– Har sendt ut 40.000 asylsøkere som ikke skal være her

Siden Erna Solberg tok over regjeringsmakten i 2013, har Norge sendt ut 40.000 asylsøkere uten rett til opphold.

– Det er omtrent like mange som bor i hele Moss, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp).

Justisministeren peker på Etiopia og Somalia på verdenskartet som henger i Justisdepartementet. Han er svært fornøyd med at flere returavtaler, gjør at tidligere ureturnerbare asylsøkere kan sendes tilbake til hjemlandet.

– Dette åpner nye muligheter slik at vi får returnert tilbake til de landene vi har slitt med tidligere, sier Kallmyr. Dette gjelder Etiopia og Somalia.

Juleamnesti

Torsdag offentliggjorde regjeringen et amnesti for en gruppe asylsøkere som ikke kan sendes tilbake, såkalt ureturnerbare asylsøkere. Dette er en sak KrF har kjempet hardt for i regjering.

Ved å oppfylle krav til botid i Norge kombinert med alder, vil en begrenset gruppe asylsøkere få bli. UDI anslo torsdag tallet til 27 personer.

Amnestiet ble offentliggjort før rettssaken mot tidligere biskop Gunnar Stålsett startet. Han ble torsdag dømt til betinget fengsel og bot for å ha gitt vaskejobb til ureturnerbare Lula Tekle fra Eritrea. Tekle vil trolig få bli på grunn av engangs-amnestiet til regjeringen.

Kallmyr understreker at regjeringen fortsatt fører en streng innvandringspolitikk, selv om KrF fikk gjennomslag for å la denne gruppen ureturnerbare få opphold.

Fersk avtale

Etiopia har lenge vært et land det har vært vanskelig for Norge å returnere asylsøkere til. I en periode godtok landet bare frivillig retur.

Tidligere i år fikk Norge en returavtale med Etiopia. Sist uke ble de første returnert, etter at en etiopisk delegasjon hadde vært på besøk i Norge og godkjent asylsøkerne som ble sendt tilbake.

– Er denne avtalen knyttet til bistand?

– Det er ikke sånn at man har konkrete forhandlinger om returer og bistand. Vi har hatt forhandlinger om returavtaler, uavhengig av hva Utenriksdepartementet har hatt i forhold til bistand. Men det er klart at vi forventer at de landene vi samarbeider med på bistand faktisk følger internasjonale avtaler om rett til å reise tilbake til hjemlandet, sier Kallmyr.

Hjem på EU-charter

Sist uke ble 11 personer med ulovlig opphold i Norge sendt til Etiopia med et charterfly fra EUs grense- og kystvaktbyrå, Frontex. Ni av disse var menn og to var kvinner. Fire av disse var straffedømt.

Personene hadde hatt ulovlig opphold i Norge i mellom to og 15 år. I tillegg ble sju etiopiere som hadde hatt ulovlig opphold i et annet europeisk land, sendt tilbake med det samme flyet.

På grunn av samarbeidet betaler Frontex størsteparten av utgiftene til uttransporten. I tillegg har Norge økt pengestøtten til de som returneres til Etiopia.

– Slik har de et større incentiv til å reise hjem frivillig for en periode fremover. Men reiser de ikke hjem frivillig, så blir de sendt hjem med tvang, sier Kallmyr. Kontantstøtte til personer som søker om frivillig retur før den begrensede perioden er utløpt er opp til 20.000 kroner. I tillegg finnes det andre støtteordninger.

– Kan man være sikker på at de som sendes tilbake er trygge?

– Hvis man ikke er trygge på at de ikke blir utsatt for umenneskelig behandling eller forfølgelse, så vil man ikke kunne sende dem tilbake. Det følger av norsk lov, svarer Kallmyr.

Han understreker at det er viktig å følge opp en streng innvandringspolitikk med å sende ut grunnløse asylsøkere, for ellers vil det komme folk som ikke har rett til opphold.

Ifølge justisministeren ser nå EU til Norge for å innføre en strengere returpraksis i resten av Europa.