Rolf-Arne (65) fikk dødelig blodforgiftning – legen Eivinds kontroversielle valg kan ha reddet livet hans

REDDET: Rolf-Arne (65) var langt på vei inn i døden, da situasjonen snudde. Han takker overlege Eivind Hustad Vinjevoll for å ha gitt ham all tilgjengelig behandling- også den omstridte vitaminkuren.
REDDET: Rolf-Arne (65) var langt på vei inn i døden, da situasjonen snudde. Han takker overlege Eivind Hustad Vinjevoll for å ha gitt ham all tilgjengelig behandling- også den omstridte vitaminkuren. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2
VOLDA (TV 2): Verftsarbeider Rolf-Arne Skår (65) lå hjemme med influensa, men lot seg overtale av kona til å dra til legen. Få timer senere kjempet han for livet på Volda sykehus.

aEn hustrig februardag i 2018 skulle bli skjebnesvanger for Rolf-Arne Skår. Den erfarne sveiseren hadde følt seg dårlig i flere døgn, men ville nødig sykmelde seg. Det satt langt inne å ta fri fra jobben på verftet i Ulsteinvik. Det var kona Marit som overtalte ham til å gå til fastlegen.  

– Jeg er ikke den som løper først til legen, for å si det sånn, forteller Rolf-Arne.

– Men jeg gjorde som hun sa. 

DRO PÅ JOBB MED INFLUENSA. Den erfarne verftsarbeideren ville hverken ta seg fri fra jobb eller dra til legen. Kona Marit overtalte ham.
DRO PÅ JOBB MED INFLUENSA. Den erfarne verftsarbeideren ville hverken ta seg fri fra jobb eller dra til legen. Kona Marit overtalte ham.

En time senere ringer Marits telefon.  

– Det var Rolf som fortalte at fastlegen ville at han skulle dra inn på sykehuset, og at jeg måtte komme og kjøre ham, sier Marit.

Marit og Rolf-Arne griper hverandre i hendene når de forteller. Nå, i ettertid, vet de hvilket drama som skulle utspille seg neste timene, men der og da ante de ingenting om hva som ventet.  

Se hele Vårt lille land i kveld klokken 21.40 på TV 2.

Legen som tok imot ham på akuttmottaket mente Rolf-Arne trolig hadde vanlig influensa.  Men da 65-åringen reiste seg opp, slo skarpe smerter inn i begge sider av ryggen.

Dette er symptomene på sepsis:

Sepsis oppstår ofte hos pasienter med vanlige infeksjoner som lungebetennelse og urinveisinfeksjon.

Av og til oppstår sepsis etter at man har vært syk i flere dager, men ofte er utviklingen av sepsis så rask at man egentlig ikke vet at man har fått en infeksjon.

Man behøver ikke å ha andre symptomer enn at man føler seg veldig syk: «Så dårlig har jeg aldri følt meg før».

Symptomene man skal være på vakt for når man har en infeksjon er:

  • Høy pustefrekvens (selv om man er rolig)
  • Uttalt slapphet
  • Skjelvinger og frysetokter
  • Feber
  • Unormal sløvhet
  • Smerter

Kilde: Geminisenter for sepsisforskning i Trondheim

Legen bestilte røntgen og bildene viste dobbeltsidig lungebetennelse. Rolf-Arne fikk beskjed om å bli liggende på sykehuset til neste dag. 

– Jeg trodde det var en vanlig lungebetennelse og tenkte ikke på at det var noe farlig. Så jeg gikk hjem og la meg og sov, forteller Marit. 

Alle organer sviktet

Samme kveld ble Rolf-Arne brått dårligere. Han husker kun korte glimt av det som skjedde. En sykepleier skulle ta en rutinemessig blodtrykksmåling.  

– Hun kom og målte, og der var det ingen respons. Det neste jeg husker, var at jeg besvimte.  Og så våknet jeg etterpå av at hun holdt bena mine høyt opp i været. Derfra bar det rett ned på intensivavdelingen, forteller Rolf-Arne.  

Det viste seg at lungebetennelsen i løpet av noen få timer hadde utviklet seg til kritisk blodforgiftning, det som heter septisk sjokk. Infeksjonen ble plutselig en for stor belastning for kroppen og organene sviktet. Først lunger og nyrer. Deretter hjerte, sirkulasjon og lever. Så sviktet koagulasjonssystmet, beinmarg og sentralnervesystemet.  

– Da Rolf-Arne kom ned på intensivavdelingen, lå han med oksygenmaske med fullt trykk. Hendene og føttene var helt kalde, og alle organene var i ferd med å svikte. Når organene svikter på den måten, er det 70-80 prosents risiko for å dø, forteller overlege Eivind Vinjevoll.

