SVERD I FJELL: Ved Hafrsfjorden i Rogaland står monumentet «Sverd i fjell». Vikingslaget i fjorden stod mellom Harald Hårfagre og vikingkongene på Sør- og Vestlandet på slutten av 800-tallet. Foto: Kristian Myhre / TV 2
SVERD I FJELL: Ved Hafrsfjorden i Rogaland står monumentet «Sverd i fjell». Vikingslaget i fjorden stod mellom Harald Hårfagre og vikingkongene på Sør- og Vestlandet på slutten av 800-tallet. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Mener å ha funnet svar på hva som kan ha skjedd under det berømte vikingslaget

HAFRSFJORD/OSLO (TV 2): Med avansert teknologi har entusiaster saumfart bunnen i Hafrsfjord, på jakt etter svar på hva som skjedde under «Norges fødsel».

Ute i den forblåste rogalandsfjorden med det smale innløpet skal ett av vikingtidens mest kjente slag ha stått.

Hafrsfjorden var arena for det som kalles sluttstriden mellom rikssamleren Harald Hårfagre og vikingkongene.

Det finnes imidlertid få kilder, mens mytene er mange.

Ikke vet vi sikkert om Harald Hårfagre faktisk deltok i slaget, hvem han eventuelt kjempet mot – og ingen har kunnet stadfeste nøyaktig når slaget stod.

Også selve hendelsesforløpet er relativt ukjent, og entusiaster i prosjektgruppen som kaller seg foreningen Funn i Hafrsfjord har forsøkt å finne svar.

– Hafrsfjorden har skjult sine hemmeligheter i alle år siden slaget skjedde en gang omkring 872. Nå kan det virke som om vi endelig har kommet et stykke på vei i å oppklare mer av hva som faktisk hendte, sier Sigbjørn Daasvatn, leder av foreningen i en pressemelding.

Nå letter han på sløret rundt hva de har funnet ut av i løpet av de siste årene.

ARENA: Hafrsfjord skal ha vært arenaen for sluttstriden mellom Harald Hårfagre og småkongene på slutten av 800-tallet. Foto: Kristian Myhre / TV 2
ARENA: Hafrsfjord skal ha vært arenaen for sluttstriden mellom Harald Hårfagre og småkongene på slutten av 800-tallet. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Spor etter mange skip

I fire år har de støvsugd havbunnen på jakt etter spor av båter og skip, våpen, skjeletter og lignende.

De har benyttet seg av spesialutstyr fra offshoreindustrien, med navn som LiDAR, SONAR og magnetometer.

Foreningen melder at de foreløpige analysene fra undersøkelsene skal ha avdekket omfattende formasjoner som de tolker som «avtrykk satt da slagaktiviteter i Hafrsfjord fant sted».

– Spor etter et stort antall båter og skip er påvist omkring i fjorden og man kan nærmest følge slagets utvikling og sluttfase, heter det i pressemeldingen.

KART: Med teknologi fra offshoreindustrien har entusiastene søkt etter spor fra slaget på slutten av 800-tallet. Mandag presenterte de funnene sine. Foto: Funn i Hafrsfjord
KART: Med teknologi fra offshoreindustrien har entusiastene søkt etter spor fra slaget på slutten av 800-tallet. Mandag presenterte de funnene sine. Foto: Funn i Hafrsfjord

Kun en teori

Daasvatn mener skipskonturene er bekreftet og dokumentert, blant annet ved at de har funnet korrelasjon mellom konturer i overflaten av havbunnen – og konturer lenger ned i grunnen som de har funnet med det som kalles grunnpenetrerende sonar.

Sporene fra det de antar er vikingskip skal være lokalisert på tre ulike plasser i fjorden.

De mener også å ha funnet spor av mindre båter langs strandsonene, som de tror kan ha blitt brukt under retretten som beskrives i Torbjørn Hornkloves skaldekvad.

LEDER: Sigbjørn Daasvatn er formann i foreningen som har lagt ned tusenvis av dugnadstimer i forsøket på å komme til bunns i hva som skjedde under slaget. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2
LEDER: Sigbjørn Daasvatn er formann i foreningen som har lagt ned tusenvis av dugnadstimer i forsøket på å komme til bunns i hva som skjedde under slaget. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Daasvatn understreker at dette kun er en hypotese, når han viser til et vers i skaldekvadet hvor det heter at «oppøste austmenn sprang opp mot Jæren, hjem fra Hafrsfjord, tenkte på mjøddrikken».

– Vi kan i stor grad tolke omfanget av slaget utfra antall båt- og skipskonturer vi finner. Det er vår teori utfra den kjente historien og det vi ser av funnene nå, sier han.

Snorres versjon

Tradisjonelt er slaget datert til 872, men det kan også ha vært nærmere år 900. Historikerne er uenige, forklarer Bjørn Bandlien, forfatter og professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Det er ikke noe kilde som er helt entydig her, men kun indisier for når slaget stod, sier han.

Sånn er det med mye rundt ting som skjedde for over 1100 år siden, og man har lent seg på beretningene i kongesagaene fra middelalderen.

Ifølge den berømte skalden Snorres Sturlasons sagafortelling, «Heimskringla», fikk Harald Hårfagre nyss i at flere av småkongene hadde mobilisert en større hær.

