Kommentar

Handball - Men's 2020 EHF European Handball Championship - preliminary round Group E - Denmark v Iceland - Malmo Arena, Malmo, Sweden - January 11, 2020. Iceland's players react after winning the match as Denmark's Mikkel Hansen looks dejected. TT News Agency/Andreas Hillergren via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. SWEDEN OUT. NO COMMERCIAL OR EDITORIAL SALES IN SWEDEN
Handball - Men's 2020 EHF European Handball Championship - preliminary round Group E - Denmark v Iceland - Malmo Arena, Malmo, Sweden - January 11, 2020. Iceland's players react after winning the match as Denmark's Mikkel Hansen looks dejected. TT News Agency/Andreas Hillergren via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. SWEDEN OUT. NO COMMERCIAL OR EDITORIAL SALES IN SWEDEN Foto: Tt News Agency

Danskene kan lære mye av de norske håndballjentene

Favorittene forsvinner en etter en ut av EM.

EM er blitt gaven som bare gir og gir til de norske håndballguttene.

Det som på forhånd ble sett på som den klart tøffeste siden av sluttspilltablået, blir nå av mange omtalt som plankekjøring for Christian Berges gjeng.

For først forsvant tittelgrossistene Frankrike ut i Norges gruppe. Og onsdag forsvant også tittelforsvarer Danmark ut før hovedrunden starter.

Sammen med Spania var det de to største forhåndsfavorittene til EM-tittelen.

Det som begynte å se ut som en ganske så ryddig vei mot en EM-finale, begynner nå å se ut som en firefelts motorvei for Norge.

Det er Ungarn og Slovenia som i likhet med Norge tar med seg to poeng inn i hovedrunden. Men Sverige blir nok fortsatt den tøffeste utfordreren til gruppeseieren. Selv om en ikke skal undervurdere de andre.

Og nettopp det å undervurdere, eller mer korrekt den mentale inngangen til kampene blir nå viktig for Norge. For jeg tror svaret på hvorfor EM er over for to av de største favorittene ligger like mye i hodene som i armene på verdensstjernene.

Mange har gjort narr av at Norges håndballkvinner stiller med en svært så fyldig tropp med ledere i hvert mesterskap. Men dette er alle personer med viktige funksjoner. Thorir Hergeirsson har også tatt den mentale biten på alvor og hadde med to mentale trenere til VM i Japan i desember.

Flere av de norske jentene har lovprist Tom Henning Øvrebø og Britt Tajet-Foxell for jobben de gjør for dem. Spesielt i motgang kan det være viktig å ha noen som kan snu tankesettet for utøverne.

Den mentale biten av toppidretten har lenge vært svært undervurdert, men det blir nå mer og mer vanlig at det brukes tid på det som foregår inne i hodet før og under kamp.

Det er ingen tvil om at Frankrike spiller for spiller nok hadde den beste troppen i Norges gruppe. Det er verdensstjerner i hver posisjon, som presterer på høyeste nivå uke etter uke for klubblagene sine.

Men i EM så fungerte lite for franskmennene.

I ettertid av exiten har ryktene gått om interne stridigheter og bråk i den franske troppen, men det er også viktig å ha i bakhodet at Frankrike aldri presterer godt i EM i OL-år.

«Les Experts» har en tittelrekke ingen andre kan matche de siste 15 årene, men i EM i OL-år kan de kun skryte av en bronsemedalje fra 2008.

Både i 2012 og 2016 ble det sagt at Frankrike koste seg gjennom EM. At mesterskapet ble brukt til «bonding» inn mot OL. EM har vært en oppkjøringsturnering til det som var årets store mål.

I 2012 kom de til EM som regjerende OL-, VM- og EM-vinnere. Da endte de som nummer 11 av 16 lag, før de dro til London og forsvarte OL-gullet sitt.

I 2016 ble femteplassen sett på som «katastrofal», og det ble sagt at storhetstiden var over, men Nikola Karabatic & co spilte likevel OL-finale noen måneder senere.

