FERDIG: Tor-Kristian Karlsen gir seg i Start.
FERDIG: Tor-Kristian Karlsen gir seg i Start. Foto: Tor Erik Schrøder

Karlsen gir seg i Start: – Vi gikk for høyt ut

Tor-Kristian Karlsen gir seg som sportslig leder i Start etter to og et halvt år i klubben. Overfor TV 2 innrømmer han at det er blitt gjort feil, men reagerer på påstander om uheldig investorinnblanding og uvettig pengebruk.

2019 har vært et usedvanlig år for både Start og sportslig leder Tor-Kristian Karlsen.

Det startet med at hovedtrener Kjetil Rekdal fikk sparken like før første seriekamp, noe han selv nektet å gå med på. Så, bare noen uker senere, ble Karlsen utsatt for blind vold i Oslo. Han pådro seg flere brudd i kjeven og hjerneblødning, men er i dag i god form.

Sesongen kulminerte i kvalifiseringsfinalen mot Lillestrøm denne måneden, i seg selv et godt bilde på Starts år. 0-4 ble i siste liten snudd til 3-4. Fortvilelse ble snudd til eufori.

Start rykket opp til Eliteserien. Men Tor-Kristian Karlsen blir ikke med opp.

Kontrakten går ut ved årsskiftet og ifølge ham selv var opprykket en utløsende faktor til at han nå gir seg i Kristiansand-klubben etter snaut to og et halvt år. Han føler rett og slett at han ikke trengs lenger, noe han også ga beskjed om til Start-sjef Christopher Langeland.

– I første rekke skyldes det nok at vi i løpet av 2019 fikk på plass struktur rundt A-laget som har fungert meget godt. Atle Roar Håland har vært ansvarlig for den daglige oppfølgingen av laget, mens Johannes «Joey» Hardarson har ledet trenerteamet. Samtidig har både Atle Roar og Christopher (Langeland) opparbeidet seg såpass sterk og bred kompetanse på mange områder at når praten om min rolle kom opp nå som kontrakten gikk ut, så sa jeg enkelt og greit til Christopher at jeg ikke så noe poeng i at klubben skulle bruke ressurser på min rolle når ting har gått som smurt uten altfor mye tilstedeværelse fra min side. Og fundamentet til det laget vi skulle bygge er jo endelig på plass.

– Når det er sagt, dersom det ikke hadde blitt opprykk ville ting ha stilt seg annerledes for meg – da ville jeg ha tatt initiativet til å få bli med et år til! Det ville neppe ha kommet på tale for noen av oss – trenere, ledere eller spillere – å dra noe som helst sted om vi ikke hadde nådd målet om opprykk, sier han til TV 2.

Innrømmer feil: – Vi lot oss rive med

Karlsen, som har en fortid som sportsdirektør i klubber som Zenit, Monaco og Maccabi Haifa, var en av de første «signeringene» til den hardtsatsende investorgruppen Start En Drøm AS med styreleder Langeland i spissen.

Og under hans tid i klubben har det ikke manglet på kontroverser. Tre trenerbytter, ett nedrykk og to opprykk er fasit når Karlsen nå trer til side igjen.

På veien har de nye eierne også rukket å bytte klubblogo og bruke en hel del penger. 44-åringen er klar på at det er blitt gjort feil underveis. Han har ingen problemer med å innrømme at man gikk for hardt ut tilbake i 2017.

– I starten gikk vi selvsagt for høyt ut. Etter opprykket i 2017 skulle vi rett til topps, jeg deklarerte Start sine dager som jojo-klubb som over. Vi ansatte Mark Dempsey som hovedtrener, og Mark, og dette sier jeg med affeksjon, som den ukuelige optimist han er, la heller ingen demper på hvor store og sterke vi skulle bli. Vi lot oss nok alle rive litt med. Til slutt ble det nok for offensivt.

– Men det var optimismen og ureddheten til eierne som fikk meg til å trigge fra starten av. Når det kom til stykket var vi ikke modne eller samkjørte nok til å håndtere de forventningene vi selv hadde skapt. Jeg tror også motstanderne lot seg motivere av å gi Dempsey, Karlsen og disse nyopprykkede sørlendingene en lekse. I ettertid er det enkelt å si at vi burde ha dysset det hele ned litt, men når det har sagt var vi også veldig nær å holde plassen og ta Start til cupfinalen for første gang. Marginene er tross alt små.

Reagerer på pengekritikken

Til tross for at Starts nye eiere både er lokale og har vært villige til å bruke mye penger på klubben, har mottagelsen både i Kristiansand og ellers i landet, vært lunken. Det overrasker Karlsen.

