Mistet bestevennen i selvmord:

– Hadde ikke sjans til å se at han hadde det tøft

I høst opplevde Anne Giljebrekke og Mick Benjamin Egeli det verst tenkelige. Anne mistet sønnen og Mick mistet bestevennen, Thomas, i selvmord.

Anne Giljebrekke var i full gang med planleggingen av Arendalsuka, da hun 9. august i fjor fikk en urovekkende mail. Avsender var Thomas Giljebrekke Tangerud, Annes sønn.

Mailen startet med et «unnskyld».

– Deretter stod det: «Jeg vet at mange av dere ikke vet at jeg sliter, men..», også begynte han å forklare. Etter hvert som jeg leste gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Jeg prøvde å ringe han, men fikk ikke svar. Derfor ringte jeg Mick. Vi fant fort ut at det var veldig alvorlig, men vi visste ikke noe da vi heiv oss i bilen til Oslo, forteller Anne.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Mick og Thomas var bestevenner og bodde sammen i Oslo. De to vokste opp sammen i Søgne, hvor familiene deres fortsatt bor. De to kompisene pleide å finne på mye tøys sammen, men da Mick fikk telefon fra en bekymret Anne, forstod han med det samme at dette ikke var en dårlig spøk.

– Hun trengte bare å si at ho hadde fått en beskjed hvor det stod «unnskyld», da skjønte jeg allerede at det var noe galt. Da gikk det opp for meg at jeg måtte prøve å finne han, sier Mick.

BESTEVENNER: Mick og Thomas var bestevenner og bodde sammen i Oslo. Foto: Privat
BESTEVENNER: Mick og Thomas var bestevenner og bodde sammen i Oslo. Foto: Privat

Ingen visste sannheten

Thomas ble bare 27 år gammel. Moren Anne beskriver han som en morroklump og klassens gladeste gutt. Han var alltid i front, likte å få folk til å smile og le, og ble venn med alle han møtte. De tre søstrene hans sier de ikke kan huske han som sur eller sint. Men ingen visste hvordan Thomas egentlig hadde det.

– Jeg får daglig spørsmål om «hvorfor?», og jeg sitter fremdeles uten svar på hvorfor nå – hvorfor gjorde han det. Han var en kjempeglad gutt, var populær i guttegjengen, og har alltid vært en showman. Han er veldig glad i oss – jeg sier er enda, jeg.

Trenger du å snakke med noen?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)
  • Helsenorge.no

Heller ikke han som var hans nærmeste i Oslo kunne gjennomskue det Thomas følte på innsiden.

– Jeg hadde aldri klart å se det. Han var alltid så glad, og vi stilte ikke spørsmål til det. Når man ser noen som er så blid, så tenker man at han ikke har problemer i livet, det gjorde i hvert fall jeg. Jeg hadde ikke sjans til å se at han hadde det tøft på innsiden, forteller Mick.

#Ikke1til

Helt fra første stund har Anne og Mick valgt å være åpne om det som skjedde. Til tross for dyp sorg, har mamma Anne nylig startet podkasten «Selvmordspodden», i håp om at noe slikt ikke skal ramme andre. Derfor har hun valgt å bruke hastaggen #Ikke1til i podkasten.

FAMILIE: Thomas sammen med sine tre søstre, Marianne, Miriam og Carina og mamma Anne. Foto: Privat
FAMILIE: Thomas sammen med sine tre søstre, Marianne, Miriam og Carina og mamma Anne. Foto: Privat

– Man kan ikke se det på meg, men jeg gråter hver dag. Det er en kjempesmerte å miste en sønn. Mitt alternativ ble å være åpen om det, være sammen med familie og søke sammen med venner. Det er noe som gir mening, forteller hun og fortsetter:

– Åpenhet avler åpenhet. Jeg må tørre å si ordet selvmord, jeg må tørre å snakke om det, jeg må tørre å være sårbar.

Og sårbar har har hun vært. I en episode av Selvmordspodden forteller hun at hun følte seg hudløs i tiden etter.

– Det var det eneste som kunne beskrive det. Jeg hadde ingen beskyttelse. Det føltes som om huden var skrella av kroppen. Hvis noen smilte til meg på gata fikk jeg lyst til å klemme det mennesket og motsatt, hvis noen var litt brå eller sure følte jeg de var onde mot meg.

Menn topper selvmordsstatistikken

Ifølge Folkehelseinstituttet viser statistikken at to av tre av de som begår selvmord er menn. Mick Benjamin mener grunnen til det er mangelen på åpenhet blant gutter og menn.

– Vi vokste opp med at vi ikke snakket så mye om følelser, vi holdt det veldig inne og hvis det var noen problemer, så venta vi til det gikk over. Det er stigma rundt at «tøffe gutter ikke snakker om følelser».

VENNER: Etter Thomas gikk bort har vennene hans blitt flinkere til å snakke om følelser. Foto: Privat
VENNER: Etter Thomas gikk bort har vennene hans blitt flinkere til å snakke om følelser. Foto: Privat

Etter at Mick mistet bestevennen sin har han blitt flinkere til å snakke om følelser og vennene hans har blitt flinkere til å spørre. Mamma Anne mener det er en av måtene vi kan forhindre at andre tar samme valg som Thomas gjorde.

– Det å tørre og gjøre det normalt å ha det vondt, det at det er greit å snakke om det. Det er et budskap som må ut, spesielt blant unge menn og gutter. Og ikke minst å spørre direkte: «Hvordan har du det egentlig?», «Er det sånn at du tenker på at du ikke har lyst til å leve mer?». Det tror jeg ikke er det verste man kan spørre om, sier Anne.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook