Kommentar

Netherlands' players celebrate the title of World Champion after the final match between Spain and Netherlands at the Women's Handball World Championship in Kumamoto on December 15, 2019. (Photo by CHARLY TRIBALLEAU / AFP)
Netherlands' players celebrate the title of World Champion after the final match between Spain and Netherlands at the Women's Handball World Championship in Kumamoto on December 15, 2019. (Photo by CHARLY TRIBALLEAU / AFP) Foto: Charly Triballeau

Drama helt til presidenten løftet pokalen

Rett eller galt! Det ble en uverdig avslutning på VM i Japan.

Det hendte i de dager at det gikk ut befaling fra doktor Moustafa om at han skulle løfte pokalen når VM var over.

Nederland, som hadde vunnet finalen på det mest dramatiske vis, gjorde som befalt og lot den egyptiske håndballederen gjøre som befalt.

For da IHF-presidenten skulle gi VM-trofeet til nederlenderne, så gikk han frem, løftet det og tok mot hyllesten fra japanerne på tribunene før han ga det videre til Nederlands kaptein Danick Snelder.

Hassan Moustafa klarte å sette seg selv i sentrum etter VM-finalen nok en gang. Men denne gangen var det kanskje like greit. For det tok bort litt oppmerksomhet fra de to franske dommertvillingenene Julie og Charlotte Bonaventura. Og fra Ungarns danske landslagssjef Kim Jørgensen.

Bonaventura-tvillingene ble hovedpersoner i sluttsekundene av VM-finalen, da de måtte ta en svært kontroversiell avgjørelse, som avgjorde i Nederlands favør.

Jeg skal ikke ta stilling til om de gjorde rett eller galt. For det har jeg ikke noe grunnlag for å gjøre. Det er rett og slett umulig å avgjøre utfra tv-bildene.

Spania gjorde egentlig alt feil mot slutten av kampen. Alexandrina Cabral Barbosa gjorde en kardinalfeil ved å avslutte altfor tidlig. Noe som ga Nederland en siste kontringsmulighet.

Linjespiller Ainhoa Hernandez hoppet opp og blokkerte forsøket på en lang ball fra Nederlands målvakt Tess Wester. Ballen havnet i hendene til Barbosa, som skulle sette inn vinnermålet. Men dommerne hadde blåst.

De mente Hernandez hadde blokkert ballen før den kom ut av målfeltet. Det man kunne se utfra tv-bildene, var at Hernandez definitivt hoppet opp på utsiden av seksmeterslinjen. Men det er umulig å se fra de vinklene som ble vist i tv-produksjonen om armene bøyde seg frem over linjen da hun blokkerte ballen.

Som sagt skal jeg ikke gå inn på om avgjørelsen var rett eller gal. Det kan jeg rett og slett ikke. Men det undrer meg at Bonaventura-tvillingene kan være 100 prosent sikker på at armene i luftlinje er innenfor seksmeterslinjen. For konsekvensen av handlingen til Hernandez er da rødt kort og straffekast til Nederland. Et straffekast Lois Abbingh satte i mål og avgjorde kampen.

Jeg tror ikke Bonaventura-tvillingene sover godt i natt. Selv om de var sikre der og da, så er jeg ganske så sikker på at tanken om de faktisk gjorde rett kom inn i hodene deres etter kampen. Og det er ikke godt. Det var faktisk en VM-finale de avgjorde. For de gjorde det. De avgjorde kampen. Kanskje ved å gjøre rett. Kanskje ved å ta en feil avgjørelse. Den følelsen er ikke god, og de blir kanskje aldri kvitt den.

Men hvorfor kommer de i denne situasjonen? Under herrenes VM i januar, så var det videodømming. Da kunne dommerne gå ut på sidelinjen og se på en skjerm dersom de var usikre. De fikk se situasjoner fra flere ulike vinkler og da fatte den rette avgjørelsen. Under kvinnenes VM var dette fraværende.

En kan bare spekulere i hvorfor det ikke var videodømming denne gangen. Var det fordi man skulle spare penger fordi det «bare» var et kvinnemesterskap? Eller mente man at prøveprosjektet under herrenes VM var mislykket og tilførte ikke nok til at det var verdt å gå videre med? Jeg aner ikke.

