ASSOSIASJONER: Retorikkeksperter reagerer på bildet Donald Trump postet på Twitter etter at det ble klart at han stilles for riksrett.
ASSOSIASJONER: Retorikkeksperter reagerer på bildet Donald Trump postet på Twitter etter at det ble klart at han stilles for riksrett. Foto: Donald Trump på Twitter

Trekker paralleller til fascismen og nazismen:

Ekspert om Trump-bilde: – Et ondt mesterverk

Donald Trump har gjort det helt klart hva han mener om å bli stilt for riksrett, både gjennom ord og bilder.

Natt til torsdag norsk tid ble det klart at Donald Trump stilles for riksrett, som den tredje presidenten i amerikansk historie.

Trump har flere ganger tatt sterk avstand fra hele prosessen, og har blant annet kalt riksrettssaken som en selvmordsmarsj fra demokratenes side.

Etter at resultatet av voteringen var klart, postet han et bilde av seg selv på Twitter, med påskriften «In reality they're not after me they're after you. I'm just in the way».

Oversatt til norsk blir det noe sånt som «i virkeligheten er de ikke ute etter meg, de er ute etter deg/dere. Jeg står bare i veien».

Bakgrunn: Donald Trump stilles for riksrett.

– Interessant

Bildet, som er i sort-hvitt, viser presidenten som sitter i en stol, mens han ser og peker inn i kameraet. Førstelektor i retorikk ved Høgskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal, mener dette er en interessant form for retorikk.

– Hvis en skal legge bort personlige følelser og bare se på det som et kommunikativt, retorisk verk, så er dette effektivt. Det er mørkt og det er effektivt, sier han til TV 2.

Ringdal mener bildet er effektivt fordi det er med på å skape forenklede grupper: «Oss» og «dem».

– Han lager veldig enkle grupper, hvor man enten er med eller mot og hvor det er slemme og snille. Dette er en politisk kommunikativ form som har blitt mer og mer vanlig, sier han.

Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal.
Foto: Morten Holm / Scanpix
Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal. Foto: Morten Holm / Scanpix

Ringdal snakker også om et fenomen kalt «det innbilte vi», et konstruert fellesskap som tilskueren skal få følelsen av å tilhøre.

– Det å hvile hele sin argumentasjon på det innbilte vi, betyr at du ikke kan tape i noen saker, fordi det alltid vil være mulig å argumentere for at det er «de andre» som konstruerer noe mot «oss», forklarer han.

– Argumentene har abdisert

Retorikkeksperten mener bildet er et uttrykk for en helt annen politisk sfære enn man hadde for bare noen år siden.

– Argumentene har abdisert og form og skremsel er det viktigste. Ingen er på jakt etter argumenter lenger, de ble borte rundt 2016. Nå er det formskaping det handler om, og dette er kanskje et mesterverk i så måte, sier han.

Retoriker Andreas Birger Johansen mener også at bildet er et godt eksempel på den globale politiske kommunikasjonen man ser om dagen.

– En forenklet, mer ekstrem kommunikasjon i det politiske ordskiftet, ser vi i hele verden. Dette er et tydelig symptom på det, sier han til TV 2.

Johansen legger til at bildet er ekstremt i formen.

– Han ser ut som han sitter i en forhørssituasjon med lyset ovenfra og mørke skygger. Han peker og ser på deg, og det er veldig «oss» og «dem». «De er ikke ute etter meg, men deg».

Uncle Sam ble blant annet brukt til å rekruttere soldater til begge verdenskrigene
Uncle Sam ble blant annet brukt til å rekruttere soldater til begge verdenskrigene Foto: AP photo via file

Uncle Sam-assosiasjoner

Trumps positur bringer også tankene til en annen kjent amerikansk karakter, Uncle Sam, som blant annet ble brukt for å få unge amerikanere til å verve seg til militæret.

– Han tar et sterkt amerikansk symbol, snur om på det og bruker det i sin sak. I den opprinnelige plakaten handlet det om at USA trenger deg, men her handler det om at noen er ute etter å ta deg, sier Johansen.

Retorikeren trekker også frem bruken av frykt.

