LUKSUS: Delegasjonen fra Politiets utlendingsenhet bodde på et femstjerners luksushotell i Djibouti under et besøk i 2019.
LUKSUS: Delegasjonen fra Politiets utlendingsenhet bodde på et femstjerners luksushotell i Djibouti under et besøk i 2019. Foto: Bilde fra nettisden til Djibouti Palace Kempinski

får kritikk:

Norsk politisjef takket ja til gratis mat og opphold på femstjerners luksushotell

Da sjefen for Politiets utlendingsenhet (PU), Arne Jørgen Olafsen reiste til Djibouti, ble hele oppholdet betalt av vertskapet. Nå får han refs av SV og Transparency International.

TV 2 har tidligere fortalt at PU-sjefen selv gikk til det det uvanlige skritt å personlig reise til Djibouti for retursamtaler.

– Ja, det er ikke veldig vanlig. Normalt skjer den typen samarbeid på et lavere nivå. Når det gjaldt Djibouti, var det en oppfatning i PU at det var riktig å gjøre det på sjefsnivå, og det var etter min mening en god vurdering, sa Olafsen til TV 2 etter den første saken.

Målet med reisen var å få til et samarbeid med djiboutiske myndigheter om å identifisere og få sendt tilbake et større antall djiboutere, som ifølge politiet lever med falsk identitet i Norge.

Spesielle reiseregninger

Reiseregningene TV 2 fikk innsyn i etter PU-sjefens tur fra Oslo til Djibouti 14. til 18. oktober i fjor viste at besøket var spesielt på flere måter.

Olafsen reiste sammen med politioverbetjent Tommy Wold i PU og politiets spesialutsending i Addis Abeba, Tom Inge Jensen.

Det viste seg at det ikke fantes noen bilag til Olafsens reiseregning. Det eneste som fantes av bilag fra oppholdet var en kvittering fra Boots Apotek på Tøyen, på Malaria-spray og koleratabletter på reiseregningen til Wold.

Fikk påspandert oppholdet

Forklaringen viste seg å være at den norske politidelegasjonen ikke betalte oppholdet selv, og dermed heller ikke hadde levert regninger til refusjon etterpå.

Den djiboutiske politidirektøren, general Abdillahi Abdi Farah, tok alle utgiftene. Hotellopphold og alle måltider for den norske politidelegasjonen under det tre dager lange oppholdet ble betalt av Djibouti, bekrefter Olafsen.

– Utgangspunktet er at vi betaler reisene våre selv. I dette tilfellet valgte vi muligens en noe uvanlig variant, men det var fordi vi syntes det var riktig, sier PU-sjefen.

Sjef for Politiets utlendingsenhet (PU) Arne Jørgen Olafsen i møte med den djiboutiske politidirektøren, general Abdillahi Abdi Farah. PU-ansatt Tommy Wold lengst til venstre, sammen med spesialutsending Tom Inge Jensen ved Norges ambassade i Etiopia. Foto fra Facebook-siden til djiboutisk politi.
Sjef for Politiets utlendingsenhet (PU) Arne Jørgen Olafsen i møte med den djiboutiske politidirektøren, general Abdillahi Abdi Farah. PU-ansatt Tommy Wold lengst til venstre, sammen med spesialutsending Tom Inge Jensen ved Norges ambassade i Etiopia. Foto fra Facebook-siden til djiboutisk politi.

En gjennomgang PU har gjort av tjenestereiser i etaten de siste fem årene der hovedformålet har vært relasjonsbygging, viser at Olafsen er den eneste som har akseptert at et annet land tar regningen under et opphold i utlandet.

I tillegg til besøket i Djibouti har PU foretatt to delegasjonsbesøk til Somalia, ett delegasjonsbesøk til Israel og ett til de palestinske selvstyreområdene i perioden.

SVs justispolitiske talsmann, Petter Eide, reagerer sterkt på at politisjefen ikke betalte selv, og mener det reiser spørsmålet om politiets uavhengighet.

– Når det kommer fram her at de har blitt spandert på av et annet lands myndighet, så reiser det noen spørsmål om politiet i tilstrekkelig grad opptrer uavhengig, sier Eide.

