SULTEN PÅ NYTE ARTER: Fiskeri og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) på besøk i Atlanterhavsparken i Ålesund. Nesvik vil ha mer oppdrett av sjømat og presenterer en liste med 30 nye arter det anbefales å drive oppdrett på.
SULTEN PÅ NYTE ARTER: Fiskeri og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) på besøk i Atlanterhavsparken i Ålesund. Nesvik vil ha mer oppdrett av sjømat og presenterer en liste med 30 nye arter det anbefales å drive oppdrett på. Foto: Arne Rovick / TV 2

Dette er sjømatmenyen statsråden vil servere

ÅLESUND (TV 2) Sjømatsjefen vil ha mer fart i oppdrettsbransjen og nå har en ekspertgruppe presentert lista med 30 arter som har størst mulighet til oppdrettssuksess.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Med en sterkt voksende befolkning i verden som skal ha mat må vi ser på hvilke arter vi kan drive oppdrett på. Det er også viktig for næringa og nasjonen å ha flere bein å stå på, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik til TV 2.

Regjeringens sjømatsjef plukker opp delikatessene fra en av tankene til Atlanterhavsparken i Ålesund for å vise frem noen av artene som forskerne anbefaler å satse på.

– Her har vi kråkebollen! Den er veldig god, særlig rogna i kråkebollen gir en fantastisk fin skalldyrsmak i munnen. Nå er det utviklet fõr som gjør at det er mulig å drive oppdrett. Her er det mulig å tjene store penger på det asiatiske markedet, sier Nesvik.

Nøye vurdert

Laksen er den store pengemaskina i oppdrettsnæringa. I 2018 var den samlede verdiskapningen i norsk sjømatnæring på 100 milliarder kroner, ifølge en analyse av Sintef Ocean. Laksen sto for 68 av milliardene.

Kråkebolle er populært i Asia. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2.
Kråkebolle er populært i Asia. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2.

For ett år siden ga statsråden ådet i oppdrag å hente inn mer kunnskap om nye marine arter og det er Akvaplan-niva AS som har ledet arbeidet med å utarbeide rapporten som nå foreligger.

– Vi startet med en referanseliste på 30 arter. Deretter gikk vi ut til en rekke informanter i næringen med lang kompetanse på utvikling av nye arter og spurte dem om råd og hvilke arter de ville foreslå, sier Lars Olav Sparboe som er direktør for aquakultur i Akvaplan-niva AS.

Artene har vært gjennom en grundig analyse og evaluering i forhold til markedspotensial, lønnsomhet, miljømessig bærekraft, utviklingsstatus og hvilke utnyttelsesfortrinn Norge som sjømatnasjon har.

Topplista

Dette er de 30 artene som forskerne har vurdert i forhold til oppdrettspotensial:

LISTA: Her er artene det anbefales å satses på.
LISTA: Her er artene det anbefales å satses på.

– Vi bor jo midt i matfatet her! Samtidig har vi suksesshistorie på oppdrettsiden som gjør at vi er verdens største på laks. Med mange hundre års erfaring med å høste fra havet og linke dette sammen med forskning og forvaltning har jeg stor tro på dette fremover, sier Nesvik.

– Er det noen arter du mener har større potensial enn andre?

Direktør Lars Olav Sparboe for aquakultur hos Akvaplan-niva AS. Foto: Per Haugen/TV 2.
Direktør Lars Olav Sparboe for aquakultur hos Akvaplan-niva AS. Foto: Per Haugen/TV 2.

– Det ble gjort et lignende prosjekt for 16 år siden og da konkluderte man veldig bastant med enkelte arter. Det er vi litt redd for å gjøre i denne rapporten og har derfor valgt å vise kunnskapsgrunnlaget for disse 30 artene. Så får det bli opp til næringa å velge, sier Lars Olav Sparboe til TV 2.

Han tror laksenæringa blir viktig med tanke på å utvikle nye oppdrettsarter.

– Der ligger det mye kapital, kunnskap og nettverk. I tillegg må det gjøres en del tilrettelegging av både regelverk og andre rammebetingelser i Norge, både i forhold til finansiering og forskningsprogram, sier Sparboe.

Stort behov

Statsråden er entusiastisk i sin framsnakking av norsk sjømat.

– Sjømat er klimavennlig, bærekraftig, fantastisk smakfullt og sunt. Da er det utrolig viktig å satse på det som vi bringer opp fra havet. FN har sagt at to tredjedeler av matmengden jorda har behov for kan produseres i havet. Per i dag produserer vi kun to prosent fra havet, så her er potensialet stort til å utvikle tang, tare, skjell, snegler, skalldyr og andre fiskeslag vi kan produsere og som vi allerede har kompetanse til å utvikle videre, sier Nesvik til TV 2.

Rød sjøpølse har også potensial. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2.
Rød sjøpølse har også potensial. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2.
Kamskjell topper lista. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2.
Kamskjell topper lista. Foto: Kristian Haug Hansen/TV 2.

Heller ikke Nesvik vil gi noen anbefalinger på hvilke arter som det bør satses på.

– Jeg har tro på at næringa sjøl skal utvikle konseptene sammen med forskninga og markedsaktørene. Vi som politikere og forvaltere har i oppgave å sørge for at regelverket er på plass og finne lokaliteter som gjør det mulig å drive med aquakultur, sier Nesvik til TV 2.