VENNER: Kjell-Magne Bondevik på besøk hos daværende president George W. Bush i 2003.
VENNER: Kjell-Magne Bondevik på besøk hos daværende president George W. Bush i 2003. Foto: Terje Bendiksby/SCANPIX

– Derfor ringte jeg Bush og sa «sorry»

TRUMPS VERDEN: Kjell-Magne Bondevik hadde et godt forhold til både Bill Clinton og George W. Bush. Den tidligere statsministeren er glad han slipper å forhandle med Donald Trump.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag ettermiddag sa USAs president Donald Trump at han tror at iranske myndigheter ikke vil stå for ytterligere aggresjon etter rakettangrepene mot militærbasene Ain al-Assad og Erbil i Irak.

– Det ser ut som Iran trekker seg. Det er bra for alle involverte, og en god ting for verden, sa Trump på pressekonferansen.

Lettet Bondevik

Presidenten bidro dermed til å dempe det svært høye spenningsnivået i Midt-Østen, etter noen svært turbulente dager.

Tidligere statsminister Kjell-Magne Bondevik legger ikke skjul på at den siste uken har tatt på.

– Jeg har vært urolig i flere dager, forteller Bondevik. Den tidligere statsministeren gjestet torsdag Trumps Verden.

Se Trumps Verden gratis på TV 2 Sumo nå!

– Jeg tror faren er over for denne gang. Det er en lettelse, for om det hadde blitt en militær konfrontasjon, ville det blitt katastrofalt, sier Bondevik.

Tviler på fredsvatale

Etter to perioder som statsminister på hver sin side av årtusenskiftet, er Bondevik nå formann i stiftelsen Oslosenteret, hvor han arbeider med diplomati og fredsforhandlinger.

Mens han er lettet over utviklingen i Midt-Østen, tviler Bondevik på at vi får se en fredsavtale mellom Iran og USA med det første.

– Talen til Trump var lovende med tanke på en avtale, men det er slett ikke sikkert at Iran er villig til å forhandle med en mann som Donald Trump. Og de er hvert fall ikke villig til å forhandle nå – det er ganske enkelt ikke klima for forhandlinger for øyeblikket.

Tøff telefonsamtale

Bondevik var statsminister i 2003, da USA bestemte seg for å invadere Irak. Mens daværende president George W. Bush ønsket å få Norge med på invasjonen, valgte Bondevik å trosse stormakten.

Kjell-Magne Bondevik sammen med daværende president Bill Clinton i 1999.
Kjell-Magne Bondevik sammen med daværende president Bill Clinton i 1999. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix

– Det var ikke politisk grunnlag for å invadere Irak. USA var ikke blitt angrepet og hadde ingen folkerettslig grunn til å invadere. Derfor ringte jeg Bush og sa «sorry», forteller Bondevik.

Det å si nei til verdens mektigste mann kan virke som en vanskelig oppgave. Bondevik avslører at han tok utradisjonelle metoder i bruk da han skulle overlevere beskjeden.

– Jeg visste at Bush ønsket å fremstå som en kristen mann. Derfor sa jeg til ham at utfra mitt kristne etiske grunnsyn, så skal våpen være aller siste utvei etter at man har prøvd alle fredelige metoder. Det hadde de ikke gjort, sier Bondevik.

Statsministerens utradisjonelle metode falt i god jord hos den daværende presidenten.

Til tross for Bondeviks avslag var det god stemning mellom statsministeren og George W. Bush.
Til tross for Bondeviks avslag var det god stemning mellom statsministeren og George W. Bush. Foto: Terje Bendiksby/SCANPIX

– Han avsluttet telefonsamtalen med å si «among friends there can be disagreements». Ordet «venn» er i NATO-sammenheng mer enn bare en venn og henger høyt. Han inviterte meg tilbake til Det hvite hus to måneder senere, og vi hadde en lang og god samtale, forteller Bondevik.

– Trump er uforutsigbar

Til tross for Bondeviks gode forhold til Bush, er han glad for at det ikke er USAs nåværende president han må forhandle med.

– Jeg ville møtt med Trump, men jeg ville ikke basert et forhold på kontakt med ham. Han er uforutsigbar og det kan være farlig i spente utenrikspolitiske situasjoner, sier Bondevik.

President Donald Trump var fattet i sin tale etter rakettangrepet mot amerikanske styrker i Irak.
President Donald Trump var fattet i sin tale etter rakettangrepet mot amerikanske styrker i Irak. Foto: Kevin Lamarque/REUTERS

Moldenseren påpeker at han heller ville brukt andre kanaler til å pleie forholdet med USA, som Kongressen, Pentagon og utenriksdepartementet.

– Selv om Trump er egenrådig, tror jeg ikke han kan gjøre alt som han vil. Det ser man på talen hans etter rakettangrepene, her er det noen som har fortalt ham alvoret i situasjonen.

Iran i sorg

Mens Trump og USA later til å være fornøyd med å nedtrappe konflikten, er det langt fra alle iranere som deler dette synet. Til tross for at ingen ble skadet under onsdagens rakettangrep, hevder iransk statlig TV at 80 amerikanere mistet livet.

Iranere sørger over avdøde general Qasem Soleimani.
Iranere sørger over avdøde general Qasem Soleimani. Foto: Aamir Qureshi/AFP Photo

– Ayatollah Khameni sier at USA har fått seg et slag i ansiktet, men mener dette ikke er nok. Han vil ha USA ut av hele Midt-Østen. Samtidig sier Revolusjonsgarden at dette bare er begynnelsen og at det snart kommer kraftige hevnaksjoner, sier utenriksreporter Pål T. Jørgensen fra Kuwait.

Han påpeker at USAs rakettangrep mot generalen Qasem Soleimani, som utløste rakettangrepet, har samlet Iran – et folkeslag som vanligvis er splittet mellom reformister og radikale.

– Soleimani var en sentral skikkelse for de radikale, og det er helt klart at det er disse som vinner på dette. Det er ikke bra for det iranske folks fremtid, mener Jørgensen.

Langvarig konflikt

Situasjonen i Midt-Østen er mer tilspisset enn på lenge, men forholdet mellom USA og Iran har vært anstrengt i over 40 år – helt siden landets islamske revolusjon i 1979. Irans nyinnsatte religiøse leder, ayatollah Khomeni, var svært negativ til USA og omtalte landet som den «store Satan».

Konflikten resulterte i at 66 amerikanere med tilknytning til USAs ambassade i Teheran ble holdt gissel i over et år, og forholdet har siden vært dårlig.

– Det har vært ulike faser med sterke konfrontasjoner og det kan komme igjen og da kan det smelle. Vi får inderlig håpe det ikke skjer, sier Bondevik.

Se Trumps Verden på TV 2 Nyhetskanalen hver torsdag 17.30 eller gratis på TV 2 Sumo når du vil.