Kommentar

Stine Bredal Oftedal, left, of Gyori Audi ETO KC and Anna Vyakhireva of Rostov Don challenge for the ball during their final match in the women's handball Champions' League in Papp Laszlo Sports Arena in Budapest, Hungary, Sunday, May 12, 2019. (Tamas Kovacs /MTI via AP)
Stine Bredal Oftedal, left, of Gyori Audi ETO KC and Anna Vyakhireva of Rostov Don challenge for the ball during their final match in the women's handball Champions' League in Papp Laszlo Sports Arena in Budapest, Hungary, Sunday, May 12, 2019. (Tamas Kovacs /MTI via AP) Foto: Tamas Kovacs

Bronsefinalen som skulle vært drømmefinalen

Og et forsøk på å sette opp VMs drømmelag.

Det skulle liksom vært finalen. Norge mot Russland. Kvinnehåndballhistoriens to beste nasjoner mot hverandre.

All logikk sa at det skulle bli drømmefinalen. Satte du spiller for spiller opp mot hverandre i Russland - Nederland og Norge - Spania, så ville du, uansett hvor mye godvilje du la til for Nederland og Spania, komme ut med Russland og Norge som vinnere.

Men nå er heldigvis ikke håndball logikk og matematikk. Det er et spill der innsats og taktikk kan trumfe ferdigheter.

«Hard work beats talent when talent doesn't work hard!»

Det pleier vi å fortelle til jentene vi trener. For å få dem til å skjønne at du kan bare flyte på talentet ditt til et visst punkt, så vil de som trener best gå forbi.

Og sånn er det også på topplan. Dersom de antatt beste slipper seg ned noen prosent, så kan motstanderen heve seg opp på siden og til og med forbi dersom de gir alt i hver eneste duell.

Det betyr at Russland - Norge er bronsefinalen i dette VM, ikke finalen.

Det blir altså en duell mellom verdens to beste håndballspillere i øyeblikket, Stine Bredal Oftedal og Anna Vjakhireva, men om bronsemedaljen.

Vjakhireva er kanskje ikke den som ruver mest i terrenget med sine 162 centimeter. Hun er heller ikke noen kraftpakke. Men du verden for en håndballspiller hun er.

Vjakhireva vokste opp med sin far som håndballtrener, og hennes åtte år eldre søster Polina som forbilde.

Det var en ting pappa Vjakhireva angret på med storesøster, og det var at han ikke i ung alder lærte henne opp til å bruke venstrearmen. For det var ingen tvil om at sjansene var større å nå helt opp dersom en var venstrehendt.

Nå skulle det vise seg at Polina ble en veldig god håndballspiller likevel, men hun endte opp på venstrevingen, og far i huset ville ikke at de to søstrene en dag skulle bli konkurrenter om samme spilleplass.

Derfor ble høyrehendte Anna tvunget til å bruke venstrearmen. Dag etter dag måtte hun bruke sin svakeste arm på trening. Og treningen ga resultater. Til slutt ble det naturlig for henne å bruke venstrehånden når hun skulle skyte.

Når nå begge søstrene er fast inventar på landslaget, og har vært det i en årrekke, så spiller Polina venstreving. Hun giftet seg for en del år siden og heter nå Kuznetsova, mens Anna er høyreback. Verdens beste venstrehendte spiller.

Skal Norge ta bronsemedaljen og sikre seg en bittelitt enklere OL-kvalifiseringspulje, så er nøkkelen å stoppe Vjakhireva.

I dette mesterskapet er Russland uten sin andre store stjerne, Darja Dmitrieva, som pådro seg en avrevet akillessene i august. Der med blir det mye ansvar på Vjakhireva.

Russernes svake ledd er, og har vært i ti år, målvaktene. Anna Sedoykina er et soleklart førstevalg, men hun er ikke i nærheten av å være i verdensklasse. Hun kan glimte til og ha noen gode kamper innimellom, men stort sett kan ikke russerne stole på at de har topp målvaktsspill.

Det kan som oftest Norge. Nå var Silje Solberg høyst menneskelig mot Spania, noe som normalt betyr at det blir strålende målvaktsspill i bronsefinalen. For Solberg står veldig sjelden to svake kamper på rad.

VM-titler:

4 titler:
Russland

3. titler:
Norge
Sovjetunionen
DDR

2 titler:
Frankrike

1 tittel:
Tsjekkoslovakia
Romania
Ungarn
Jugoslavia
Tyskland
Sør-Korea
Danmark
Brasil

Når det er bestemt hvem som får bronsemedaljene, så skal det avgjøres hvem som får innpass i håndballens hellige søsterskap. Der det er ett, og bare ett, kriterium. Nemlig at man har vunnet VM. Verken Spania eller Nederland har fått innpass, men etter VM-finalen vil en av dem være medlemmer av denne eksklusive klubben.