– Før Start hadde jeg bodd og jobbet hele mitt voksne liv i utlandet, med unntak av den korte perioden i Fredrikstad, og jeg kunne aldri i verden forestille meg at noen ville bli uglesett av den grunn at man er villige til å bruke av sine private formuer på en fotballklubb. Til alt overmål den lokale fotballklubben til majoriteten i Start En Drøm-gjengen. I mine øyne burde mennesker som bruker sine lovlig opptjente formuer på norsk fotball gis heder og ære. Investorer som Gjelsten, Mohn og Trøim har lenge bidratt til å gjøre sine klubber konkurransedyktige, men effekten av deres økonomiske velvilje har også kommet godt med for mindre klubber som har kunnet genere penger fra salg og har bidratt til å opprettholde et ganske fragilt økosystem i norsk fotballøkonomi. Jeg forstår ikke hvorfor dette skal være negativt. Om en slik aversjon mot å betale penger for overganger er en særnorsk ting vet jeg ikke, men i det fleste andre land jeg har jobbet har det blitt misnøye dersom det ikke brukes penger, sier han til TV 2.

Han legger ikke skjul på at han mener kritikken mot de nye eierne har vært urimelig.

– På mine to og halvt år i Start opplevde jeg aldri det folk ofte beskriver som «uheldig investorinnblanding» i klubben. Klubbens eiere har alltid vært ryddige, respektfulle og konstruktive. Aldri har noen insistert på de ene eller det andre. Forslag og innspill har blitt diskutert og analysert på en åpen og normal måte. Ja, kanskje logo-beslutningen kom litt for brått på eller vi bommet på spillerkjøp eller andre viktige beslutninger, men prosessene som har ledet opp til beslutningene har jeg aldri oppfattet som noe annet enn ryddige.

Prøvde seg på Fredrik Haugen – ertet på seg Brann-supporterne

Samtidig innrømmer Karlsen at de store vyene til klubben, også på overgangsmarkedet, kan ha bidratt til å skape dårlig stemning. Blant annet prøvde Start lenge å hente en populær bergenser.

– Vi gjorde oss nok neppe populære ved å jakte Fredrik Haugen. Hele Bergen lot seg nok provosere at vi prøvde oss på han – og det er på sett og vis forståelig. At vi gikk rett på en av landets fremste klubbspillere – om som i tillegg spilte for emosjonsinstitusjonen, Brann – gjorde nok at også supportere av andre klubber begynte å tenke sitt. Til slutt fikk vi Kasper Skaanes, og det er vi svært fornøyde med.

Og det har blitt mange spillerkjøp under Karlsens ledelse. Langt ifra alle har slått til. Blant annet ble nigerianske Adeleke Akinyemi hentet på Deadline Day sommeren 2018, for det som av media ble omtalt som en sum på nærmere 10 millioner. Spissen skulle skyte klubben til fornyet kontrakt i Eliteserien, men det endte med tre mål og nedrykk. I år ble 21-åringen langtidsskadd første seriekamp og har ikke vært på banen siden.

Slik bli det kritikk av, men Karlsen rister på hodet over det han mener er feilaktig fremstilling av fakta.

– Det er mange som trekker frem pengebruk, Adeleke Akinyemi, og manglende suksess, men det er veldig få som nevner i neste åndedrag at den samme spissen – og den ene spilleren som vi bruke mer enn «normale summer» på - ble skadet etter 35 minutter av åpningskampen mot Aalesund og ikke har spilt siden.

– Jeg tror hvilket som helst lag i norsk fotball ville lidd av å miste sin presumptive toppscorer, men det er liksom ikke så interessant i medias øyne. Det passer ikke helt inn i narrativet. Jeg heller ikke hvor mange ganger jeg har hørt han bli omtalt som «timillionersmannen». I realiteten var overgangssummen nærmere halvparten. Men det klinger tydeligvis ikke like bra med «femmillionersmannen».

Ser mot Italia

Foruten to og et halvt år i Start, og to måneder i Fredrikstad for ti år siden, har Karlsen alltid jobbet utenfor Norges grenser. Det har brakt ham til så forskjellige steder som Hannover, St. Petersburg, Monaco og Haifa, med London som eneste faste holdepunkt. Nå ser 44-åringen mot Italia.

– Per nå er fremtiden åpen. Først kommer jeg nok til å bruke en del tid i Italia og Portugal for å oppdatere kunnskapen og hente inspirasjon. Jeg har nok savnet litt av den friheten til å kunne reise til andre hjørner av verden for å se og lære. Jeg har fått noen henvendelser til å gjøre oppdrag for tidligere kollegaer og kjentfolk, men tiden får vise hva som eventuelt dukker opp. For 20 år siden var mitt store mål å bli sportsdirektør i Italia. Det skal nok mye til for at det skjer, selv om jeg kom ganske nær geografisk sett - Monaco er jo kun noen kilometer fra grensen. Men det hadde vært utrolig givende å få muligheten til å arbeide i en stor fotballnasjon igjen.

– Hvem vet, tiden vil vise.