Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden

– I år har jeg kjøpt dieselbil – det tror jeg var et smart valg

Broom-redaktør Knut har kjøpt dieselbil i 2019. Her står sjuseteren med 4x4 parkert utenfor hytta.
Broom-redaktør Knut har kjøpt dieselbil i 2019. Her står sjuseteren med 4x4 parkert utenfor hytta.
Broom-året 2019: Men kjøpet gikk ikke helt på skinner.

2019 går mot slutten – og vi benytter som vanlig anledningen til å oppsummere og mimre litt.

Nå skal du få lese hva de ulike medlemmene i Broom-redaksjonen husker aller best fra året som har gått.

I dag er det redaktør Knut Skogstad sin tur. Her er hans historie:

– Bytte bil, ja. Da har du vel tenkt å kjøpe elbil, du også?

Det er i starten av 2019, jeg sitter og prater med en kamerat og samtalen dreier inn på noe den ofte gjør: Nemlig bil. Og mer konkret: At det nå er på høy tid å bytte ut familiebilen vår, en ti år gammel Ford S-Max.

Den har vært med i mange flere år enn jeg hadde sett for meg da vi kjøpte den. Da hadde vi fått to unger med bare 16 måneders mellomrom. Det betydde tvillingvogn og behov for mye plass.

"Vi kan jo ha den et par-tre år, maks", tenkte jeg. Men så gikk bare tiden. Med mye jobbing i Broom, med et gammelt murhus som ble et litt større (nei, forresten – mye større) prosjekt enn planlagt, med alt annet som skjedde. Og mens de andre i Broom byttet bil stadig vekk, sto den samme, hvite S-Maxen på gårdsplassen vår.

Men tilbake til utgangspunktet: Elbil? Joda, der er veldig mange gode argumenter for å kjøpe det i Norge i 2019. Men det var likevel ikke planen min. Mer om det senere.

Bilopplevelser jeg aldri vil glemme

I år er det ti år siden vi gikk på lufta første gang med Broom. Når jeg nå sitter på hytta og tenker tilbake, har de årene gått utrolig fort. Det gjelder også det siste, som snart er over.

Igjen har jeg vært så heldig å ha et supert år på jobb. Macen min og jeg har jobbet tidlig og sent. På flyplasser og fly, i hotellrom, i bakseter, på ladestasjoner og foran peisen på hytta. Jeg har fått kjøre nesten 50 nybiler. Jeg har reist til en rekke steder og fått møte mange interessante mennesker. Og jeg har hatt noen bilopplevelser jeg aldri vil glemme.

Det har vært mange lange dager på jobb (stor takk til en tålmodig familie), mange utfordringer og noen bekymringer. Men også mye glede over å få jobbe i Broom, sammen med kolleger som vil akkurat det samme som meg: Å lykkes med det vi driver med, lage en nettside som betyr noe for leserne våre, med artikler som blir lest og skaper engasjement. Som underholder, gleder - og noen ganger sikkert også provoserer.

Jeg har kjørt mye elbil også, her er en av turene som gikk til fjells

En ikke helt uvanlig situasjon, Her jobber jeg på et fly.
En ikke helt uvanlig situasjon, Her jobber jeg på et fly.

Ta ekstremt godt vare på merkevaren

"Her er billettene til Rolls-Royce-turen. Vi sees på Gardermoen"

E-posten kom fra BMW (Hei, Marius!) som inviterte til besøk hos selveste Rolls-Royce. Jeg har egentlig aldri vært så veldig opptatt av bilene deres, men jeg har vært fascinert av fenomenet Rolls-Royce. Det å skape en merkevare som er noe helt for seg selv, som blir brukt som et begrep også i mange andre bransjer. Lager du de beste klokkene, da er du klokkebransjens svar på Rolls-Royce. De beste restaurantene? Restaurantenes svar på Rolls-Royce. Og så videre.