Småkongenes flåte skal ha samlet seg nord for Jæren før den seilte gjennom det trange innløpet til Hafrsfjorden.

Her stod allerede Harald Hårfagre klar til kamp, heter det, og etter det sagalitteraturen beskriver som en lang og hard strid, gikk kong Harald til slutt seirende ut.

«Norges fødsel»

Slaget har blitt viet stor plass i norsk historie og omtales gjerne som «landets fødsel».

Det er imidlertid mange som mener Snorre ikke er helt pålitelig i sin framstilling av noe som skal ha skjedd flere århundrer før han skrev sine kongesagaer.

Bandlien forklarer at en del eksperter mener bataljen i Hafrsfjord bare er ett av mange slag, og at sagaene og senere historikere overdrev hvor samlet Norge ble etter slaget.

Det anses som nokså sikkert at den myteomspunnede kong Harald erobret hele Vestlandet og Trøndelag – dels i allianse med andre lokale makthavere, men det er mer usikkert hvorvidt rikssamlingen faktisk også omfattet Østlandet.

SJØSLAG: Ifølge Snorres «Heimskringla» seilte skipene inn her, i fjordens smale innløp. Kong Haralds flåte skal ha smadret motstanderne. Senere historikere mener imidlertid man må være forsiktig med å feste for mye lit til sagaene. Foto: Kristian Myhre / TV 2
SJØSLAG: Ifølge Snorres «Heimskringla» seilte skipene inn her, i fjordens smale innløp. Kong Haralds flåte skal ha smadret motstanderne. Senere historikere mener imidlertid man må være forsiktig med å feste for mye lit til sagaene. Foto: Kristian Myhre / TV 2

De lærde strides

Det finnes heller ikke noe øyevitneskildring av selve slaget, eller noen arkeologiske funn.

– Den eldste og dermed beste kilden er dette skaldekvadet av Torbjørn Hornklove. Hans skaldestrofer er ikke veldig klar på begivenhetene underveis, men sier det var sjøslag i Hafrsfjord og at Harald Hårfagre vant over sine motstandere som kom østfra, sier Bandlien og fortsetter:

– Motstanderne nevnes gjennom deres kallenavn – Haklang, som betyr ‘Lang kjake’ og Kjøtve, som betyr noe sånt som ‘Tjukken’. Det nevnes også at Haralds motstandere til slutt flyktet med stjerten til værs, som det så poetisk uttrykkes.

HISTORIKER: Forfatter og professor i historie, Bjørn Bandlien, mener vi er et stykke unna å slå fast at funnene faktisk stammer fra det berømte slaget. Men han gleder seg til fortsettelsen. Foto: Per Haugen / TV 2
HISTORIKER: Forfatter og professor i historie, Bjørn Bandlien, mener vi er et stykke unna å slå fast at funnene faktisk stammer fra det berømte slaget. Men han gleder seg til fortsettelsen. Foto: Per Haugen / TV 2

– Trekker det litt langt

Historikeren synes det er positivt at foreningen åpner opp om hva de sitter på, og at de nå vil dele dette med forskningsmiljøene – slik at materialet kan vurderes av flere.

Samtidig er førsteinntrykket hans at det blir å trekke det litt langt når det hevdes at man «nærmest kan følge slagets utvikling og sluttfase». Vi er ikke helt der enda, mener han.

– De har funnet noe som antyder at det er en del skip og lettbåter i fjorden. Men det er ikke noe endelig bevis for at dette er fra slaget i Hafrsfjord, sier han.

Til Stavanger Aftenblad medgir Daasvatn at det kan tenkes at de eventuelle restene av båter ikke stammer fra det sagnomsuste sjøslaget.

– Men det ville vært rart om båtene skulle samle seg i grupper, slik vi mener å se, sier han til avisen.

– Vil kunne gi gjenlyd i hele verden

Det er kun en liten del av Hafrsfjorden som nå er undersøkt med lupe, og Funn i Hafrsfjord mener teoriene må undersøkes grundigere.

De vil fortsette arbeidet og håper på å gradvis kunne dokumentere flere konturer og til slutt finne frem til de av dem med høyest sannsynlighet for bevart trevirke.

STØTTESPILLER: Ola Bjørn Fausa i selskapet Samlerhuset er svært spent på hva de videre undersøkelsene vil vise. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2
STØTTESPILLER: Ola Bjørn Fausa i selskapet Samlerhuset er svært spent på hva de videre undersøkelsene vil vise. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Foreningen, som har operert på frivillig initiativ med private støttespillere, vil nå overlevere prosjektet til arkeologiske myndigheter og håper de vil begynne utgravinger.

Selskapet Samlerhuset, som er én av foreningens hovedsponsorer, tror man vil kunne komme langt før «jubileet» for slaget i 2022.

– Hvis konklusjonene skulle vise seg å kunne verifiseres gjennom det marinarkeologiske arbeidet, så er dette en arkeologisk sensasjon langt utenom det vanlige. Hvis det viser seg at det ligger en flåte der nede, så vil det gi gjenlyd i hele verden, sier styreleder Ola Bjørn Fausa.

– Finner man noe treverk som man kan datere, så er det superspennende. Man har ikke noe tilsvarende funn av et sjøslag fra så langt tilbake. Det vil skape overskrifter verden over, hvis man skulle være så heldige, sier Bandlien.