ØKONOMI: Når man vurderer om man skal gå gjennom et samlivsbrudd, er det flere faktorer som spiller inn. Økonomi er for mange en viktig del.
ØKONOMI: Når man vurderer om man skal gå gjennom et samlivsbrudd, er det flere faktorer som spiller inn. Økonomi er for mange en viktig del. Foto: Jan Haas / NTB scanpix

fersk undersøkelse:

Nordmenn har ikke råd til å gå fra partneren: – Trist

Hver fjerde nordmann i et forhold mener de ikke har råd til at forholdet tar slutt. Det tilsvarer over en halv million mennesker. Det er flest kvinner som frykter den økonomiske fremtiden ved et brudd med partneren.

– Jeg tror det er mange som gir forholdet et siste forsøk i ferien, med et håp om at ting skal løse seg når man får vært sammen og snakket med hverandre. Det har vist seg at dette dessverre ikke alltid ender godt, og derfor skjer mange samlivsbrudd kort tid etter ferier, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.

Økonomi kan spille en stor rolle i ulike forhold. Noen holder sammen kun av økonomiske årsaker, mens det for andre kan være hovedgrunnen til at forholdet tar slutt.

– Enkelte er sløsete med pengene, mens andre trenger sikkerhet. Økonomi kan påvirke hvordan man har det, sier Tvetenstrand.

– Trist om økonomi avgjør

I en undersøkelse YouGov har utført på oppdrag fra Danske Bank, har nordmenn som er samboere eller gift fått spørsmål om hvorvidt de ville hatt råd til å gå fra sin partner i dag.

Hele 24 prosent av respondentene oppgir at dette er noe de ikke ville hatt råd til. Undersøkelsen antyder dermed at rundt 540.000 nordmenn er i en situasjon hvor de mener økonomien ville satt en stopper for et brudd.

– Det er et veldig høyt tall. Det er trist om økonomi er det som skal avgjøre om du er sammen med partneren eller ikke. Samtidig vet vi at det er sånn for mange, sier Tvetenstrand.

Har man for eksempel små barn og den ene parten har valgt å bruke mye av tiden på å ta vare på barna, vil man naturlig nok tjene mindre.

– Er man to personer, vender man seg til en livsstil med to inntekter. Det er ikke behagelig å si fra seg muligheten til ferier og lignende, for å i stedet måtte snu på hver krone.

Skaff oversikt

I undersøkelsen kommer det frem at det er flest kvinner som mener økonomien ikke vil tillate et samlivsbrudd. 28 prosent av kvinner frykter sin økonomiske fremtid ved et brudd, mens tallet for menn er 21 prosent.

Forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand. Foto: Danske Bank / Sturlason
Forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand. Foto: Danske Bank / Sturlason

– Selv om vi er kommet langt når det gjelder likestilling, og de fleste kvinner begynner å bli gode på økonomi, er det fremdeles et lønnsgap. Mange menn tjener mer enn kvinner. Ofte er det også mannen som blir hovedforsørger, mens kvinnen kanskje jobber mindre for å ta vare på barna, sier Tvetenstrand.

Forbrukerøkonomen mener det i mange forhold ikke nødvendigvis er dårlig økonomi som hindrer et brudd, men snarere at man ikke har kunnskap om eller oversikt over den faktiske situasjonen.

– Er du usikker, anbefaler jeg å begynne med en prat med banken din. Se på det som en mulighet til å bli finansminister for din egen økonomi. Snakk med en økonomisk uavhengig part, og kanskje vil du se at situasjonen ikke er like håpløs som du trodde. Kanskje har du også krav på noe fra den andre parten, sier Tvetenstrand.

Etter bruddet

Dersom du vet hva du faktisk har råd til, har du uansett et bedre utgangspunkt til å ta fatt på en bruddprosess. Samlivsbrudd er tøft, og usikkerhet rundt økonomi gjør det ikke mindre vanskelig.

– Det kan være lett å bare gi opp alle eiendeler for å komme seg raskt ut av bruddet, men om du klarer, bør du heller ta kampen mens dere går gjennom prosessen.

Etter et brudd vil du merke en innstramning i økonomien. Plutselig må begge partene ha hver sin bolig, i tillegg til en rekke andre utgifter du plutselig må dekke alene. Tvetenstrand oppfordrer til å sette opp et budsjett for hvor mye penger du kan bruke, slik at du ikke kommer bakpå med en gang.

– Lev heller strammere en periode. Mange ser på økonomien som et stort hinder som gjør at de føler de ikke har råd til å flytte ut. Jeg anbefaler alle som er i et forhold å ta del i økonomien, for det styrker selvtilliten på alle plan. Da blir det også lettere å ta en rasjonell beslutning om du mener forholdet bør ta slutt.

Mindre sløsing

En undersøkelse Respons Analyse har utført for SpareBank 1 viser at det er mange nordmenn som vil ta grep om økonomien sin på nyåret.

Hele tre av fire av respondentene oppgir at de har ett eller flere økonomiske nyttårsforsetter for 2020. De tre mest populære forsettene er å kutte i unødvendige utgifter, redusere forbruket og sløse mindre. På fjerdeplass kommer å spare mer.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det er et gjennomgående trekk at mange ønsker å bruke mindre penger på ting de ikke trenger. Vi vil heller spare og bruke pengene på en skikkelig ferie, ny bolig, bryllup eller noe annet vi virkelig ønsker oss, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Han synes det er bra hvis folk vil gjøre det som er nødvendig for å få mer ut av pengene sine.

– Mange opplever at pengene nærmest bare forsvinner. Da er det smart å kutte der det svir minst, i unødvendig forbruk og sløsing. Mindre sløsing gir rom for å spare mer og du vil se at det er mulig å realisere det som før bare var en uoppnåelig drøm, sier Gundersen.

Magnes råd for å lykkes med økonomiske nyttårsforsetter

Oversikt: Du må vite hva du bruker penger på for å kunne gjøre de smarte grepene. Gå gjennom alle transaksjonene for de siste månedene for å finne ut hva pengene er gått til.

Småutgiftene: Bruker du stadig vekk litt penger på taxi, smågodt, take away, uteliv, velvære, brus, kjøpekaffe, spill, småmåltider, snus osv? Finn ut hvor mye sløsingen og småutgiftene koster deg.

Kutt ned og kutt ut: Gå gjennom oversikten du har laget og bestem deg for hvilke utgiftsposter du kan kutte ned eller kutte ut. Her er det mye å spare.

Plan for pengene: Når du vet hvordan du har brukt pengene tidligere, er det mye lettere å lage en plan – eller et budsjett – for hvordan du vil bruke pengene fremover.

Gode pengevaner: Luk vekk de dyre og dårlige vanene.
a. Alltid spar noe av inntekten – ikke bruk opp alt du tjener hver måned. b. Spar ekstra når boliglånsrenta er lav – eller betal ekstra ned på boliglånet ditt.
c. Vær forsiktig med kreditt – ikke handle på kreditt uten at du vet at du kan betale raskt tilbake.
d. Betal regningene ved forfall – og unngå gebyrer og strafferenter.
e. Skriv handleliste før du går i butikken – da unngår du dyr impulshandel.
f. Snakk med din partner om økonomi – to tenker bedre enn én.
g. Jobb ekstra om du kan – da får du ekstra god råd.