Analyse

Lillehammer 20191207. Norges Therese Johaug etter kvinnenes verdenscup 15km skiathlon på Birkebeineren skistadion i Lillehammer.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Lillehammer 20191207. Norges Therese Johaug etter kvinnenes verdenscup 15km skiathlon på Birkebeineren skistadion i Lillehammer. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: Stian Lysberg Solum

«Er dette hemmeligheten for å slå Johaug i touren?»

Therese Johaug har en måte å gå på, som gjør at hun fungerer klart best når ting går som planlagt.

Se Tour de Ski på TV 2 og Sumo 28. og 29. desember!

Det er ikke lett å finne svakheter ved Therese Johaug, i hvert fall ikke om en ser bort fra de åpenbare.

At hun er et stykke unna de beste i sprint er allerede kjent for konkurrentene. De samme konkurrentene vet også at dersom de kommer inn på oppløpet sammen med Johaug, så vil flere av dem ha en god sjanse til å krysse målstreken først. Dette vet de allerede godt.

Utfordringen er imidlertid at det så langt i årets sesong ikke er noen som har hengt med til spurten. Konkurrentene vet også at Johaug sannsynligvis vil ryke allerede i kvartfinalene i de to innlagte sprintene. Sekundene hun taper i sprint vil hun etter alt å dømme hente igjen på distanserennene, og vel så det.

Ikke rart at mange av konkurrentene allerede har gitt opp å slå Johaug i årets tour.

Som om ikke det var nok, så vil storfavoritten i årets tour kunne hente både ett og to minutter på alle konkurrentene opp den avsluttende Monsterbakken. Måten Therese Johaug løser den avsluttende etappen på er nesten mer skremmende enn selve bakken. Hvordan i all verden skal man da slå den regjerende langrennsdronninga?

Nøkkelen kan ligge i å gjøre Johaug stresset. Therese Johaug i flytsonen er nærmest uslåelig. En stresset Therese Johaug er imidlertid et par hakk dårligere, og da er plutselig de argeste konkurrentene i nærheten av å kunne slå storfavoritten.

Aldri før har Tour de Ski vært mer stressende, og kanskje er det nettopp det som kan gjøre årets tour mer spennende enn en kanskje skulle tro.

Therese Johaug har en måte å gå på som gjør at hun fungerer klart best når ting går som planlagt. I renn med individuell start går hun som regel godt teknisk fra start til mål. I fellesstarter går derimot Johaug klart best etter konkurrentene ikke lenger er på bakskia. Skulle de mot formodning henge på, som Stina Nilsson gjorde i stafetten i Seefeld og i avslutningstouren i Canada, eller som Ingvild Flugstad Østberg gjorde sist hun møtte lagvenninnen i Lenzerheide, da blir Johaug stresset.

Høy frekvens kan nemlig bli for høy. Og raske, rappe fraspark kan bli for raske. Skuldrene kan bli for høye og den enorme kapasiteten kommer kun til nytte om man tar seg tid til å trekke pusten dypt mellom hvert stavtak.

Når Therese Johaug blir stresset klarer hun ikke å komme seg nedpå snøen, slik at hun virkelig får brukt superkreftene. Når hun blir stresset blir frasparkene for korte og frekvensen for høy. Når hun blir stresset er hun ikke lenger uslåelig.

Klarer konkurrentene å gjøre henne stresset i årets tour, kan de faktisk ha en mulighet til å slå henne. Årets tour har bare ett renn med individuell start. Resten er sprint og forholdsvis korte jakt- og fellesstarter. Til og med avslutningsetappen går i år som fellesstart, så om Johaug må gå ifra utfordrerne kan man også her sørge for litt ekstra stress - i hvert fall bort til alpinbakken.

Et skår i gleden, i hvert fall for konkurrentene, er at Therese Johaug bare går bedre og bedre teknisk. Legger du til at hun også har begynt å forberede med videoanalyse av gamle skirenn, der hun blant andre ser på Johannes Høsflot Klæbo - sportens kanskje minst stressede - da begynner det kanskje å se mørkt ut for konkurrentene likevel.

Er det to skirenn Johaug bør bruke jula til å se, så er det den fem kilometer lange jaktstarten i Lenzerheide 3. januar 2016 og den ti kilometer lange fellesstarten i Val di Fiemme 9. januar samme år. Der ble hun regelrett knust av Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng.

Her kan Therese Johaug lære mye av seg selv. Av samme grunn bør konkurrentene se det samme renn. Da får de kanskje troen på det umulige.

Trøsten for Johaug får være at hun i 2016 vant Tour de Ski med nesten to og et halvt minutt, i en sesong der hun faktisk var vel så god som hun har vært så langt denne sesongen!

Lik på Facebook