Å skaffe seg en slik posisjon er utrolig krevende. Samtidig som det er veldig lett å miste den. Det har også blitt stadig tøffere å være Rolls-Royce. Alt de driver med er åpent og gjennomsiktig. Konkurrentene kan i prinsippet gjøre akkurat det samme som dem. Da gjelder det å ta ekstremt godt vare på merkevaren sin og ta de riktige valgene. Hver gang.

Bli med til fabrikken: Her lager de verdens mest eksklusive biler

Rolls-Royce i Goodwood, her et showroom som brukes til kunder.
Rolls-Royce i Goodwood, her et showroom som brukes til kunder.

Vært et lykketreff

Å få bli med inn i det "aller helligste", i fabrikken til Rolls-Royce i Goodwood er kjempeinteressant. Mest av alt fordi det så tydelig viser at også denne suksessen handler om mennesker. Alt fra vår ekstremt kunnskapsrike, engasjerte og tørrvittige guide, til de vi får møte underveis på "gulvet". Hyggelige, smilende, dypt konsentrerte. Det er alle disse dyktige fagfolkene som gjør Rolls-Royce til Rolls-Royce. Som gleder seg over kresne og kravstore kunder, fordi det gir dem muligheten til å få strekke seg enda litt lenger.

Mange var skeptiske da BMW tok over Rolls-Royce. Men så langt har det vært et lykketreff. Kombinasjonen av tysk grundighet og metodikk, sterke tradisjoner og flinke fagfolk. Den fungerer som det skal og sørger for at Rolls-Royce klarer å opprettholde en posisjon alle andre bare kan misunne dem.

Det startet med at kona ville ha ham litt ut av huset...

Store omveltninger i Norge

I år har jeg også møtt et bilmerke som er i en ganske annen posisjon. MG, som 14 år etter at de gikk konkurs, nå er på vei tilbake til Norge. De inviterte til pressemøte i Belgia, der de la fram planene sine om Norges-lanseringen, samtidig som jeg fikk kjøre den nye elbilen ZS EV.

MG er nå eid av den kinesiske bilgiganten SAIC. Det gjør dette ekstra interessant. Flere kinesiske bilmerker er nå på vei til Norge. Alle vil neppe lykkes, men uansett hvordan dette går, vil de endre markedet. Nye merker kommer inn, andre vil forsvinne. Elbilbølgen vi nå er godt i gang med betyr større omveltninger enn vi har sett siden det norske bilsalget ble frigjort.

Apropos elbil: Jeg er en av dem som mener norske politikere har blitt litt bondefanget her. Jeg er også sterkt skeptisk til at politikere vedtar at det bare skal selges nullutslippsbiler i Norge om fem år – og ikke lar det være opp til markedet selv å bestemme.

Det er også ganske rart å kunne suse inn til Oslo i kollektivfeltet de gangene jeg kjører elbil, mens det står vogntog fra Øst-Europa med gammel dieselteknologi i køen og spyr ut eksos. Miljøvennlig? Nei, ikke veldig.

Les mer om MGs nye elbil her

På tur til Belgia for å kjøre ny MG. De nye kinesiske eierne spiller også på merkets røtter og hadde med seg klasiske biler på lanseringen.
På tur til Belgia for å kjøre ny MG. De nye kinesiske eierne spiller også på merkets røtter og hadde med seg klasiske biler på lanseringen.

Satt og smilte for meg selv

Nok klaging. Jeg har hatt mange fine bilopplevelser i år. En av dem var da jeg kjørte AMG GT Roadster på vei til bursdagsfeiring til en god venn og nabo (Hei, Haakon!). Først litt motorvei, så på svingete og morsomme veier fra Fredrikstad til Hvaler, med taket nede. En av de turene der veien, omgivelsene og bilen bare smelter sammen. Jeg satt og smilte for meg selv og ønsket mest av alt at denne turen aldri skulle ta slutt.

