HASTEMØTE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kalte inn lederne for medlemslandenes delegasjoner til et hastemøte i Brussel mandag.
HASTEMØTE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kalte inn lederne for medlemslandenes delegasjoner til et hastemøte i Brussel mandag. Foto: FRANCOIS LENOIR

Nato stanser trening av militærpersonell i Irak

NATO stanser trening av militærpersonell i Irak, sier generalsektrær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse mandag.

Det har vært en svært spent situasjon i Midtøsten etter at USA, på ordre fra Donald Trump, drepte den iranske generalen Qasem Soleimani.

Mandag møttes NATO til et hastemøte i Brüssel, og etter møtet møtte Jens Stoltenberg pressen.

NATO har, etter invitasjon fra Irak, hjulpet landet med å trene soldater i kampen mot IS. På mandagens hastemøte ble det derimot bestemt at treningen stanses midlertidig.

– Sikkerheten er viktigst og derfor har vi midlertidig stanset treningsoppdraget på bakken. Vi tar også alle forholdsregler for å beskytte alle våre folk, sa Jens Stoltenberg.

– Verdifullt oppdrag

Jens Stoltenberg understreket på pressekonferansen at medlemslandene ga sin fulle støtte til NATOs kamp mot IS i Irak.

– NATO og alle NATO-allierte tar del i den globale koalisjonen for å bekjempe IS. NATOs oppdrag i Irak er et verdifullt bidrag til koalisjonens innsats, sa Stoltenberg på møtet.

Nato-sjefen viste til at han i høst var på besøk i Irak der landets statsminister understreket viktigheten av Nato og den USA-ledede koalisjonens støtte til irakiske sikkerhetsstyrker.

– Dette er viktig for Irak, og også for oss. Når vi trener dem til å kjempe mot IS og internasjonal terror, gjør vi våre egne land tryggere og sikrere, sa Stoltenberg mandag.

Generalsekretæren fortalte at de følger situasjonen nøye og at de holder tett kontakt med irakiske myndigheter.

– NATO er forberedt på å fortsette treningsoppdraget når situasjonen tillater det.

Deeskalering

Stoltenberg understreket at NATO har tillatelse fra irakiske myndigheter til å trene opp landets sikkerhetsstyrker, man han unngikk å svare på hvordan NATO vil reagere dersom Irak velger å sparke ut utenlandske styrker fra landet.

– På dagens møte ble det tatt til orde for tilbakeholdenhet og deeskalering. Irans missiler kan nå mange europeiske alliertes land, sa Stoltenberg.

– Det viktigste nå er å deeskalere situasjonen og unngå ytterligere spenning i regionen. Hvis jeg begynner å spekulere på hvordan vi skal reagere, vil det ikke bidra til deeskalering, men det motsatte. Vi ber om ansvarlig oppførsel. Det var det klare budskapet fra alle på dagens møte, sa Stoltenberg.

Stadig utvikling

Dagene etter at den iranske generalen ble drept har det vært stadig ny utvikling.

Iran har sverget hevn mot USA, som fredag varslet at de vil sende ytterligere 3000 soldater til Midtøsten. Donald Trump har ved flere anledninger gått ut med kraftige advarsler mot Iran, skulle de velge å hevne Soleimani.

Både lørdag og søndag er det meldt om rakettangrep mot Den grønne sone i Bagdad i Irak. Flere viktige bygg ligger i sonen, deriblant den amerikanske ambassaden.

Iraks nasjonalforsamling ba søndag landets regjering om å kaste ut alle utenlandske styrker som befinner seg i landet.

Søndag ble det blant annet klart at Iran trekker seg fra atomavtalen fra 2015.

USA har om lag 5.200 soldater i landet, mens Norge har 70 soldater utplassert der.

Flere Midtøsten-eksperter frykter at angrepet kan utløse en storkrig. Iran har gjort det klart at de vil svare på angrepet.

EU fremskynder møte

I tillegg har et planlagt utenriksministermøte i EU blitt fremskyndet til fredag. Etter den opprinnelige planen skulle utenriksministrene møtes i Brussel om to uker.

– Europa har nå en viktig rolle å spille med tanke på den truende eskaleringen av konflikten mellom USA og Iran, sa Maas i en uttalelse. Han mener EUs utenriksministre raskt bør bli enige om en felles innfallsvinkel. Maas snakket søndag med sine kolleger i Storbritannia, Frankrike og Italia, Nato-sjef Jens Stoltenberg og EUs utenrikssjef Josep Borrell.

Tyskland vil også ta kontakt med Irak og klargjøre forholdet til landet etter at nasjonalforsamlingen vedtok å kaste ut alle utenlandske styrker.