Sjefen for Politiets utlendingsenhet bodde i en flott suite med soverom, stue og kontor. Bilde fra nettsiden til Djibouti Palace Kempinski
Sjefen for Politiets utlendingsenhet bodde i en flott suite med soverom, stue og kontor. Bilde fra nettsiden til Djibouti Palace Kempinski

Suite på luksushotell

PU-sjefen og følget ble tatt i mot av politigeneralen da de landet på Djibouti internasjonale flyplass morgenen 15. oktober. Deretter ble de brakt til luksushotellet Djibouti Palace Kempinski, som ifølge egenreklamen bringer begrepet luksus opp på et nytt nivå.

– Jeg bodde på et fint hotell, som ble anbefalt av den norske ambassaden i Addis Abeba, først og fremst med tanke på sikkerheten, sier Olafsen.

PU-sjefen forteller at han ble tildelt en flott suite.

– Var det president-suiten?

– Ja, jeg vet ikke akkurat hva suiten het, men det var et stort rom, en stue og et arbeidsrom hvor vi hadde noen møter. Jeg oppfattet det som et signal om at jeg var en viktig gjest, som de ønsket å investere i.

PU-sjefen og stab med ulike forklaringer

I intervjuet med Olafsen sier han først at det var avtalt på forhånd at djiboutiske myndigheter skulle betale oppholdet.

– Hvorfor betalte du ikke oppholdet selv?

– Denne invitasjonen forutsatte at vertskapet betalte regningene som en gjenytelse for at vi betalte for dem et år tidligere. Det var for å signalisere likeverdighet og respekt at vi aksepterte alle vilkår ved invitasjonen.

– Finnes det noen skriftlig dokumentasjon på det?

– Ja, vi har jo fått en invitasjon, og den regner jeg med vi kan skaffe til veie, sier Olafsen i intervjuet.

Men det har ikke mulig å få kopi av invitasjonen der det ifølge Olafsen ble stilt som vilkår at djiboutiske myndigheter betalte alt. Meningen var tvert i mot at delegasjonen skulle betale selv, ifølge opplysninger fra Stab for internasjonalt samarbeid i PU.

På spørsmål fra TV 2 til presseavdelingen om Olafsens delegasjonsreise kom PU tilbake med følgende opplysninger:

PU var forberedt på å dekke utgiftene for kost og losji i Djibouti, men Olafsen aksepterte at djiboutiske myndigheter tok hotellregningene da de sjekket ut, og at de betalte alle måltider der og da.

Politiet har som sedvane å dekke utgifter til andre lands delegasjoner fra utviklingsland. Det er forklaringen på at PU dekket hotell med frokost for to personer fra Djibouti i 2018, pluss en lunsj i lokalene til PU på Tøyen. PU har dekket tilsvarende utgifter under ti andre besøk fra utviklingsland de siste fem årene.

Det er ingen sedvane at andre land skal dekke PUs utgifter ved gjenbesøk. Ingen andre land enn Djibouti har dekket PUs utgifter.

Trodde det var en forutsetning

Etter å ha blitt forelagt disse opplysningene gir Olafsen uttrykk for at han mener det ikke har noen betydning at han takket ja til at generalen plukket opp alle regningene under besøket.

– Jeg oppfattet at det var en del av forutsetningene under planleggingen, og under hele turen, men det hadde i og for seg ikke vært noen stor sak om vi betalte tre, fire netter. Det er ikke all verden, sier han og utdyper:

– Jeg må si at jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg hadde med meg et vanlig bankkort på vanlig måte, og fikk beskjed om at denne gangen skulle jeg ikke trekke det.

Ingen oversikt over totalkostnaden

Måltidene den norske delegasjonen ble påspandert var i en annen klasse enn lunsjen PU serverte for de djiboutiske gjestene i egne lokaler på Tøyen i Oslo.

– Vi spiste middag på hotellet, på en restaurant i byen med underholdning, vi var på et turiststed med badestrand, der fikk vi et måltid, minnes Olafsen.

Det finnes ingen oversikt over hva oppholdet kostet for de tre norske gjestene.

– Er det ikke en grei regel å alltid betale selv?

– Jo, det er utgangspunktet, men i dette tilfellet var det rett og slett et ønske fra vertskapet om å vise likeverdighet, sier PU-sjefen.

– Burde alltid ta regningen

SVs justispolitiske talsmann Petter Eide mener politiet alltid må ta regningen selv.

– Sånn som saken framstår er det uheldig. Det norske folk har veldig stor tillit til politiet, og sånn skal det være framover, og da er vi opptatt av at politiet betaler sine utgifter selv, og da blir det ingen spekulasjoner om politiet lar seg styre av andre lands interesser. Det bør være et hovedprinsipp at de betaler sine utgifter selv, sier Eide.

