Siden det mislykkede kuppforsøket i 2016 har 170 medieselskap blitt stengt og over 100 journalister har blitt fengslet i Tyrkia.
Siden det mislykkede kuppforsøket i 2016 har 170 medieselskap blitt stengt og over 100 journalister har blitt fengslet i Tyrkia. Foto: Ozan Kose

nesten 300.000 nettsteder er blokkert:

– En stor skam for landet mitt

Etter tre års forbud er Wikipedia tilgjengelig igjen i Tyrkia. Ifølge Den tyrkiske ytringsfrihetforeningen er 288.310 nettsteder fremdeles blokkert i landet.

Etter Kina er Tyrkia det eneste landet i verden som har blokkert Wikipedia. Onsdag 15. januar ble imidlertid nettleksikonet tilgjengelig igjen etter å ha vært blokkert i tre år.

Utgangspunktet for blokkeringen i april 2017 var to artikler som hevder at Tyrkia har støttet IS og andre terrorgrupper i Syria.

Tyrkiske myndigheter ba nettstedet om å slette de to artiklene, men Wikipedia nektet. Dermed ble tilgangen til Wikipedia på alle språk blokkert. Myndighetene gjorde dette med henvisning til en lov som gir myndighetene adgang til å forby nettsider som de mener truer landets nasjonale sikkerhet.

Etter nærmere tre års forbud bestemte landets forfatningsdomstol at forbundet mot Wikipedia var i strid med ytringsfriheten i landet. To uker senere opphevet telekommunikasjonsmyndigheten (BTK) forbudet, og onsdag 15. januar ble Wikipedia tilgjengelig igjen i landet.

– En vilkårlig sensur

David Diaz-Jogeix er programdirektør i menneskerettsgruppen Article 19. Gruppen følger situasjonen rundt ytringsfrihet i Tyrkia veldig tett. Diaz-Jogeix opplyser at etter det mislykkede kuppet i 2016, har minst 3673 dommer og aktører blitt sparket, 170 medieselskap blitt stengt, og over 100 journalister har blitt fengslet i landet.

– Etter kuppet i 2016 og innføringen av unntakstilstand økte brudd på rett til ytringsfriheten dramatisk. I Tyrkia finnes frie medier nesten ikke lenger nå. Det er også en utbredt selvsensur i landet, sier han til TV 2.

David Diaz-Jogeix er programdirektør i menneskerettsgruppen Article 19. Foto: Privat
David Diaz-Jogeix er programdirektør i menneskerettsgruppen Article 19. Foto: Privat

Han sier at blokkeringen av Wikipedia var en vilkårlig sensur. Han legger til at ved å blokkere hele nettstedet krenket de tyrkiske myndighetene folks rett til informasjon og ytringsfrihet.

– Det ser ut at forbudet er motivert av et ønske om å sensurere spesifikke politiske meninger som er ugunstige for regjeringen. Begrunnelsen var nasjonal sikkerhet, men hele nettstedet ble blokkert, sier han.

– Urimelig

Diaz-Jogeix forklarer at uansett hvilke grunner som gis vil forbud mot en hel nettside nesten alltid være urimelig.

– Denne blokkeringen er bare én måte den tyrkiske regjeringen begrenser innbyggernes rett til ytringsfrihet, utallige nettsteder har blitt blokkert med liten eller ingen begrunnelse, sier han.

Aydın Engin har 30 års erfaring som journalist, og ble i fjor dømt til sju og et halvt års fengsel på grunn av sitt journalistiske arbeid i avisa Cumhuriyet.

– Tusenvis av nettsteder er fortsatt stengt

Han sier til TV 2 at regjeringen har nulltoleranse for kritiske tanker.

Aydın Engin har 30 års erfaring som journalist. Foto: Privat
Aydın Engin har 30 års erfaring som journalist. Foto: Privat

– To, tre artikler som regjeringen ikke likte var grunn nok til å skru av Wikipedia i stedet for å kun blokkere artiklene. Men etter å ha fått mye kritikk fra europeiske land, har leserne fått tilgang igjen.

Engin understreker at blokkeringen er et godt bilde av ytringsfriheten i landet.

– Det er bra at vi har tilgang til Wikipedia nå, men det er dessverre tusenvis av nyttige nettsteder som fortsatt er stengt i Tyrkia. Dette er en stor skam for landet mitt.

Han mener kritiske tanker i Tyrkia alltid risikerer fengsel.

– Vi lever i et land der vi alltid velger ordene vi bruker i våre artikler med omhu. Hvis vi vil bruke et ord, tenker vi med en gang: «Hva tenker påtalemyndighetene hvis jeg bruker det?» Man må akseptere at konsekvensen av å drive journalistikk eller å tenke fritt, forteller han.

– Informasjonskrig i Tyrkia

Den norske delen av PEN International følger rettssaker mot journalister og forfatter som er fengslet i Tyrkia. Lederen av Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum, sier at Wikipedia-dommen er et lite lyspunkt i et ellers ganske dyster utvikling.

Kjersti Løken Stavrum er lederen av Norsk PEN,
Kjersti Løken Stavrum er lederen av Norsk PEN, Foto: Solum, Stian Lysberg

– Det pågår en informasjonskrig i Tyrkia. Nå finnes det knapt frie medier igjen i landet. Å skru av Wikipedia var en del av denne krigen og en effektiv måte å stoppe en fri tilgang på kunnskap, sier hun til TV 2.

288.310 nettsteder blokkert

Etter at Wikipedia ble igjen tilgjengelig for brukere i Tyrkia, skrev Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales støttemeldinger på sin Twitter konto:

– Velkommen tilbake, Tyrkia!

– Tilgang til informasjon er en fundamental menneskerettigheter. Jeg skal alltid stå sammen med tyrkiske folk, og kjempe for denne rettigheten. #turkey, skrev han.

Ifølge Den tyrkiske ytringsfrihetforeningen var 288.310 nettsteder blokkert i Tyrkia per november 2019. Foreningen sier at hvert år blir 12.000 nettsteder blokkert i landet.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.