Slik tror eksperten at iran svarer:

– Det må bli noe spektakulært

Iran lover at de vil svare på USAs drap på general Qasem Soleimani. Nå er spørsmålet hvordan.

Natt til fredag drepte USA, på ordre fra Donald Trump, den iranske generalen Qasem Soleimani.

Dagene etter drapet har det vært stadig ny utvikling. Søndag ble det klart at Iran trekker seg fra atomavtalen fra 2015, og mandag møtes NATO til et hastemøte i Brüssel.

Flere Midtøsten-eksperter frykter at angrepet kan utløse en storkrig. Iran har gjort det klart at de vil svare på angrepet.

– Det må på en eller annen måte stå i forhold til det amerikanerne har gjort. Det er vanskelig å vite, men det må bli noe spektakulært, vil jeg tro, sier Nils Butenschøn, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo

Samtidig understreker han at Iran er i en svært presset situasjon, hvor de er kraftig rammet av amerikanske sanksjoner.

– Det er veldig viktig for dem å opprettholde et godt forhold til Russland, Kina og EU, så jeg er ganske sikker på at de ikke vil foreta seg noe som omverden vil betrakte som helt urimelig, som et svar på dette angrepet, sier han.

Professor Nils Butenschøn.
Professor Nils Butenschøn. Foto: Thomas Winje Øijord/Scanpix

Cyberangrep

Mahmoud Farahmand, tidligere etterretningsoffiser og ansatt hos BDO sikkerhet og beredskap, forteller at Irans sedvane innen militære operasjoner, ikke er konvensjonell krigføring.

– Deres sikkerhetspolitiske doktrine har i lang tid vært å bekjempe fiender lengst mulig unna Irans grenser. For å kunne gjøre det, har man støttet proxyer og militser, for å bruke det begrepet, fra Afghanistan i øst til Libanon i vest, på den arabiske halvøy i Saudi Arabia og til og med etablert kontaktnettverk med grupperinger i Latin-Amerika, sier han og fortsetter:

– Så Iran vil ikke gå til en konvensjonell krig per se, men de vil nok bruke kuler og krutt, for å bruke et kjent begrep.

Farahmand forteller at Iran også har en svært velutstyrt og godt trent cyberhær.

– Irans cyberhær rangeres kun etter stormaktene, altså Russland, USA og Kina, og kanskje Israel. Iran vil nok bruke cyberdomenet i mye større grad enn tidligere. Før atomavtalen opplevde i hvert fall USA flere cyberangrep fra Iran, og Iran har vedgått dette, så der kommer vi nok til å se stor aktivitet, sier han.

– Disse cyberangrepene kommer nok i stor grad til å være rettet mot USA. Samtidig er det slik at allierte også kan rammes av disse, legger han til.

– Instrumentell

Soleimani har blitt beskrevet som en nøkkelspiller i det iranske regimet, og har bygget nettverk i hele verden og store deler av Midtøsten. Farahmand forklarer at generalen har vært instrumentell i å understøtte landets sikkerhetspolitiske doktrine.

Samtidig understreker han at det finnes personer som kan erstatte generalen.

– Men det vil ta dem rundt ett år kanskje til og med 18 måneder for å få etablert samme troverdighet for Irans allierte, sier han og legger til:

– Med Soleimanis bortgang, vil vi nok også se at shiamilitsene i Irak, Syria, Libanon og andre steder, vil operere mer på egenhånd. Den iranske politiske ledelsen sa jo forleden dag, at de ikke kan styre shiamilitsene og at de er frie til å gjøre det de vil. Det er et veldig klart signal på hva som kommer.

USAs interesser vil lide

Nils Butenschøn mener droneangrepet kan ha vært et fatalt feilgrep fra Donald Trump og USAs side.

– Nå er det ikke så lett å vite akkurat hvordan Donald Trump ser på USAs interesser i Midtøsten, det er nok så vekslende. Han har tidligere gått klart inn for å trekke USA ut av viktige områder av Midtøsten, inkludert Irak. Nå kan han bli tvunget til å ha en annen linje her og føre USA inn igjen, sier professoren.

Butenschøn forklarer at Soleimani var en avgjørende strateg i kampen mot IS i Irak og Syria.

– Og så så vi det Irakiske parlamentet i går, som enstemmig krever at regjeringen kaster den internasjonale koalisjonen, inkludert USA, ut av Irak. Det gir Iran store muligheter for å fylle det strategiske tomrommet som da blir i Irak, så USAs interesser vil på den måten bli sterkt skadelidende, sier han og fortsetter:

– Samtidig ser vi da at det er stor fare for at amerikanske interesser i Midtøsten og kanskje andre steder, vil kunne bli angrepet av Iran eller andre Iranskstøttede grupper.

Historisk konflikt

Droneangrepet på Soleimani kom som en overraskelse på mange, og fortsatt er det noe uklart hva som egentlig var motivet til Trump og USA.

– Dette var tydeligvis en beslutning som Trump tok, muligens basert på relativt få innspill fra sine medarbeidere, så jeg vil ikke anse dette som en helt rasjonell beslutning, sier Butenschøn.

– På den annen side er det jo en historisk konflikt mellom Iran og USA, og hos amerikanerne ligger det igjen en bitterhet fra 1979, da amerikanske ambassadepersonell ble tatt som gisler i Teheran, legger han til.

Professoren sammenlikner det med den historiske bitterheten mellom USA og Cuba.

– Det er nemlig også slik at USA og Iran kan ha en rekke interesser i regionen. Like før dette skjedde, var det snakk om at man skulle få til en diplomatisk prosess mellom USA og Iran. Det ble opplyst av Adil Abdul-Mahdi, den irakiske statsministeren, i det irakiske parlamentet i går, at Soleimani var på vei til han med et budskap fra Iran i forbindelse med diplomati mellom Saudi Arbaia og Iran, sier han og fortsetter:

– Så her kan man spørre hvorfor i all verden USA ikke skulle være interessert i å få en avspenning mellom Iran og Saudi Arabia. Her er det mange ubesvarte spørsmål. jeg er sikker på at eksperter og historikere kommer til å grave i dette i årene som kommer.