Krasjet pappas bil – i en alder av fem år
Tidlig krøkes som god sjåfør skal bli!
2019 er jubileumsår for Broom. Det er nå 10 år siden vi gikk på lufta med Broom.no. Nettsiden har siden den gang vokst seg til ikke bare Norges største, men Nordens største nettsted for bil og motor.
I forbindelse med jubileet har vi tatt et dykk i arkivet og funnet fram noen klassiske, litt annerledes og kanskje litt morsomme Broom-artikler fra den første tiden.
Vi i Broom har vært så heldige å ha mange flinke skribenter opp gjennom årene. En av dem er Ole-Martin Lundefaret. Han er mannen bak en rekke legendariske artikler, først i magasinet Autofil, og senere her på Broom.
Hos Ole-Martin startet bilinteressen tidlig. Det forteller han mer om i denne artikkelen:
Brak!
Jeg snudde meg lynkjapt og så på fatter´n. Utrykket hans var fanget et sted mellom overraskelse, skuffelse, og sinne. Senere har jeg vel tenkt at han nok egentlig var mest sint – på seg selv...!
Allerede i et par år hadde jeg sittet i baksetet og mast om å få kjøre bilen. Fra observasjonsposisjonen på andre rad, hadde jeg greid ut om perfekt turtall ved girskift, jeg hadde lyttet til fatterns lærdom om kutting av svinger, spedd på med litt egne observasjoner, og formet mine egne teorier.
Jeg følte også at jeg hadde ett og annet å komme med når det gjaldt å gi fatteren råd om den perfekte brekksladd. Nå mente jeg det var på tide at jeg fikk prøve å kjøre selv. På høy tid.
Startet Tesla-eventyret – nå kan du velge og vrake i bruktmarkedet
Splitter ny Fiat!
Med 44.000 kroner i årslønn var vel ikke den trygdekontoransatte Terje Lundefarets lommebok av de tjukkeste. Nå som mutter´n hadde sluttet i banken og heller begynt å jobbe kveldsskift på Kodak - slik at vi to smågutta ikke skulle være alene om dagen - så spedde ikke hun på noe særlig mer enn til egen kost og losji.
Allikevel hadde familiefaren klinket til når det gjaldt bilkjøp: Han hadde handlet inn en splitter ny Fiat!
Italieneren var en firedørs sedan med toliters motor, to overliggende kamaksler og sportslige ambisjoner. Fargen var sølvgrå metallik, interiøret var i blå velur, Pirelli-gummien strakk seg rundt fire italienske lettmetallfelger, og lånet gikk hele veien fra starten på støtfangeren foran - til det vakre emblemet på koffertlokket bak med inskripsjonen: ”Supermirafiori.”
Dropp julehandelen – kjøp bruktbil!
Krasjet i gjerde
Det var denne bilen som nå sto parkert halvveis inn i et hvitt stakittgjerde i villaområdet nedenfor blokka der vi bodde.
Det var derfor jeg snudde meg lynkjapt og så på fattern. Og det var av denne grunnen at fatterns ansiktsutrykk nå så ut som en blanding av en som har svelget sin egen tunge, og en som nettopp har kjørt over et ekorn.
For første gang hadde jeg fått lov til å kjøre bil. Eller rettere sagt; for første gang hadde jeg fått lov til å STYRE bil (beina var jo så korte at jeg ikke rakk ned til pedalene.)
Startet med to tomme hender – nå selger han verdens mest eksklusive biler
Jeg satt på fanget til fattern, og hadde belønnet ham for den enorme tilliten med å krasje den sølvmetallikfargede øyenstenen hans rett inn i et gjerde.
Denne SUV-nyheten havner i 70 norske garasjer – hver uke
Hvorfor lot han meg kjøre?!
For å være helt ærlig, så vet jeg ikke hvorfor fatteren ga meg lov til å styre. Det må ha vært et øyeblikk med total blackout.
For å være helt ærlig, vet jeg heller ikke hvorfor han ikke tok over da det begynte å skjære seg.
Kanskje det var for å gi meg en lærepenge? Kanskje han så hva som var i utvikling - og ville stoppe det tidlig?
Jeg vet ikke. Jeg var tross alt bare fem år.
Les også: Nesten alle biler hadde dem – så ble de borte
Video: Denne krasjtesten imponerte ikke ...