Han beskriver sykdomsforløpet som dramatisk, men ikke uvanlig ved septisk sjokk.

Rolf Arne husker kun bruddstykker av det som skjedde. Synet av legen og hvitkledde intensivsykepleiere som sto rundt sengen hans. Slangene, de mange apparatene. Men best husker han lydene. Stemmene som sa «Vi mysse ham!». Vi mister ham. Og han forsto hvem de snakket om. 

– Det glemmer jeg aldri, sier Rolf-Arne stille. 

Slik sykdommen hans eskalerte, var det 70-80 prosent sjanse for at han kom til å dø.

Se hele dokumentaren fra Vårt lille land på TV 2 Sumo.

Rolf-Arne visste ikke at en vanlig lungebetennelse så raskt kan utvikle seg til blodforgiftning.

Han visste heller ikke at Volda sykehus, siden 2017, har tilbudt en behandling som ikke er vanlig andre steder i Norge. Behandlingen er rettet mot pasienter som får kritisk blodforgiftning og kan ha vært avgjørende i timene han kjempet for livet.

NÆR DØDEN. Kona Marit var bekymret for at Rolf-Arne hadde fått en kraftig influensa og sendte ham til fastlegen. Timer senere kjempet han for livet på Volda sjukehus.Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.
NÆR DØDEN. Kona Marit var bekymret for at Rolf-Arne hadde fått en kraftig influensa og sendte ham til fastlegen. Timer senere kjempet han for livet på Volda sjukehus.Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.

– Min moralske plikt

– Jeg hadde ikke hatt det godt med meg selv om jeg ikke tilbød pasientene mine dette. Det sier overlegen på intensivavdelingen i Volda, Eivind Hustad Vinjevoll, som i 2017 tok det kontroversielle valget å innføre den enkle, men omstridte behandlingen på Volda sykehus.

Dette er sepsis:

  • Sepsis, på folkemunne kalt blodforgiftning, er den sykdommen som krever flest liv i verden hvert år.
  • Et sted mellom 6 og 10 millioner mennesker dør av sepsis, på verdensbasis.
  • Sepsis oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. Årsaken til infeksjon kan være mange – en lungebetennelse, en urinveisinfeksjon, kreftsykdom eller noe så tilforlatelig som en flis i fingeren. Alle typer infeksjoner kan i teorien utvikle seg til sepsis.
  • Hvis tilstanden utvikler seg til såkalt «septisk sjokk» er dødeligheten opp mot 40% . I utviklingsland er tallet enda høyere, rundt 60%.
  • Mellom 3000 og 6000 nordmenn dør av septisk sjokk i året. På Geminisenteret for sepsisforskning i Trondheim kaller de dette et forsiktig anslag fordi Norge ikke har et godt system for registrering av sepsis-dødsfall.
  • Det fins få offisielle tall på sepsisforekomst i Norge. Tall fra det norske intensivregisteret fra 2017-2018 viser at det var 2886 pasienter registrert med sepsis som hoveddiagnose. En annen undersøkelse fra 2011-2012 fant en forekomst på 1850 sepsisdødsfall i den perioden. Sepsissenteret i Trondheim påpeker at et flertall av sepsispasientene behandles utenfor intensivavdelingene og at ikke alle registreres med sepsis som hoveddiagnose, derfor gir ikke disse tallene et helhetlig bilde.
  • Av de som overlever septisk sjokk, blir bare rundt halvparten helt friske ifølge amerikansk forskning. Resten kan få alvorlige senskader som hjerneskader og kognitive problemer, andre må amputere lemmer som følge av sirkulasjonsvikt.
  • Tar man utgangspunkt i de anslagsvise tallene dør nesten like mange av septisk sjokk på norske sykehus hvert år som det dør av tarm-, lunge- og protstatakreft til sammen.
  • I USA dør rundt 250 000 mennesker hvert år av sepsis. Det er det samme som om tre fulle jumbojeter skulle styrtet hver eneste dag.
  • Kilder: Geminisenter for sepsisforskning i Trondheim, Verdens helseorganisasjon (WHO) og The Journal of the American Medical Association.

Hvert år dør et sted mellom 3000 og 6000 pasienter av septisk sjokk i Norge, men mørketallet kan være enda større, ifølge Geminisenter for sepsisforskning i Trondheim. Sykdommen har svært høy dødelighet i hele vesten. Mellom 30 og 40 prosent av de som rammes, dør av tilstanden. Dagens behandling består av organstøttende behandling og intravenøs antibiotika. Antibiotika trenger tid på å virke. Men for pasienter i septisk sjokk, kan det stå om timer.