– Risikerer man ikke da å fornærme vertskapet og spolere retursamarbeidet?

– På generell basis tror jeg at hvis man har faste rutiner som vertslandet gjøres oppmerksom på på forhånd, så risikerer man ikke det med fornærmelser. Det er større risiko for fornærmelser hvis man ikke har rutiner, og det blir gjenstand for vurderinger der og da.

Falsk identitet

Norge har lenge ønsket en returavtale med Djibouti, fordi utlendingsmyndighetene og politiet har mistanke om at flere hundre djiboutere har løyet seg til opphold i Norge ved å oppgi falsk identitet.

– Er ikke mulighetene for å få til en retursamarbeid viktigere?

– Jeg er også opptatt av å få til retursamarbeid, men må være klare premisser for slike besøk, også i denne typen saker må det være en hovedregel at norsk politi betaler for sine egne utgifter, sier Eide.

– Hvor viktig mener du det er?

– Det er veldig viktig. Det er helt avgjørende at den norske befolkningen hele tiden vet at norske politiet opptrer uavhengig, og det å bli oppvartet av et annet land åpner for noen spekulasjoner som er helt nødvendige, sier Eide til TV 2.

Risikerer å opprettholde korrupsjon

Ifølge Olafsen deltok rundt 15 personer fra djiboutisk politi på lunsjene og middagene med den norske delegasjonen. At Djibouti tok regningene, følte han ikke ble ubekvemt på noen måte.

– Så dette opplever du som helt uproblematisk?

– Ja, det gjør jeg faktisk, svarer han.

Generalsekretær Guro Slettemark i Transparancy International Norge er ikke enig i at dette er uproblematisk.

– Det er vel ingen tvil om at utgangspunktet må være at tjenestepersoner på oppdrag for Norge i utlandet for Norge må betale slike utgifter selv, sier Slettemark.

– Hvor viktig er dette?

– Det er viktig for å opprettholde tillit og troverdighet, spesielt innenfor politiet, som jo representerer en maktfaktor, også, sier Slettemark.

Dette for å unngå enhver spekulasjon om politiets uavhengighet, og for å ikke indirekte være med på å opprettholde korrupsjon i andre land, forklarer hun.

Slettemark deler gjerne noen antikorrupsjonsråd med PU-sjefen.

– Jeg tror på skolering. At man må trene på mulige dilemmaer som vil kunne oppstå i slike situasjoner, og at man har klare retningslinjer som gjerne deles med et vertskapsland på forhånd.

Ellers kan det være vanskelig å si nei, påpeker hun.

– Man vil ikke være uhøflig og avvisende når vertskapet viser en gjestfrihet, så det bør være avklart på forhånd.

PU-sjefen avviser kritikk

Olafsen mener det ikke er grunnlag for kritikken Eide og Transparacy reiser.

– Jeg er uenig i den. Vi dekket deres utgifter og de krevde å dekke våre utgifter, framholder han.

– Betyr det at du ikke vil ha noen problemer med å takke ja til at andre land dekker utgiftene ev annen gang?

– Det må vurderes fra gang til gang, svarer han.

Langt nede på korrupsjonsliste

Transparacy International publiserer hvert år en liste over graden av kourrupsjon i ulike land, på en skala der det er mulig å oppnå 100 poeng for land som er helt fri for korrupsjon, ned til null på bunnen for de gjennomkorrupte.

Djibouti oppnådde 30 poeng og havnet i nedre sjiktet på en 126. plass blant 180 land på korrupsjonslisten for 2019.

Djibouti med sine 800.000 innbyggere var gjennom 20 år en ett-partistat, og sliter ifølge FN-sambandet med å etablere et demokrati.

Fattig land

Djibouti skal gjennom de siste årene ha opplevd en sterk vekst i økonomisk aktiviteten, spesielt gjennom havnen i hovedstaden, men dette har ikke kommet det store flertallet i befolkningen til gode.

Landet er fattig og avhengig av bistand, og det er antatt at store beløp forsvinner i statsadministrasjonen.

PU-sjefen understreker at politidirektøren avslo direkte pengestøtte fra Norge under samtalene om retursamarbeid.

– Det djiboutiske vertskapet presiserte under besøket at de ikke ba om penger, men ønsket et langvarig politisamarbeid i form av kompetanseutveksling, utstyr og teknologiutvikling, sier Olafsen.