– Han skal få deg til å føle deg redd når du ser dette, uten at han sier hva du er redd for, og at han står mellom det og deg. Du må stole på han, den sterke mannen. Men en mann som ønsker å fremstå som den sterke mann med enkle løsninger midt i kaoset, bør man se etter i kortene, sier han.

– Vil fungere

Det dreier seg ifølge retorikkeksperten om hvem som menes med «they» og «you», slik Ringdal er inne på.

– I klassisk populisme handler det om å skape et bilde av «de andre», «they», en slags ansiktsløs, skummel kraft. Mens «you» er mannen i gaten, den enkelte amerikaner. Han skaper et bilde av at noen, hans motstandere, etablissementet blant demokratene, er ute etter å ta den amerikanske borgeren, sier Johansen.

– Er det effektivt? Når han ut med dette?

– Jeg skulle ønske jeg kunne si nei, men jeg tipper dette fungerer bra for Trump. Vi har sett han gjøre dette mange ganger før, og det funker for hans velgere, sier han og fortsetter:

– Det ville nok ikke virket på samme måte her hjemme, fordi det nok er få i Norge som synes at dette er troverdig, god politisk kommunikasjon. Men vi må huske på at vi er ganske langt unna USA, og tiden har vist at dette fungerer for han. Trump er jo fortsatt populær hos en stor del av befolkningen i USA.

Johansen kaller det «stemmesamlende retorikk».

– De samler hans tropper og skyver alle andre lengre unna. Det er en veldig konfronterende måte å kommunisere på, som på ingen måte bygger broer mellom folk som er uenige, sier han og legger til:

– I historisk perspektiv er dette mildt sagt skummelt. At personer med makt skaper et fiendebilde, som man ønsker å sette den vanlige mannen i gata opp mot, har vi sett at har antatt ekstreme effekter av før. Jeg vil ikke dra det så langt som å sammenligne dagens situasjon med det som skjedde i Europa i opptakten til andre verdenskrig, men det er vanskelig å ikke legge merke til likhetstrekkene. Som retoriker må jeg si at jeg synes det er skummelt at vi har kommet til det punktet at vi synes bilder som dette er vanlig kost fra noen statsledere.

Den sterke leder

Også Kjell Terje Ringdal trekker paralleller til historien.

– Dette henter jo inspirasjon fra fascisme og nazisme, både i form og innhold, både i bildebruken og budskapet, sier han.

Budskapet er ifølge Ringdal at Trump er den sterke lederen.

– Dette er moderne fascisme i bildespråket, og det politiske budskapet er at det er én sterk mann. «Jeg er den sterke, meg skal ingen knekke og jeg skal stå opp for deg». Det er et slags offer, en slags blanding av en Mephisto og en Jesus-skikkelse, som kommer ned – eller opp – til jorden for å hjelpe.

MANGE FØLGERE: Donald Trump vokser på meningsmålingene. Mens Representantenes hus diskuterte riksrett, talte presidenten på et arrangement i Michigan.
MANGE FØLGERE: Donald Trump vokser på meningsmålingene. Mens Representantenes hus diskuterte riksrett, talte presidenten på et arrangement i Michigan. Foto: AP Photo/Paul Sancya

God utførelse

Ringdal, som foreleser i retorikk på Høgskolen Kristiania, forteller at dette er et eksempel han kan tenke seg å dra inn i sitt pensum.

– Dette er et ondt mesterverk, kan du si. Det er kanskje toppen av den politiske kommunikasjonen hvor det har blitt vanligere og vanligere at alt er sort og hvitt. Sånn sett er dette en fortsettelse av noe vi har sett i noen år, men utførelsen er påtakelig effektivt, sier han, og legger til at han er «veldig imponert» over selve teksten.

– Det er bra konstruert. Det er en tekstlig rytme som er god, og budskapet er elegant formulert i all sin mørkhet. Det er smart tenkt at «det er ikke meg de er ute etter, det er deg, og det er jeg som er veien». Det er mye klokskap – eller galskap – i konstruksjonen av denne setningen.

– Det er ikke Trump som har skrevet den?

– Nei, det eneste som likner på Trump med dette, er at det er skrevet i caps lock.

Han mener også at bildet er blant de bedre.

– Dette er Morten Krogvold på fleinsopp, det er bra altså! Hvis du skal skremme og lage tydelige bilder, rent bokstavelig, er dette godt gjort.