Politisjefen reiste selv til Djibouti for retursamtaler

PU-sjef Arne Jørgen Olafsens reise til det lille afrikanske landet Djibouti har til nå vært ukjent.

Men når TV 2 legger fram bilder av Olafsen og den djiboutiske politidirektøren, general Abdillahi Abdi Farah, omkranset av det norske og det djiboutiske flagget, bekrefter Olafsen besøket 14. til 18. oktober i fjor.

– Hvorfor prioriterte du denne reisen?

– Ja, det er ikke veldig vanlig. Normalt skjer den typen samarbeid på et lavere nivå. Når det gjaldt Djibouti var det en oppfatning i PU at det var riktig å gjøre det på sjefsnivå, og det var etter min mening en god vurdering, sier PU-sjefen og utdyper.

– Som du ser på disse bildene du har tatt med deg, så møtte djiboutiske myndigheter på høyest mulig nivå, og det var riktig av oss å møte på mitt nivå.

Olafsens eneste reise

Olafsen tok med seg to andre personer på tjenestereisen til Djibouti i fjor høst.

– Hvem er det som er på disse bildene?

– Det er ledere for det djiboutiske politidirektoratet og representanter for norske myndigheter, meg og Tommy Wold (politioverbetjent i PU). Det er politidirektøren i Djibouti du ser til venstre for meg.

– Vi var tre personer – det er vår spesialutsending i Addis Abeba,Tom Inge Jensen.

Dette var et gjenbesøk etter at djiboutiske myndigheter var i Norge omtrent ett år tidligere for å studere grensekontroll, hva slags utstyr norsk politi bruker og innholdet i den norske politiutdannelsen, forteller PU-sjefen.

– Hva snakket dere om i Djibouti?

– Vi diskuterte verifiseringsarbeid og snakket om registre - folkeregister, passregister og så videre - og ikke minst mulighetene for å få til et samarbeid om retur, sier Olafsen til TV 2.

Da TV 2 ba om innsyn i reiseregningene til PU-sjefen viste det seg at dette er den eneste tjenestereisen om returarbeid Olafsen har vært på i regi av PU siden han overtok som sjef 1. november 2018.

– Hvordan vil du oppsummere reisen til Djibouti?

Det var et vellykket besøk. De var gjestfrie og imøtekommende, og vi hadde tillitsfulle og veldig gode diskusjoner og så er det ikke slik at diskusjonene avsluttes med en gang vi reiser hjem. VI har intensjoner om flere besøk, og at de kommer til oss og at vi har kontakt på andre måter.

Nekter å svare på spørsmål om Mahad

Ifølge PU-sjefen har mange djiboutere oppgitt falsk identitet fra Somalia, og løyet seg til opphold i Norge, noe som er i samsvar med tidligere ID-arbeid i UDI og PU og etterforskning ved utlendingsavsnittet til Oslo politidistrikt.

– Ja, tallet er vi usikre på, men vi snakker om noen hundre.

Dette er personer som skal ha levd med falsk identitet i Norge i årevis, og mange av dem har norsk statsborgerskap.

– Hvis man nå får en avtale, kan man da få et gjennombrudd for å si det sånn, og få verifisert identiteten til mange personer?

– Ja, det er klart at jo bedre tilgang vi har til folkeregister og så videre i de landene vi samarbeider med, jo lettere er det å få til verifisering og aksept for at hjemlandet tar imot vedkommende, fastslår PU-sjefen.

En av dem PU gjerne skulle ha sendt hjem er den mye omtalte bioingeniøren Mahad Mahamud, som ifølge politiet, utlendingsmyndighetene og norske domstoler er fra Djibouti, og ikke fra Somalia slik han selv har oppgitt.

Et tips i 2013, som retten ikke festet lit til og la bort, førte til etterforskning av Mahad, og til at han mistet sitt norske statsborgerskap, hjem og jobb etter 17 år i Norge.

Men PU har til nå ikke klart å returnere Mahad, til tross for at de mener å ha fastslått hans dijboutiske identitet.

– Var Mahad Mahamud et konkret tema?

–Det er ikke riktig av meg å gå inn i enkeltsaker, men det er klart vi er opptatt av å få et best mulig samarbeid, slik at vi klarer å få til et fornuftig returarbeid til Djibouti, sier Olafsen.

