Den var verdens raskeste bil med dieselmotor
Året var 1983 og BMW viste frem spennende ting.
Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.
Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om BMW 524 td – verdens raskeste dieselbil da den kom i 1983.
Fra tidlig på 1980-tallet begynte dieselmotoren for alvor å bli et aktuelt alternativ for vanlige bileiere. Frem til da var den mest sett på som en litt traust og treg motortype, som på grunn av kjempegod driftsøkonomi egnet seg mest for drosjeeiere og andre som hadde store kjørelengder.
Både i effekt og ytelser havnet den langt bak den kjappere – og rimeligere – bensinmotoren. Men dieselen tok det altså igjen på forbruk. Dessverre var merprisen så høy at man skulle ha en anstendig årlig kjørelengde før diesel kunne lønne seg.
Nå har det skjedd
De gode, gamle stinkadorene av dieselmotorer var stort sett bare såkalte sugemotorer – «naturally aspirated», altså uten noen form for kunstig åndedrett som turbo eller lignende for å jage opp effekten en smule. Og effekten var gjerne moderat – 50 – 60 hk var ikke uvanlig, og med tung motor i det som oftest var en stor bil, ble ytelsene naturligvis deretter...
Derfor var det bensinmotoren som gjaldt for de aller, aller fleste – og enkelte merker var det ofte utenkelig å forbinde med dieselmotor i det hele tatt!
BMW var lenge et slikt merke, men i Vi Menn nr. 33 i 1983 kunne jeg etter et München-besøk melde følgende: «Nå har det skjedd. BMW, som vel ingen forbinder med dieselmotorer, har meldt seg på også i denne klassen.
Kultivert og styggfort
– Du behøver ikke miste kjøregleden fordi om du satser på diesel, sier ingeniørene ved fabrikken. Og de slår i bordet med verdens raskeste serieproduserte dieselbil!
Såpass måtte det nesten være dersom BMWs legendariske kjøreglede ikke skulle gå tapt, eller som jeg skrev videre: «Det må ikke nødvendigvis gå langsomt, bråke fælt og lukte vondt fordi om du kjører diesel. Faktisk kan det nå hete BMW og gå både kultivert og styggfort».
Så usannsynlig mente jeg åpenbart at denne nyheten var at det var nødvendig å understreke at «nei da, vi spøker ikke. Selv om vi også har vondt for å skille dette eksklusive merket fra Bayern fra bensinmotorer som er atskillige hakk hvassere enn gjennomsnittet.»
Bilsjef: – Dieselmotoren er med oss i minst 20 år til
Verdens raskeste
Når BMW likevel satset på diesel, var dette fabrikkens svar på en tydelig tendens på store europeiske markeder – diesel-populariteten økte raskt. Dette åpnet et nytt marked som også BMW ville ha sin andel av, og da måtte det noe ekstra til: «Verdens raskeste serieproduserte dieselbil, god for akselerasjon fra 0 til 100 under 13 sekunder og en toppfart på 185 km/t!»
Mine kjøreinntrykk var positive:
«I det store og hele kjører 524 td som en annen 5-seriebil fra BMW, hvilket rettferdiggjør fabrikkens påstand om at diesel på ingen måte behøver å ta gleden ut av kjøringen!
Velspekket lommebok trengs
Rimelig går motoren også: I prøvekjøringen var det innlagt en økonomikonkurranse (som ingen nevnte noe om før start), der storparten av deltakerne plasserte seg pent rundt 0,65 – 0,80 l/mil i gjennomsnitt, for en stor del prestert på Autobahn,» kunne jeg videre fortelle.
BMWs nye turbodiesel var utviklet med utgangspunkt i de gjennomprøvde rekkesekserne fra 3- og 5-serien. Resultatet var en 6-sylindret motor på 2,4 liter med 115 hk, «og som får bilen til å oppføre seg ganske usedvanlig til en diesel å være.»
Min konklusjon var likevel klar: «Vi mener fortsatt at drøy årlig kjørelengde er det viktigste argumentet for å velge diesel. For BMW 524 td kommer dessuten en velspekket lommebok inn som en viktig forutsetning. Bilen koster her hjemme 206.000 kroner med 5-trinns manuell girboks, 222.000 med 4-trinns automat, der fjerde gir er overdrive. Det koster fortsatt å være kar – også med diesel!»
Vokst i alle retninger
BMW 5-serie sedan var en stor bil i 1983. Den var 4,62 meter lang, 1,70 meter bred og 1,42 m høy. Egenvekten var 1.300 kg, og tillatt totalvekt var 1.810 kg.
Når vi ser på de tilsvarende tallene for dagens 5-serie sedan, er det nesten utrolig hvilken utvikling det har vært også på størrelse. 2020-utgaven av BMW 520 d – som er den naturlige modellen å sammenligne med i dag – er hele 32 cm lengre og gode 17 cm bredere. Også høyden har vokst med 5 cm.
Politisk ukorrekt
Likevel er det nok på selve motoren at forskjellene er aller størst. I 520 d sitter det en firesylindret turbodiesel med friske 190 hk. Den akselerer nesten dobbelt så raskt som 1983-sekseren – 0-100 går på 7,3 sekunder, og Steptronic er standard. Toppfarten har vokst med knapt 50 km/t til 232 km/t, og forbruket har selvsagt gått nedover.
Og dette er langt fra noe høydepunkt i BMWs utvalg av dieselmotorer. Hva sier du for eksempel til en M550d xDrive sedan med 400 hk, 0-100 på 4,4 sekunder og toppfart 250 km/t (elektronisk begrenset)? Er ambisjonene litt lavere, finnes det også dieselalternativer med 265 hk eller 320 hk. Uansett valg, noe av det mest politisk ukorrekte du kan kjøre akkurat nå. Og samtidig noe av det desidert morsomste...
Slik blir dieselmotoren langt mer miljøvennlig
Se video: Langt sprang – dette jobber BMW med nå