Da Eivind Vinjevoll i januar 2017 leste om en mulig ny behandling, oppdaget av en anerkjent intensivlege i USA, ble han begeistret.

LEGEN BAK OPPDAGELSEN. Dr. Paul Marik i USA anses som en bauta innen intensivmedisin i verden. Eivind Vinjevoll kjente godt til ham og fordypet seg umiddelbart i artikkelen om de oppsiktsvekkende resultatene.
LEGEN BAK OPPDAGELSEN. Dr. Paul Marik i USA anses som en bauta innen intensivmedisin i verden. Eivind Vinjevoll kjente godt til ham og fordypet seg umiddelbart i artikkelen om de oppsiktsvekkende resultatene.

– Jeg kom over Dr. Paul Mariks oppsiktsvekkende funn i det medisinske tidsskriftet «Chest» og tenkte øyeblikkelig at det var interessant. Behandlingen består av en enkel, intravenøs, C-vitaminblanding og skal gi kroppen motstandskraft til å tåle en blodforgiftning, mens man venter på at antibiotikaen skal begynne å virke. Så genialt tenkt, sier Vinjevoll.

Men behandlingen er omdiskutert.

For mange leger er det ikke troverdig at en enkel kombinasjon av C-vitaminer blandet med vanlig kortison skal gi kroppen ny motstandskraft til å tåle en alvorlig infeksjon. Behandlingen må derfor bevises gjennom godkjente vitenskapelige studier. Men slike studier kan ta flere år. I påvente av disse studiene befant Eivind Vinjevoll seg plutselig i det han beskriver som et «moralsk veikryss».

– Hva skal vi gjøre mens vi venter? Når dødeligheten er så høy, så følte jeg det som min moralske plikt å prøve Dr. Mariks behandling. Det er ikke noe som tyder på at det kan skade pasientene. Men kanskje kan vi redde liv?

Slik han så det, hadde de ingenting å tape.

FULL ORGANSVIKT. I løpet av kort tid klappet Rolf-Arnes organer sammen.
FULL ORGANSVIKT. I løpet av kort tid klappet Rolf-Arnes organer sammen.

– Du må komme!  

Klokken 02.30 om natten ringte telefonen hjemme hos kona Marit.

– Det var en kvinnelig lege som sa at Rolf var dårlig og at de ikke visste hvordan det ville ende. Det kunne gå begge veier, så jeg burde kontakte alle guttene våre og komme til Volda så fort som mulig.

Deretter handlet Marit som på instinkt.  

– Jeg ble helt mekanisk, kledde på meg og ringte sønnen vår, Kai-Rune (43) som bor i nærheten. Han hørte ikke telefonen. Da løp jeg ned og dundra på soveromsvinduet til han våknet. 

Mens de to kjørte på nattetomme veier til Volda, fikk hun tak i de to andre sønnene. Den ene, Jørn (41) var i Nordsjøen på plattform, og det ble rekvirert helikopter for å hente ham. 

Først fremme på intensivavdelingen forstod hun at mannen hennes var i livsfare.    

– Alvoret gikk først opp for meg da jeg så hvordan han lå, med slanger og apparater jeg aldri har sett maken til. Og han var helt apatisk, helt borte. Det var et skremmende syn. 

Men Marit kjente et lett håndtrykk da hun tok Rolf-Arnes hånd i sin. Det ga et ørlite håp.

En time senere snudde det.

Kjempet for livet, spiste frokost timer senere

Legene ved intensivavdelingen overvåker forløpet ved septisk sjokk i detalj. Via avanserte instrumenter måles blodtrykk og blodverdier kontinuerlig, slik at man kan følge utviklingen av kroppens organsvikt.

Her brukes/kan behandlingen benyttes:

NB: Det finnes ikke en fullstendig oversikt over alle sykehus i Norge og hvem som bruker/ikke bruker behandlingen:

  • Volda sykehus: Innført som standardbehandling for alle pasienter i intensivavdelingen som har septisk sjokk - bestemt innført i april 2017, første pasient på forsommeren 2017.
  • Sørlandet sykehus, avd Arendal – innført for alle pasienter med alvorlig septisk sjokk (SSA-prosedyre) med noen unntak (innført i juni 2017)
  • Stavanger universitetssykehus: Har det i sin digitale «håndbok» som en mulighet til de aller sykeste
  • Haukeland universitetssykehus: Har i sin digitale «håndbok», men har kun brukt behandlingen én gang.
  • Akershus universitetssykehus: Det brukes av omkring halvparten av legene på intensivavdelingen på Ahus

Behandlingen som har vært den rådende i flere tiår, avhenger av at kroppen holder ut et visst antall timer, til antibiotikaen rekker å virke. Dersom tilstanden utvikler seg for fort, dør pasienten.

