KRIM i 2019: Fra øverst til venstre: Phillip Manshaus, åstedet i Sloraveien i Lørenskog, Viggo Kristiansen, boligen til justisministeren og en tidligere fiskeriminister har preget krimåret 2019.
KRIM i 2019: Fra øverst til venstre: Phillip Manshaus, åstedet i Sloraveien i Lørenskog, Viggo Kristiansen, boligen til justisministeren og en tidligere fiskeriminister har preget krimåret 2019. Foto: Scanpix/TV 2

Krimåret 2019

Fra forsvinningen på Lørenskog til nok et gjensyn med en av Norgeshistoriens mest brutale drapshandlinger – dette var de mest profilerte krimsakene året 2019.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forsvinningssaken

Årets kanskje aller mest omtalte nyhetssak.

Anne Elisabeth Hagen, kona til en av Norges rikeste menn Tom Hagen, forsvant fra sitt hjem den 31. oktober i 2018. Likevel var det først den 9. januar 2019 at offentligheten fikk høre om forsvinningen.

I et brev som ble funnet i familien Hagens bolig i Sloraveien i Lørenskog, krevde de angivelige kidnapperne ni millioner euro i kryptovaluta for at familien skulle få se Hagen i live igjen.

Etterforskningen ble holdt hemmelig av politiet på grunn av de grove truslene. Da de ikke lyktes i å bringe Anne Elisabeth tilbake til familien før årsskiftet, gikk de ut offentlig med saken.

I brevet fra de angivelige kidnapperne, som TV 2 har sett deler av, var det også trusler om at 69-åringen ville bli drept dersom familien kontaktet media eller politiet.

Det har vært svært vanskelig for familien å kommunisere med den angivelige motparten. Familien har gjennom sin bistandsadvokat Svein Holden flere ganger opplyst at de er villige til å betale løsepenger, om de mottar et bevis på at Anne Elisabeth er i live. Det har de ikke fått.

SLORAVEIEN: Familien Hagens bolig i Sloraveien på Fjellhamar er åstedet for det politiet nå tror er et drap.
SLORAVEIEN: Familien Hagens bolig i Sloraveien på Fjellhamar er åstedet for det politiet nå tror er et drap. Foto: Fredrik Hagen

Politiet opplyste i oktober i år at de nå behandler etterforskningen som en drapssak.

Etterforskningen har endret fokus, og politiet har nå en hovedteori om at Hagen ble drept og at gjerningspersonene har forsøkt å få det til å se ut som en kidnapping.

Politiet mener at Hagen mest sannsynlig ble fraktet bort fra boligen i en bil.

De siste sporene politiet har gått ut med i offentligheten er informasjon om hvor konvolutten som inneholdt trusselbrevet ble produsert, og et skoavtrykk som stammer fra en Sprox-sko i størrelse 43, 44 eller 45, kjøpt i butikken Sparkjøp.

SKOAVTRYKK: Politiet mener skoavtrykket høyst sannsynlig tilhører en gjerningsperson. Foto: Terje Pedersen
SKOAVTRYKK: Politiet mener skoavtrykket høyst sannsynlig tilhører en gjerningsperson. Foto: Terje Pedersen

Politiet vil ikke lenger kommentere om noen er mistenkt i saken.

Forsvinningsmysteriet på Lørenskog vil fortsette å være en høy prioritet for Øst politidistrikt også neste år. Opprinnelig hadde de en ambisjon om å løse saken i 2019, men etterforskningsleder Tommy Brøske sa nylig til TV 2 at de nå må legge en ny plan.

– Vi kommer til å opprettholde trykket fordi vi fortsatt har relevante oppgaver som må fullføres, sa Brøske.

Les mer om saken:

Terrorangrepet i Bærum

En lørdag på sensommeren kom det meldinger om at en person hadde avfyrt flere skudd mot en moské i Bærum.

Politiet pågrep den norske 21-åringen Philip Manshaus på stedet. Han ble stanset og holdt nede inne i moskeen av Mohammed Rafiq (65) og Mohammed Iqbal Javed (75).

FORSLÅTT: Philip Manshaus hadde tydelige merker etter basketaket i moskeen da han møtte til fengslingsmøte i Oslo tingrett i august.
FORSLÅTT: Philip Manshaus hadde tydelige merker etter basketaket i moskeen da han møtte til fengslingsmøte i Oslo tingrett i august. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Før han gikk inn i moskeen postet Manshaus flere meldinger på ulike nettforum, der han ga uttrykk for et ekstremt tankegods. På nettforumet Endchan beskrev han seg som «utvalgt» av moskéterroristen Brenton Tarrant, som skjøt og drepte 51 personer og skadet ytterligere 40 på New Zealand tidligere i år.

Tarrant direktesendte hele angrepet på Facebook Live. Manshaus hadde også på seg hjelmkamera da han slo til mot moskeen, men politiet har ikke funnet noen tegn på at han lyktes i å strømme angrepet.