Grei utsikt fra "kontoret" på Ibiza.
Grei utsikt fra "kontoret" på Ibiza.

En annen opplevelse: Lexus LS på Ibiza. Den aller første LS-en, som Lexus hadde tatt meg seg for å markere at de feirer 30 år i år. Det var denne bilen som startet alt for Lexus. Med legendarisk byggkvalitet og detaljfokus. Å få kjøre den nå, ga tidsmaskin-følelse. Med digert ratt, myk-myk fjæring og bunnsolid komfort, på svingete Ibiza-veier, godt utenfor turistsesongen. Jeg kom for sent til middagen den kvelden, men det fikk våge seg!

Her kan du lese mer om møtet med tidlige Lexus-modeller

Lexus LS på Ibiza, det ble et møte med en liten tidsmaskin.
Lexus LS på Ibiza, det ble et møte med en liten tidsmaskin.

Normal høflighet og folkeskikk

Tilbake mine egne biler. I år har jeg altså kjøpt ny bil, jeg har også solgt den gamle. Det var en ganske interessant opplevelse. Jeg brukte litt tid på å lage annonsen og understreket der veldig klart og tydelig at dette ikke var bilen for de som ville ha en billigst mulig S-Max. Likevel kom pruterne på banen, med en gang annonsen var ute.

Spørsmål av typen "hva er din siste pris", føles litt merkelig samme dag som annonsen blir publisert. Det samme gjør skambud av typen "Byr deg xxxx kroner" – uten noe mer. Hvor ble det av normal høflighet og litt folkeskikk, også når man er ute etter bruktbil? Jeg fikk ikke veldig lyst til å selge til noen av disse, og var derfor veldig fornøyd da en hyggelig trebarnsmor kom og så på bilen sammen med faren sin. Der tror jeg S-Maxen vår fikk et veldig riktig, nytt hjem.

Så var det den nye bilen vår. Hva skulle vi kjøpe? Her er de viktigste kriteriene: Mye plass, helst sju seter, 4x4 (mest på grunn av en hyttevei som kan være ganske krevende). Vi var naturligvis innom elbil, men med dette utgangspunktet var det ingen aktuelle kandidater som vi hadde lyst på, og/eller råd til. Ikke nå, om to-tre år vil den situasjonen være temmelig annerledes.

Den hvite S-Maxen ble solgt i år. Det viste seg å ikke være vanskelig å selge S-Max med dieselmotor.
Den hvite S-Maxen ble solgt i år. Det viste seg å ikke være vanskelig å selge S-Max med dieselmotor.

Kunne spart noen ti-tusener

Vi var naturligvis innom flere kandidater, til slutt var vi så ville og gærne at vi landet på S-Max igjen. Hvorfor? Mest av alt fordi det er en super familiebil. Med all plassen en aktiv familie trenger. Der ungene sitter høyt, med klappbord på forseteryggene og muligheten til å ha med venner på tur.

Så er det også et økonomisk argument. Om to-tre år regner jeg med at vi kjøper elbil. Da skal vi også selge en bil. Da er det greit å ha noe som vil framstå som kurant i markedet. Det tror jeg en S-Max med mye utstyr og 4x4 vil være, selv om den har dieselmotor. Rett og slett fordi det vil være ganske få andre biler som tilbyr det samme. Hadde vi for eksempel kjøpt en ladbar hybrid-SUV nå, tror jeg verditapet kunne blitt betydelig høyere.

Det var ikke noen bråhast å kjøpe, derfor fulgte jeg med i markedet ganske lenge. Og til slutt dukket den opp. Med "riktig" farge, litt diskret styling, alt utstyret vi ønsket oss, riktig kilometerstand osv. Den sto hos en av Norges største bilforhandlere og vi kunne nok spart noen ti-tusener på å kjøpe privat. Men det fikk heller våge seg.