Håndball er en idrett hvor små detaljer kan bli veldig avgjørende, og vi pleier å si at dersom du faller 20 prosent i innsats, så kan du tape for hvem som helst. Dersom det andre laget vil mye mer, så hjelper det ikke hvor mye bedre du egentlig er. Hvis hodene ikke er med, så hjelper det lite hvor flink du er med armer og bein.

Frankrike ønsket nok å vinne kampene mot Portugal og Norge, men når en ikke går på banen med den rette sulten, så er det også vanskelig å ta frem de ekstra kreftene som må til for å vinne på en dårlig dag.

For danskenes del ble nok frykten for å tape større en lysten til å vinne.

Danmark ble verdensmestere i fjor og var nærmest på hjemmebane i Malmö. De imponerte stort før EM startet. Og var i en gruppe som skulle være en transportetappe for dem. Det har bare vært prat om hvilken valør medaljene ville få. Det skal ikke forundre meg om det ikke har vært krefter som har planlagt velkomsten når skulle komme hjem med pokalen.

Man kan le av håndballjentenes mesterskapstrapp og at de aldri vil snakke om annet enn neste kamp, men det er bare å se på Danmark i EM for å skjønne hvorfor Thorir Hergeirsson er så sta på ikke å la seg rive med av medaljeprat før og under mesterskap. Her har både Frankrike og Danmark mye å lære.

Spillere med småskader ble spart for å ha dem klare til senere i mesterskapet. Det ble snakket om dansk folkefest i Malmö i hovedrunden. Fokus var alle andre steder enn mot Island og Ungarn. Det var i hovedrunden EM startet for danskene. Det handlet bare om å komme seg gjennom gruppespillet uten å bruke for mye krefter.

For alvoret gikk rett og slett opp for sent for de danske drenge. Først da de lå fire mål bak mot Ungarn skjønte de at de faktisk kunne ryke ut av EM.

I åpningskampen mot Island kom de seg aldri ut av andregir. De skulle bare gjennomføre og ta med seg to poeng. I stedet sto de igjen med et ettmålstap.

Det samme skjedde mot Ungarn. Og går du på banen med en innstilling at dette skal gå greit, så er det vanskelig å omstille seg i hodet når det plutselig ikke var så lett.

For kommer du bak mot antatt svakere lag, og det begynner å gå opp for deg hva et tap vil medføre, så kommer panikken. Da skal man score to mål i hvert angrep for å ta igjen det man ligger bak. Man slutter å spille kollektivt og skal inn en og en og gjøre jobben. I stedet for å vente på de gode sjansene, så fyrer man løs når en får målet i siktet. Tålmodighet blir et fremmedord.

Det var vondt å se på verdensklassespillere som Mikkel Hansen og Rasmus Lauge da panikken begynte å bre seg. Ting som normalt er enkelt for dem ble fryktelig vanskelig. Vurderingene deres var alt annet enn i verdensklasse. Og til slutt var det de trodde var umulig blitt virkelig.

Og da Ungarn utmanøvrerte Island i siste gruppekamp var EM over før det egentlig var begynt for Danmark.

Det viser hvor små marginer det er i internasjonal håndball. Danmark faller ned et par hakk og da ryker de ut. Hadde Mikkel Hansen scoret i siste angrep mot Ungarn, så ville de vært videre. Og da er jeg ganske sikker på at Danmark hadde spilt semifinale. Kanskje hadde de til og med stått igjen som europamestere neste søndag.

Nå går Norge fra å være en outsider til å være en av de største favorittene til EM-gullet, men jeg er ganske overbevist om at de kommer til å takle det greit.

For de norske guttene er fortsatt i utfordrerposisjon. De har aldri vunnet noe og har sulten på gull i seg. De har ingenting å forsvare og kommer til å være på offensiven til de er ute av EM.

Nå er den røde løperen lagt ut til Tele2 Arena i Stockholm. Nå blir det spennende å se om de klarer å følge den hele veien, og kanskje til og med helt opp til toppen av seierspallen. Sjansene har i hvert fall aldri vært større.

Lik på Facebook