Den 10. august, da angrepet skjedde, så det lenge ut som 21-åringen hadde mislyktes i å ta et eneste liv den dagen. Likevel endte dagen med en tragisk nyhet.

I familiens hjem i Bærum ble Manshaus' adoptivsøster Johanne Zhangija Ihle-Hansen (17) funnet skutt og drept.

SØSTER: Johanne Zhangija Ihle-Hansen ble bisatt i et fullsatt Haslum krematorium den 4. september.
SØSTER: Johanne Zhangija Ihle-Hansen ble bisatt i et fullsatt Haslum krematorium den 4. september. Foto: Privat

Senere har det kommet frem at drapet var rasemotivert. Manshaus mener det pågår en rasekrig, og at han måtte drepe søsteren, som er adoptert fra Kina, i selvforsvar.

Selv om mye tyder på at Manshaus hentet sitt tankegods fra nettforum, har ikke politiet funnet noen andre medvirkende til terrorhandlingen.

I november ble det kjent at Manshaus er kjent strafferettslig tilregnelig av tre sakkyndige rettspsykiatere.

Saken har blitt etterforsket ferdig i rekordfart, og det er ventet at det kommer en påtaleavgjørelse tidlig i 2020.

Les mer om saken:

Mulig gjenopptakelse av Baneheia-saken

Kan det tenkes at Viggo Kristiansen ble uskyldig dømt for drapene og overgrepene i Baneheia?

Det er spørsmålet Gjenopptakelseskommisjonen stiller seg, når de i disse dager tar stilling til om Kristiansen skal få sin sak gjenopptatt i rettssystemet.

DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen fotografert på båttur ved Kristiansand sommeren 1998.
DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen fotografert på båttur ved Kristiansand sommeren 1998. Foto: Scanpix/Privat

Den 19. mai i år 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen og Lene Sløgedal Paulsen voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.

En hel sommer sto politiet uten pågripelser eller siktelser i saken. Etter flere måneders etterforskning slo de imidlertid til mot kameratene fra lokalmiljøet – Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen. Andersen innrømmet at han var involvert i overgrepene og drapene, men Kristiansen har hele tiden nektet for alt.

I TV 2-podkasten «Baneheia» gjentok Kristiansen nok en gang at han mener seg uskyldig dømt.

Begge ble domfelt, og Kristiansen har sittet på en forvaringsdom siden 2001. Jan Helge Andersen har sonet sin dom og er nå en fri mann.

Les også: – Dette beviser Viggo Kristiansens uskyld

Gjenopptakelseskommisjonen møttes den 11. desember for å vurdere Viggo Kristiansens syvende begjæring om å få saken gjenopptatt. De ble da enige om å utsette avgjørelsen til januar.

BARNDOMSVENNER: Kompisene Jan Helge Andersen (t.v) og Viggo Kristiansen ble begge dømt for ugjerningen, men bare Andersen har erkjent straffskyld. I 2020 kan Kristiansen få saken sin gjenopptatt.
BARNDOMSVENNER: Kompisene Jan Helge Andersen (t.v) og Viggo Kristiansen ble begge dømt for ugjerningen, men bare Andersen har erkjent straffskyld. I 2020 kan Kristiansen få saken sin gjenopptatt.

Kristiansen og hans støttespillere mener han er uskyldig dømt. De mener dommen la større vekt på Jan Helge Andersens forklaring enn Kristiansens, og at bevis som det såkalte mobiltelefon-beviset og DNA-beviset ikke kan brukes til å knytte Kristiansen til handlingen. De mener dessuten at mobiltelefon-beviset kan gi Kristiansen alibi på drapstidspunktet.

Lederen av Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren, har tidligere sagt til TV 2 at det særlig er to nye momenter som de må ta stilling til i saken:

  • DNA-beviset: På den ene jenta ble det funnet DNA som under rettssaken ble brukt til å knytte Viggo Kristiansen til åstedet. Dette selv om DNA-sporet kan stamme fra 54,6 prosent av alle norske menn. En av Europas fremste eksperter på DNA-analyse sa også til TV 2 nylig at det ikke en gang er sikkert at sporet stammer fra DNA.
  • Mobiltelefon-beviset: Sent under den første rettsbehandlingen ble det satt fokus på Kristiansens mobiltrafikk. I korte trekk dreier dette seg om at Kristiansen mener mobiltrafikk fra basestasjonen EG_A beviser at han var hjemme da drapene fant sted.

Om Kristiansen skulle bli frikjent vil det bety at han nesten har fullsonet lovens strengeste straff for noe retten ikke tilstrekkelig beviste at han gjorde. Gjenopptakelseskommisjonen har varslet at de vil komme med sin avgjørelse den 22. januar.