Bruktbil til 50.000 kroner? Da er et mye å velge mellom

Joda, det går også veldig bra å jobbe i et baksete, særlig når det er av denne typen.
Joda, det går også veldig bra å jobbe i et baksete, særlig når det er av denne typen.

Ikke alle servicer, likevel..?

En annen interessant opplevelse: Her på Broom har vi publisert noen hundre artikler rundt alle fellene man kan gå i når man kjøper bruktbil. Men tror du ikke jeg gikk i et par av dem selv? Vi kjøpte altså hos en stor og kjent forhandler. Dermed var jeg ikke så fokusert på å sjekke bilen kjempenøye. Den var tross alt bare to og et halvt år gammel, hadde nybilgaranti og også tilstandsrapport. Den tittet jeg naturligvis på, der var alt i orden.

Alt gikk ikke heelt etter planen med dette bilkjøpet...
Alt gikk ikke heelt etter planen med dette bilkjøpet...

Men da vi kom hjem med "nybilen" oppdaget jeg plutselig at det var et hull i det ene setetrekket. Det sto det ingen ting om i tilstandsrapporten. Tilbake til selger som tok inn bilen og fikset det ganske kjapt.

Så kom en annen oppdagelse. "Alle servicer" sto det i annonsen. Serviceintervallet på denne S-Maxen er på 30.000 kilometer. Den hadde gått nesten nøyaktig 60.000 da vi kjøpte den. Dermed var jeg sikker på at den hadde hatt 60.000-servicen. Ved en tilfeldighet ringte jeg et Ford-verksted en tid etter for å sjekke noe annet og spurte samtidig hva de hadde av historikk på bilen. Svaret var: En service. På 27.000 kilometer. Ingen ting etter det.

Dette er de største tabbene i bruktbilmarkedet

En av de siste tingene jeg fikk med meg i Broomåret 2019. Volvo XC40 Recharge som ble avduket i Oslo.
En av de siste tingene jeg fikk med meg i Broomåret 2019. Volvo XC40 Recharge som ble avduket i Oslo.

Høflig, men negativt

Eller forresten: Den hadde hatt et oljeskift. Hos Snapdrive, på 57.000 kilometer. Men det er jo ikke akkurat det samme som en service...

Jeg tok kontakt med selgeren, gjorde ham oppmerksom på hva jeg hadde funnet ut – og sa at jeg ikke syntes dette var som forventet. Når du kjøper bil til nesten en halv million kroner og den har "alle servicer" – da skal vel ikke det første du gjør være å kjøre den på service?

Siste innspurt foran peisen på hytta. Det går veldig fint an å jobbe her også.
Siste innspurt foran peisen på hytta. Det går veldig fint an å jobbe her også.

Svaret var høflig, men negativt. Dette var ikke deres problem. Jeg kjente jeg ble temmelig irritert, men holdt heldigvis hodet kaldt. Jeg svarte høflig tilbake at jeg da trengte navn og kontaktinformasjon på noen andre lenger opp i systemet hos dem som jeg kunne ta dette videre med. Da fikk jeg til svar at han skulle ta det opp med sjefen. Og ikke lenge etter kom kontrabeskjeden: Kom med bilen, så skal vi fikse servicen.

Spennende bilår

Moralen? Det gjelder å sjekke alt. Nøye. Også når du kjøper av det man må kunne forvente er en seriøs aktør. Og det gjelder å ikke gi seg når det dukker opp problemer.

Det var litt om mitt 2019. Nå gjelder jeg meg til 2020, som kommer til å bli et veldig spennende bilår. Jeg kommer neppe til å bytte bil, ut over det er det store blanke ark og mange fine fargestifter. Jeg gleder meg – håper du blir med oss i Broom videre til det nye året!

I år har jeg også kjørt min egen sjåfør, les mer om det her:

Se video: Her er bilen som skal doble salget i Norge neste år

Lik Broom på Facebook