Det blir en duell mellom to av VMs fremste taktikere. Carlos Viver og Emmanuel Mayonnade, som begge har klart å utmanøvrere Thorir Hergeirsson i dette mesterskapet.

Norge har tapt to kamper i VM, og de lagene man har tapt for er altså i finalen.

Skulle Nederland gå helt til topps, så skriver de historie på flere måter. Ikke bare er det første gangen de i så fall vinner VM, men de blir også det første landet som blir verdensmestere etter å ha tapt tre kamper i et VM.

For nederlenderne var heldige med at Slovenia rotet seg bort og ikke klarte å ta seg videre fra gruppespillet. Dermed ble tapet fra åpningskampen strøket. Og med fire poeng med seg fra gruppespillet, så tålte Nederland to tap i hovedrunden og likevel komme seg til semifinale.

Blir de verdensmestere med tre tap, så er det trolig en rekord som aldri vil bli slått. Og det forteller også ganske mye om hvilke marginer nederlenderne har hatt med seg. For tapene har kommet i de rette kampene. Hadde de tapt for Norge eller Serbia og ikke Slovenia i gruppespillet, så ville de vært sjanseløse i mellomspillet. Og hadde tapet i mellomspillet kommet mot Danmark og ikke Tyskland, så hadde det heller ikke blitt semifinale på dem.

Men du må ha litt flaks dersom du skal bli verdensmester i håndball. Så gjenstår det å se om Fru Fortuna er på nederlendernes side også i finalen.

Det sier også litt når jeg ikke klarte å finne plass til en eneste nederlender når jeg skulle plukke ut mitt All Star Team i VM. Til slutt klarte jeg å finne plass til Kelly Dulfer i forsvar, men ellers var det ingen jeg vurderte særlig sterkt.

MITT ALL STAR TEAM:
Målvakt: Sandra Toft, Danmark
Silje Solberg har hatt et bra VM, men har også hatt noen kamper der hun ikke har vært på topp. Sandra Toft hadde noen helt fenomenale kamper i det danske målet, og holdt dem lenge inne i mesterskapet.

Venstre kantspiller: Camilla Herrem, Norge
Har kanskje ikke vært like dominerende mot slutten av mesterskapet, men er mestscorende venstre kantspiller i VM, sammen med Montenegros Majda Mehmedovic, men har brukt 13 færre skudd på å score like mange mål. Og vil gå forbi med scoringer mot Russland.

Venstre bakspiller: Nerea Peña, Spania
Eneste utfordrer er egentlig hennes egen lagvenninne Alexandrina Cabral Barbosa. Peña er hjernen bak det meste Spania gjør fremover på banen, og er kanskje den viktigste spilleren på deres vei til finalen.

Midtre bakspiller: Stine Bredal Oftedal, Norge
Her var det ingen tvil. Har båret Norge på sine skuldre. Først da Spania valgte å sette inn alt på å stoppe henne, så ble hun menneskelig. Og da stoppet de også Norge. Tjasa Stanko har kanskje vært den playmakeren som har vært nærmest, men likevel så veldig langt unna Bredal Oftedal.

Høyre bakspiller: Anna Vjakhireva, Russland
Her snakker vi om VMs beste spiller. Og ser ikke bort fra at IHF tar den feige løsningen de pleier og kårer Vjakhireva til MVP for å lage plass til Ryu Eun-hee. Den sørkoreanske høyrebacken er VMs toppscorer. Men jeg har aldri skjønt det at mesterskapets beste spiller ikke skal være på laget med de beste spillerne, så på mitt stjernelag får Vjakhireva plassen.

Høyre kantspiller: Jovanka Radicevic, Montenegro
Er Jovanka Radicevic med i en turnering, så kan du banne på at du finner henne blant toppscorerne. Spiller med en helt enorm selvtillit. Hun vet hun kan score mål fra alle mulige vinkler. Eneste reelle utfordrer er Russlands Julija Managorova.

Linjespiller: Linn Blohm, Sverige
For en gangs skyld får vi et All Star Team uten Heidi Løke. Det er lenge siden sist. Men en ting er at Løke ikke har vært på sitt beste. En annen er at Linn Blohm har tatt steget opp i den ypperste verdenseliten. Hun har rett og slett vært helt strålende for et heller ujevnt svensk lag.

Forsvarsspiller: Kelly Dulfer, Nederland
Det måtte bli en plass til Nederland også. De spiller tross alt finale i VM. Kelly Dulfer er nederlendernes forsvarssjef, og det er tross alt forsvarsspillet i de viktige kampene som har tatt de oransje til en finale. Da er det rett og rimelig at Dulfer får denne plassen.

I pausen av VM-finalen får vi sikkert vite det offisielle All Star Team, og er det en ting som er helt sikkert, så er det at det ikke blir likt mitt. Ganske sikkert veldig langt i fra i år også. Men dette er de jeg mener har vært de beste, så får ekspertene mene noe annet.

Lik på Facebook