Somaliske myndigheter har gått god for at Mahad er fra Somalia, mens Djibouti har nektet for at han er deres borger. Norsk politi er likevel sikre på at han er broren til en navngitt djiboutisk forretningsmann.

– Hvorfor får dere ikke sendt tilbake Mahad Mahamud

– Som jeg har sagt til deg kan jeg ikke kommentere enkeltsaker.

– Nå har dere hatt tid på dere siden 2013?

– Generelt kan jeg si at enhver retur krever en verifisering, og en aksept. Ut over det har jeg ikke lyst til å kommentere enkeltsaker, sier Olafsen kort.

Har god kontroll over borgerne

Den norske delegasjonen fikk bekreftet at landet på Afrikas Horn med sine rundt 800.000 innbyggere har gode registre og kontroll på identiteten til sine borgere.

–Vi registrerer at Djibouti er i ferd med å innføre biometri for alle sine borgere i løpet av et år eller to. På pass og ID-kort har de kommet veldig langt. Det betyr at myndighetene er veldig opptatt av å vite identiteten på sine landsmenn, sier Olafsen.

Advokat Arild Humlen var i Djibouti allerede i mars 2017 og møtte Mahads påståtte djiboutiske bror. Humlen fikk kopi av dokumenter fra folkeregisteret som bevis på at det ikke stemte, men tapte saken i lagmannsretten. Utlendingsnemda sa deretter nei til DNA-test fordi de var sikre i sin sak.

Humlen ba politiet returnerte Mahad til Djibouti hvis det virkelig stemte at han var fra landet, men Mahad ble sittende bom fast i Norge som papirløs, uten noen rettigheter.

– Er det ikke viktig å få sendt ut personer når de er utvist og man mener å ha funnet identiteten?

– Jo, det er usedvanlig viktig, og det legger vi veldig mye arbeid i, nettopp å få til det.

– Er det da et nederlag at man fortsatt ikke klarer å få sendt tilbake denne personen?

– Altså, vi feirer ikke seire og teller nederlag. Vi forsøker å gjøre en best mulig jobb, og aksepterer at det krever tålmodighet, og at det tar tid og at vi rett og slett må samarbeide tett med mange land, som vi normalt ikke har tett omgang med.

– Betyr det at dere fortsatt regner med at dere kan få sendt ham tilbake til Djibouti?

– Alle mennesker som befinner seg i Norge ulovlig ønsker vi å returnere, hvis de ikke returnerer frivillig.

Utstyr fra 60-tallet

Djibouti grenser til Eritrea, Somalia og Etiopia og har utfordringer med flyktningestrøm, menneskehandel og narkotikatrafikk, og har virkelig behov for bistand, påpeker PU-sjefen.

– Hva kan Norge tilby?

– Det er ikke opp til PU å bestemme det, men vi informerer jo både Politidirektoratet og justisdepartementet om hvor viktig det er med et fornuftig samarbeid med politimyndighetene i Djibouti. Vi forteller politihøyskolen at de er interessert i utdannelsen. De er opptatt av så enkle ting som opplæring av politihunder, utstyret til den norske beredskapstroppen.

Han viser til at Djibouti sender spesialstyrker inn i Somalia, og har opplæring av somalisk politi, men sier utstyret er utdatert.

– Vi var jo og så på alt dette her, og utstyret er veldig sånn på 60-talls nivå, så de har behov for modernisering og løpende kontakt med vesten.

Djibouti har gått fra ettpartistat til å tillate flere andre partier, men har fortsatt restriksjoner på politisk aktivitet, og fengsler opposisjonelle og journalister.

– Det er en annen form for demokrati men det var ikke det flagget jeg skulle heise. Vi skal få til et best mulig faglig samarbeid, og innenfor den konteksten så var besøket vellykket, sier Olafsen.

– De satte veldig pris på besøket vårt. Det var en usedvanlig hjertelig mottagelse, og et fantastisk flott vertskap.

– Ligger det nå an til at dere kan få til en avtale med dette landet?

– Vi har et operativt samarbeid med Djibouti, så får vi se hvordan dette bærer frukter over tid.