Hadde dommerne hatt muligheten til å gå ut og se situasjonen om og om igjen, så hadde de landet på en avgjørelse de var trygg på var riktig. Og det er godt mulig avgjørelsen hadde vært den samme. Men de ville i hvert fall vært sikre i sin sak, og de ville sluppet og leve med usikkerheten om de gjorde rett eller galt.

Det hører også med til historien at regelen som ble avgjørende er en regel som ble innført for noen år siden. På grunn av en del kynisk spill i sluttsekundene. Der man gjerne tok en tominutter eller rødt kort langt oppe på banen for å få tiden til å gå ut og hindre motstander i å komme til skudd, ble det bestemt at alle situasjoner som gir bestrafning de siste 30 sekunder skal gi rødt eller blått kort, og straffekast. Dette for å få bort bevisst sabotasje mot spillet. Dessverre har det medført at også ærlige forsøk på å vinne ball, som Hernandez' mot Nederland, har fått de samme konsekvensene.

Det som imponerte meg mest i kaoset mot slutten av kampen, var hvordan de spanske spillerne og lederne opptrådte. Det var null protester. Ingen som mistet hodet. Det var verdighet og aksept for at de ikke kunne gjøre noe med det som skjedde. En dommeravgjørelse blir aldri omgjort uansett. Men det er det slett ikke alle som klarer å holde seg rolig hvis en føler seg utsatt for en urett, som kanskje fratok dem deres eneste mulighet til å bli verdensmestere.

Det er i hvert fall ingen tvil om at det som vil bli husket fra en ikke så altfor velspilt finale er sluttsekundene.

Nå håper jeg virkelig ikke dette får konsekvenser for de franske dommertvillingene. De er pionerer for kvinnedommere. Under VM i 2017 var de det første kvinneparet som fikk dømme et herremesterskap. Men det er krefter på ledersiden i internasjonal håndball som ikke er like positive til akkurat dette, og jeg er redd at dersom man konkluderer med at avgjørelsen var feil, så vil det bli brukt som argument for å stoppe karrierene deres i herrehåndball.

Guro Røen og Kjersti Arntsen ga seg fordi de følte de ikke fikk de mulighetene de fortjente internasjonalt på herresiden. Nå kan de samme kreftene bruke denne avgjørelsen til å stoppe et av verdens beste dommerpar - uavhengig av kjønn. Derfor håper jeg virkelig at man kommer frem til at de gjorde rett, slik at vi kanskje får et kvinnelig par i en herrefinale om ikke altfor lenge.

Jeg nevnte også Kim Rasmussen. Og det er fordi det lørdag kom en pressemelding fra IHF som fortalte at den danske treneren er utestengt fra all håndball på ubestemt tid.

Rasmussen, som er landslagssjef for Ungarn, mistet besinnelsen under pressekonferansen etter at Ungarn hadde tapt for Romania. Han var kortfattet, men ærlig i sin beskrivelse av dommernes innsats og avsluttet med «they f...ed me!»

Det var et spontant utbrudd, som en kan ha litt forståelse for når en ser en del av avgjørelsene Ungarn fikk mot seg. Kanskje var det ikke så elegant, og det var helt klart over streken. Men det lukter av avgjørelsen fra Det internasjonale håndballforbundet.

Normalt blir slike saker behandlet av disiplinærutvalget i IHF og det ville kanskje vært på plass med en bot eller kanskje en karantene på en kamp eller to. Men her valgte man å løfte saken opp på bordet til selveste IHF-styret, som alltid har et av sine møter under finalehelgen av VM. Der besluttet man altså at Rasmussen ikke skulle få være en del av håndballfamilien fremover. Det ble ikke satt noen sluttdato på karantenen, og den ble heller ikke begrenset til Ungarns landslag. Han er rett og slett utestengt fra all håndball - uansett nivå - på ubestemt tid.

Rasmussen har satt advokater på saken, for det spørs om IHF har sitt på det tørre når de idømmer ham yrkesforbud på ubestemt tid.

Det ble altså en kontroversiell avslutning på mesterskapet. En litt uverdig avslutning, som IHF lett kunne unngått. Med videodømming og å kjøre riktig saksgang, så kunne man unngått at begge disse sakene ble det man snakker om når Moustafa endelig har fått løftet VM-trofeet.

Lik på Facebook