Mening

«Jeg er ikke en klemmer, og jeg tror det finnes mange av oss»

«Jeg er ikke en klemmer, og jeg tror det finnes mange av oss»

Jeg heter Øyvind og jeg er ikke en klemmer.

I dag er det den internasjonale klemmedagen.

«National Hugging Day» så dagens lys den 21. januar i 1986 i USA, og går enkelt og greit ut på at vi alle må bli flinkere til å klemme hverandre.

Det er jo fint og flott, men problemet mitt er at jeg ikke er en klemmer. Og jeg tror det finnes mange av oss.

Anstrengt

Så lenge jeg kan huske, har klemming vært en anstrengt greie for meg.

Jeg kommer fra en familie der klemming ikke har falt seg naturlig. Med en far som var sjømann og tre eldre brødre, var ikke klemming det som sto i hovedfokus hjemme hos oss.

Ja, når sant skal skrives kan jeg faktisk ikke huske sist gang jeg ga en i familien min en klem. Om jeg noen gang har gjort det ...

Heller ikke i kameratgjengen min er det noen som klemmer hverandre. Selv om de fleste av oss har rundet 40 år, sees klemming på som noe pinlig. Det sier kanskje mer om kameratgjengen min, og hvorfor akkurat de er kompisene mine.

Hun jeg er gift med, er heller ingen klemmer.

For en tid tilbake da jeg skulle prøve å være litt romantisk og overraske henne med det jeg trodde var en god klem, lurte hun på om jeg hadde fått epilepsi på grunn av all ristingen jeg la inn i klemmen.

Jeg er med andre ord ikke god til å klemme heller.

Sosiale medier

Komiker og skuespiller Fredrik Steen besøkte God morgen Norge for noen dager siden for å snakke om nettopp klemming.

Han sier at vi har blitt mer fysiske de siste årene, selv om noen fortsatt har større intimgrense enn andre.

Men når jeg ser noen angripe meg med en klem, stivner jeg som en stokk.
Øyvind Bakke

– Jeg tror det har sammenheng med sosiale medier. Vi deler mye personlig i sosiale medier, og på den måten har vi kommet nærmere hverandre. Da er det også mer naturlig å være mer fysisk, sier han.

Vel, jeg deler mye i sosiale medier og er heller ikke redd for å vise følelser.

Jeg kan godt sitte på toget og gråte av en eller annen rørende Youtube-video med en kenguru i Australia eller en unge som ser igjen soldat-pappaen sin etter et halvt år borte i et krigsherjet område.

Men når jeg ser noen angripe meg med en klem, stivner jeg som en stokk.

Steens beste tips er å være tydelig i situasjonen.

– Du kan ikke nøle. Er du en klemmer? Vis det. Åpne armene, gå mot personen og vis hva du vil. Hvis du ikke vil klemme, så rekk fram hånda eller trekk deg tilbake. Det er når tvilen kommer at den pinlige situasjonen oppstår, sier han.

Det er jeg enig i.

Det er nemlig noen det er lettere å klemme enn andre. Det er for eksempel mye lettere å klemme kollegaen min Pål enn kompisen min Erlend.

Pål er en av dem jeg kaller for en naturlig klemmer. De har den egenskapen at de på en måte ufarliggjør klemmen ettersom det er så naturlig for dem.

Det gjør det lettere for oss som ikke er så glad i klemming, og jeg skulle ønske jeg var mer som disse naturlige klemmerne.

Redd for å gjøre feil

Men hva er det som gjør at jeg blir stiv som en stokk når jeg skjønner det blir klemming?

Jeg synes det bare er ubehagelig.

Jeg blir ille berørt og er redd for å gjøre feil.

Feil i den grad av å bøye seg til samme side som klemmeren eller holde klemmen for lenge. For ikke å snakke om frykten for å plassere hendene feil.

Jeg har aldri lært meg hvor man bør ha hendene under en klem. Skal man gå inn og rundt med begge hendene? Skal den ene armen bare henge ned mens den andre nærmer seg ryggen? Hvor på ryggen? Mellom skuldrene eller det for høyt oppe? Korsryggen? Skal det strykes? Klappes?

Det eneste jeg er helt sikker på, er hvor hendene ikke skal være. Det er jeg veldig glad for at jeg vet.

Nyttårsforsett

Utrolig nok skal klemming være bra for helsen. Forskning viser at klemming utløser gode hormoner i kroppen. Man bør for eksempel klemme barna sine og holde klemmen en del sekunder.

Derfor har jeg nå bestemt meg for at nyttårsforsettet mitt skal være å bli en bedre klemmer.

Jeg skal ta i mot de klemmene jeg får og jeg skal ta lærdom av hvordan de erfarne og rutinerte klemmerne utøver denne kunsten. Og jeg skal prøve å ta initiativ til å gi en klem der det tilsynelatende føles naturlig.

Så får vi se hvor hendene mine havner.

Og finnes det en bedre dag å starte mitt nye klemmeliv på enn den internasjonale klemmedagen?

Neppe.

Derfor ga jeg datteren min en god og lang klem i dag morges.

– Au, pappa! Skjegget ditt stikker sånn, ropte hun.

Lik på Facebook