raser mot «mensenmoms»:
– Jeg må bruke 70 000 kroner på mensprodukter i løpet av livet
At man betaler 25 prosent moms for bind og tamponger, men kun 15 prosent for tyggis og drops, provoserer Kristiane Aateigen (28).
Søndag publiserte Kristiane Aateigen, kjent som «Snillegucci», en tordentale til sine 30 000 Instagram-følgere. Influenceren raste mot at momsavgiften på bind og tamponger er langt høyere enn på blant annet tyggis og drops.
– Jeg blir provosert over at staten tjener hundrevis av millioner kroner på en svært vond og sensitiv ting vi kvinner ufrivillig opplever hele tiden, sier Aateigen.
Næringsmiddel
I dag er lovverket om merverdiavgift, ofte kalt moms, regulert gjennom Merverdiavgiftsloven.
Her er det bestemt at alle næringsmidler kun skal ha 15 prosent moms. Næringsmidler omfatter praktisk talt alle varer som kan tygges, suges eller svelges av mennesker, med unntak av legemidler, ifølge Apotekforeningen.
Med andre ord selges tran, krydder, te, tyggegummi og drops med kun 15 prosent moms fordi de regnes som næringsmidler.
Aateigen mener det er urettferdig at produkter som kvinner er avhengige av skal ha mer moms enn en tyggispakke.
– Det finnes langt mindre viktige produkter som har lavere moms, som for eksempel tyggis og drops. Da jeg tenkte over hvordan vi kan demonstrere vår misnøye, innså jeg at vi ikke en gang kan boikotte mensprodukter. De er tross alt totalt essensielle. Vi kunne derimot boikottet tyggis, en såkalt «essensiell» vare, på dagen, sier hun til TV 2.
§ 5-2.Næringsmidler
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester og omsetning av næringsmidler.
Kilde: Lovdata
– 70 000 kroner på mensprodukter
Aateigen presiserer at hun ikke klager på at pengene går til staten, men at den økonomiske byrden går utover kvinnene.
– Jeg forstår at staten må ha inn penger for å få landet til å gå rundt. Dette er en økonomisk konsekvens som kun rammer kvinner, selv om hele samfunnet er avhengige av at vi skal kunne få barn. Når man regner på det er det snakk om store summer i løpet av et år og et liv, sier Aateigen.
Hun har selv satt opp et regnestykke på hvor mye hun må bruke på produkter knyttet til menstruasjon i løpet av livet.
– Jeg bruker cirka 1820 kroner; 80 kroner på smertestillende pluss 50 kroner på tamponger og bind 14 ganger i året på grunn av 26 dagers syklus, på å takle konsekvensene av menstruasjon hvert år. I gjennomsnitt har man det i 40 år til sammen. Det tilsvarer over 70 000 kroner i mensprodukter i løpet av et liv, sier Aateigen.
Frp: – Én momssats er best
Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) mener man ikke kan ta hensyn til enkeltgrupper når man setter satser på moms.
– Jeg synes ikke vi skal innrette momssatsene etter hva som til enhver tid er viktig for noen grupper. Ikke er det lett å definere heller. Mat og drikke har en lavere sats. Det er lett å avgrense. Når det gjelder andre varer kan det som regnes som viktig variere fra årstid til årstid og fra person til person, sier han.
Næsje lister opp flere eksempler han mener er sammenlignbare.
– En ullgenser er viktig når det er kaldt, men redningsvest er kanskje viktigere enn ullgenser om sommeren. For noen er medisiner viktigst. Og hvordan avgrenser man sanitærutstyr? Skal bind ha lav momssats, bør bleier ha det? Og dopapir er vel sanitærutstyr og dessuten svært viktig for mange flere ganger om dagen? Er bomull sanitærutstyr? Hva med såpe? Og hva med alt som ikke er viktig, spør han seg.
– Her vil mange føle seg støtt. Nei. Jeg tror én momssats er best for de fleste formål. Og én ting er sikkert: Slik fininnstilling etter viktighet går fort ut på dato, fortsetter Næsje.
India i front
India bestemte i 2018 å skrote sin 12 prosent moms på sanitærprodukter, ifølge BBC. Senere har flere land fulgt etter.
Endringen skjedde etter en måned med heftige protester i landet. Aktivistene mente at momsen ville vanskeliggjøre tilgangen på sanitærprodukter i et land der fire av fem jenter allerede hadde vanskeligheter med å få tak i bind og tamponger, skriver BBC.
Menstruasjon er en av de vanligste grunnene til at kvinner faller fra utdanning og arbeidsliv India, eller velger å bli hjemme i mangel på sanitærprodukter, skriver BBC.
I Storbritannia har momsen blitt redusert ned til 5 prosent, tross at flere jobber for å fjerne den helt.
Tyskland opererte tidligere med en moms på 19 prosent, men høsten 2019 ble hele momsen fjernet, skriver Independent. Australia droppet momsen i januar i år.