Les mer om saken:

Justisministerens samboer siktet

I desember i fjor måtte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) styrke sikkerheten rundt daværende justisminister Tor Mikkel Wara.

Årsaken var at justisministeren ble utsatt for trusler, blant annet ved at det ble tagget på boligen der han bodde sammen med sin samboer, Laila Anita Bertheussen. Blant annet sto det skrevet «rasisit» med store røde bokstaver på parets bolig.

TAGGET: Ordet «rasisit» – antageligvis et forsøk på å skrive «rasist» – er tagget på en bil og på huset til justisminister Tor Mikkel Wara.
TAGGET: Ordet «rasisit» – antageligvis et forsøk på å skrive «rasist» – er tagget på en bil og på huset til justisminister Tor Mikkel Wara. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix

Ved en anledning satte noen også fyr på Waras bil.

Tidlig i prosessen ble det reist debatt rundt forestillingen «Ways of seeing» som ble fremført på teateret Black Box i Oslo. Forestillingen inneholdt bilder av blant annet boligen til Wara. Hans samboer var svært kritisk til Black Box, og anmeldte forestillingen, som senere ble etterforsket.

I mars slo det derimot ned som en bombe i regjeringen da nettopp Bertheussen ble pågrepet og siktet for å stå bak forholdene.

SIKTET: PST mener Laila Anita Bertheussen tente på parets bil, og fingerte en trusselsituasjon mot Tor Mikkel Wara.
SIKTET: PST mener Laila Anita Bertheussen tente på parets bil, og fingerte en trusselsituasjon mot Tor Mikkel Wara. Foto: Skjermdump

54-åringen er nå siktet for å ha tent på parets bil natt til 10. mars, for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det. Hun er mistenkt for minst åtte trusselsituasjoner.

Bertheussen selv nekter for å ha noe som helst med saken å gjøre, og har blant annet kritisert PST på sin Facebook-profil.

Tor Mikkel Wara tok først ut permisjon, før han trakk seg fra sin stilling som landets justisminister.

Politiet har holdt kortene svært tett til brystet, men onsdag 18. desember fortalte statsadvokat Marit Formo TV 2 at tiltaleanbefalingen har blitt oversendt til Riksadvokaten. Det er ventet at den endelige beslutningen om påtale kommer tidlig i 2020.

Les mer om saken:

Tidligere statsråd dømt

Tidligere fiskeriminister, fylkesmann i Troms, og stortingsrepresentant for Høyre, Svein Ludvigsen møtte i våres til det som er et av norgeshistoriens mest spektakulære fall fra status.

DØMT FOR OVERGREP: Svein Ludvigsen ble dømt i Nord-Troms tingrett, men saken er ikke anket og ikke rettskraftig. Den tidligere statsråden skal ifølge rettens vurdering ha utnyttet sin posisjon til å forgripe seg på asylsøkere. Foto: AP/Teh Eng Koon
DØMT FOR OVERGREP: Svein Ludvigsen ble dømt i Nord-Troms tingrett, men saken er ikke anket og ikke rettskraftig. Den tidligere statsråden skal ifølge rettens vurdering ha utnyttet sin posisjon til å forgripe seg på asylsøkere. Foto: AP/Teh Eng Koon

Den tidligere banksjefen tjente landet som statsråd i Bondevik II-regjeringen. Han ble hedret av Kong Harald for «utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten», og ble omtalt som «kongen av Nord-Norge».

Så, i november i fjor ble han tiltalt for seksuelle overgrep mot tre asylsøkere.

Overgrepene skjedde mellom 2011 og 2017. Ludvigsen var Fylkesmann i Troms frem til 2014.

Påtalemyndighten mente Ludvigsen misbrukte sin posisjon til å tvinge asylsøkere til å utføre seksuelle handlinger på ham. Blant annet kom det frem i retten at han omtalte seg selv som bestevenn med kongen, og at han kunne påvirke om de fikk opphold i landet.

Overfor to av de unge asylsøkerne skal Ludvigsen har gitt uttrykk for at han hadde både makt og myndighet til å gi og frata oppholdstillatelse og statsborgerskap. En av mennene ble beskrevet som lettere psykisk utviklingshemmet.

Den tredje asylsøkeren skal Ludvigsen, gjennom sin posisjon, ha lurt til å tro at han kunne skaffe både bolig og varig opphold i Norge.

Først nektet Ludvigsen enhver kjennskap til tiltalepunktene. I retten erkjente han den seksuelle kontakten, men hevdet at det skjedde med samtykke.

Den tidligere statsråden ble ikke trodd, og i en knusende avgjørelse ble han skyldig i å ha misbrukt stillingen sin til å få sex fra tre unge menn. I Nord-Troms tingrett ble Ludvigsen dømt til fem års fengsel. 73-åringen har anket dommen, men får kun prøvd ett tiltalepunkt og straffutmålingen på nytt.