Påstanden fra Dr. Marik er at det er i dette forløpet C-vitaminprotokollen kan gi kroppen ny motstandskraft.

Kun et par timer etter at Rolf–Arne hadde fått den kontroversielle vitaminblandingen i blodet, stoppet den nedadgående spiralen, og organene begynte å fungere igjen.

– Selv om han var kommet langt ut i forløpet av septisk sjokk, så snudde det dramatisk, forteller Vinjevoll.

Åtte timer senere satt Rolf-Arne på sengekanten og spiste frokost.

Sønnene og kona Marit fikk vite at Rolf-Arne hadde fått en intravenøs behandling med C-vitamin, men de forstod ikke før lenge etterpå at dette er en mulighet ikke alle pasienter får.

– Det er rart å tenke på nå, sier Rolf-Arne og Marit ettertenksomt.

– Vi forstod at det var alvorlig. Men at det var så alvorlig, det gikk vel kanskje ikke opp for oss før i ettertid, da vi begynte å lese i avisen og se på nettet om alle som hadde hatt sepsis. Folk hadde amputert hender og føtter og mange døde av det. Først da skjønte vi hvordan dette kunne ha endt.

Er du berørt eller kjenner du til noen som er rammet av sepsis? Ta kontakt med våre journalister på e-post.

ET "MORALSK VEIKRYSS". Hva gjør man mens man venter på resultatene av større studier? På Volda sjukehus var Vinjevoll og hans nærmeste kollegaer enige om at de ikke hadde noe å tape på å prøve C-vitaminbehandlingen. Her diskuterer Vinjevoll med kollega Mads Bjørngaard. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.
ET "MORALSK VEIKRYSS". Hva gjør man mens man venter på resultatene av større studier? På Volda sjukehus var Vinjevoll og hans nærmeste kollegaer enige om at de ikke hadde noe å tape på å prøve C-vitaminbehandlingen. Her diskuterer Vinjevoll med kollega Mads Bjørngaard. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.

Rolf-Arne var den tolvte pasienten som fikk den omdiskuterte behandlingen ved sykehuset i Volda.

I alt har Vinjevoll og kollegene ved sykehuset behandlet omkring 60 pasienter med den kontroversielle C-vitaminprotokollen. Fire av disse pasientene døde, de hadde alle i tillegg annen alvorlig sykdom. Resten har overlevd uten mén, ifølge overlegen.

– Det er en vanvittig god følelse når så syke pasienter snur og blir friske, sier Vinjevoll.

– Det er en bekreftelse på at man har gjort noe rett. Jeg vil ikke være den legen som sitter der etterpå og tenker at jeg valgte å vente mens liv gikk tapt. Jeg vil heller prøve å redde liv med denne behandlingen, så lenge det ikke kan skade. Så får vi heller se dumme ut hvis studiene viser at den ikke virker. Enn så lenge så tror vi på dette, sier han.

– Du berga meg 

Det har gått nær to år siden det dramatiske døgnet der Rolf-Arne holdt på å miste livet.  

Han er helt overbevist om at det var den omstridte behandlingen som reddet ham. 

– Jeg kunne like gjerne vært død. Det er vanskelig å skjønne hvorfor dette ikke kan tilbys alle andre som havner i samme situasjon, sier Rolf-Arne.

STERKT GJENSYN. Først i ettertid har ekteparet Marit og Rolf-Arne Skår forstått hvor nær Rolf-Arne var å dø av septisk sjokk. Her møter de overlege Eivind Vinjevoll for å takke ham. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.
STERKT GJENSYN. Først i ettertid har ekteparet Marit og Rolf-Arne Skår forstått hvor nær Rolf-Arne var å dø av septisk sjokk. Her møter de overlege Eivind Vinjevoll for å takke ham. Foto: Frank Melhus/Vårt lille land, TV 2.

Rolf-Arne har ikke møtt overlegen Eivind Hustad Vinjevoll siden det dramatiske døgnet for to år siden. Nå er han på vei tilbake til sykehuset i Volda, for å gi sin tilbakemelding til ham som innførte behandlingen.     

Det blir en sterk opplevelse for verftsarbeideren. Han sitter i bilen utenfor sykehuset lenge, før han går inn. Han har tenkt på alt han vil si. Men 65-åringen har erfart at ikke alt blir som planlagt her i livet. Når verftsarbeideren møter overlegen, ender håndtrykket med en stor klem. Og de enkle ordene:

«Takk. Du berga meg». 

Lik TV 2 på Facebook