Analyse

Norske styrker i Anbar, Syria
Norske styrker i Anbar, Syria Foto: Fredrik Ringnes/Forsvaret

«Mamma er alltid litt redd og nervøs, men hadde hun ikke vært det, så ville jeg blitt nervøs for henne».

Dette sa en av de unge norske soldatene da vi besøkte Ain al-Asad basen i Irak for litt over ett år siden. I natt ble basen med nordmenn angrepet av Iran.

Iran avfyrte en rekke raketter mot to militærbaser i Irak i natt. Rundt 70 norske soldater befinner seg på den ene basen, Ain al-Asad. Den ligger vest for hovedstaden Bagdad i provinsen Anbar. Området regnes som et av de farligste i Irak. Årsaken er tilstedeværelsen til terrorgruppa IS.

Skarpe oppdrag

Her hjemme i Norge er det liten oppmerksomhet om den innsatsen unge norske menn og kvinner har gjort i Anbar. Faktisk helt siden høsten 2017. De ble sendt dit av Norge og den norske regjeringen. Oppgaven deres har vært å støtte og gi råd til den irakiske hærens operasjoner mot IS. Som en del av en internasjonal koalisjon. Det betyr i praksis at nordmennene er med ut på oppdrag hvis irakerne ønsker det. Og det har Irak ønsket. Derfor har det vært skarpe oppdrag med nordmenn involvert. Her hjemme snakker de som har sendt dem avgårde sjelden om hva soldatene har blitt utsatt for.

Godt trente soldater

I dag snakker man om dem. Om styrkebeskyttelse og om det er mulig å fortsette oppdraget. Det skjer etter nattens angrep fra Iran. Heldigvis ble ingen skadet. De norske soldatene var allerede i trygghet da missilene landet på Ain al-Asad basen. De hadde fått et varsel. Dessuten har de norske soldatene trent godt på slike scenarier. Sikkert bedre enn de fleste. Vi kan likevel tenke oss hvordan deres familie og venner hjemme i Norge har det akkurat nå. Da meldingen om det iranske hevnangrepet kom i natt ble jeg sittende lenge oppe og se på TV. Vekslet mellom Al-Jazeera, CNN og Twitter.

TV 2 var det første norske mediet som besøkte de norske soldatene i Anbar i Irak. Vi gjorde det høsten 2018. Det var ikke lett å få til. Sammen med fotograf Tom Rune Orset hadde jeg en avtale med den daværende irakiske statsministeren Haider al-Abadi i Bagdad. Da intervjuet var over i et av Saddam Hussains gamle palasser spurte jeg småfrekt om det var en mulighet til å få ordnet flytransport til Ain al-Asad basen. Statsministeren hadde akkurat rost den norske innsatsen mot IS. Jeg la til at det var for farlig å kjøre bil til basen fra Bagdad, spesielt for utenlandske borgere. Det tok ikke mange minuttene før statsministeren hadde fikset transport til oss. Et Hercules fly fra Iraq Air Force kunne ta med oss neste dag.

Tredel kvinner

Jeg ringte umiddelbart til Forsvaret og sa at vi hadde ordnet skyss og spurte om vi kunne komme. De ønsket oss velkommen. På den tida hadde terrorgruppa IS mistet det meste av områdene og byene sine i Irak. Men de var ikke utslettet. Ifølge FN var det mellom 20 og 30.000 IS-krigere igjen. Derfor ble de norske soldatene plassert i akkurat Anbar-provinsen. Leiren deres heter Camp Midgard. Den er godt bevoktet for å si det mildt. Først må man passere sperringene til den irakiske hæren. Inni der ligger det en enorm amerikansk leir og inni der igjen er den norske leiren med 70 soldater. En tredel av dem var kvinner. Vi snakket med en som het Caroline husker jeg. For hennes familie sto ikke Irak øverst på ønskelisten.

– De tok det overraskende bra. De vet hva jeg driver med og hva som er jobben min, så da tok de det ikke så tungt, fortalte hun stolt til oss. En annen soldat vi intervjuet het Magnus. Jeg husker ordrett hva han sa: Vi er veldig godt trent, så redd og nervøs er jeg ikke. Mamma er alltid litt redd og nervøs, men hadde hun ikke vært det, så ville jeg blitt nervøs for henne! Men jeg føler vi er godt trent. Litt redd noen ganger, så klart, men jeg føler at vi har god kontroll.

I natt gikk tankene til alle de andre som er der nede og som er like gamle som Caroline og Magnus. Som dro for å gjennomføre et oppdrag på vegne av Norge. Nå er det satt på vent på ubestemt tid. Som alle andre venter også de norske soldatene i spenning på hva USA og Iran kommer til å gjøre de neste dagene og ukene.

Lik på Facebook