe i nærheten av en «drug deal», sier Bergesen.

– Og hvis Trump vitner og prater under ed, så kan alt skje. Trump kan si det meste på Twitter uten at det får konsekvenser, men hvis han sier noe under ed som ikke er sant, kan det få store følger.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook