Mengdetrening viser seg å være svært viktig for å bli en god sjåfør - tidlig. Derfor er det også viktig at man utnytter dette, før det er tid for oppkjøring.
Mengdetrening viser seg å være svært viktig for å bli en god sjåfør - tidlig. Derfor er det også viktig at man utnytter dette, før det er tid for oppkjøring. Foto: Scanpix

Én ting er spesielt viktig for ferske sjåfører

Det kan man faktisk også spare mye penger på.

De fleste forstår at det lønner seg å øve om man vil bli god til noe. Dette gjelder ikke bare i idrett, men på alle områder – og ikke minst når det gjelder bilkjøring. Privat øvingskjøring med ledsager er mye viktigere enn de fleste foresatte er klar over.

Studier viser nemlig at det er en tydelig sammenheng mellom mengdetrening før førerprøven og ulykkesrisikoen den første perioden med ferskt førerkort. En ekstra bonus er det at jo mer privat øvingskjøring eleven får, jo rimeligere blir også førerkortet.

For tiden er gjennomsnittlig timepris på trafikkskole ca. kr. 675,-, opplyser Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund. Gjennomsnittlig timeantall til første gangs førerprøve klasse B (vanlig personbil) er omlag 30 timer, hvorav 21 er obligatoriske (ifølge ATL). Det skal derfor ikke så mange færre skoletimer til, før man sparer mye penger.

Som kjent er det tillatt å drive slik trening etter fylte 16 år, den regelen ble innført i 1994.

Den røde
Den røde "L" på hvit bunn må være på plass når øvingskjøringen starter. Foto: ATL

Mye lavere risiko

Noen krav må oppfylles. Eleven må ha med seg legitimasjon og bevis for fullført trafikalt grunnkurs. Dette kurset varer i 17 timer, og kan tas på godkjente trafikkskoler eller i ungdomsskolen. Ledsageren må ha fylt 25 år, og må ha hatt førerkort for bil sammenhengende i de siste fem årene Ledsageren kan ikke ta betalt, og bilen må ha ekstra speil og en godt synlig rød L på hvit bakgrunn.

– Her burde mange flere si «ja takk, begge deler», sier Lena J. Fossheim, rådgiver i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL).

– Studiene viser at ulykkesrisikoen for de ferske bilførerne faller raskt de første månedene de kjører. En vanlig forklaring er den kjøreerfaringen de får i løpet av disse månedene. I prinsippet kunne man derfor ønske seg at førerne kunne få denne erfaringen gjennom optimal mengdetrening med ledsager det siste året før førerprøven. Dermed kunne de starte sin karriere som bilfører med langt lavere risiko.

16 års-grense siden 1994

– Derfor ønsker både myndighetene og ATL tidlig start på trafikkopplæringen. Vi synes det ideelle er at elevene starter opplæringen når de fyller 16 år, og at de er nærmest ferdig med all obligatorisk føreropplæring på trafikkskole når de fyller 17 år. På denne måten vil elevene ha et helt år til å øve på selvstendig kjøring, samtidig som de har den tryggheten det gir å ha med en ledsager som kan bidra med veiledning.

Dette var for øvrig også tanken bak da alderskravet for øvingskjøring ble senket fra 17 til 16 år i oktober 1994, legger Lena J. Fossheim til.

– Flåsete lærere må slutte å snakke ned føreropplæringen

De vanligste feilene

– Når er forskjeller på mengden kjøretrening mest synlig?

– Det litt spesielle er at studiene viser at risikoen den første tiden etter førerprøven er størst for dem med moderat omfang av øvingskjøring. Forklaringen kan være at de med lite mengdetrening føler usikkerhet og dermed kjører mer forsiktig, mens de som har kjørt mye har lavere risiko på grunn av nettopp mer kjøreerfaring.

De med moderat mengdetrening kan tenkes å ha kjørt tilstrekkelig til å redusere usikkerheten, men at de derfor tar større sjanser i trafikken uten at erfaringen er tilstrekkelig til å mestre situasjonene man kommer opp i som følge av dette.

– Hva er de vanligste feilene ledsagere gjør?

– Her er det mye å velge blant. Et typisk eksempel er at de forteller eleven hva han eller hun skal gjøre, men ikke hvorfor. Vanlig er det også at de i en gitt situasjon forteller hva eleven skal gjøre, i stedet for å spørre eleven hva som er riktig å gjøre. Dette tilrettelegger ikke for refleksjon og risikoforståelse.

– Ledsagere bør forberede seg, for eksempel ved å følge en ordinær kjøretime, sier Lena J. Fossheim i ATL.
– Ledsagere bør forberede seg, for eksempel ved å følge en ordinær kjøretime, sier Lena J. Fossheim i ATL.

Dårlige vaner går i arv

– Andre ting som går igjen, er at de går for fort frem, velger feil øvingsområde eller kjører bare på de samme stedene.

– Hva er galt med dette?

– Kjører man mye på de samme stedene, så vil eleven etter hvert kjøre på «gammel vane» - en «vane» de i realiteten fremdeles ikke har. Eleven slutter å utfordre seg selv med å tenke «hva er risikoen her» og «hva må jeg gjøre med dette?» sier Lena J. Fossheim.

– Tar elever ofte med seg foreldres eller annen ledsagers egne feil eller dårlige vaner bak rattet?

– Ja, at feil går i arv og videreføres er en veldig vanlig foreteelse. Det henger nok sammen med at man bruker for lite tid på det rent kjøretekniske, og gir eleven for stort trafikalt ansvar for tidlig. Det er viktig at læreprosessen hele tiden tilpasses elevens utvikling.

Ledsager bør forberede seg

– Ledsager bør oppmuntres til å være med i bilen på ordinære kjøretimer for å få bedre forståelse for målene, slik at han eller hun kan bidra best mulig til å oppnå disse. Mange ser ut til å glemme helt at det har skjedd vesentlige endringer i opplæringsmodellen siden foreldrene tok førerkort, så foreldrene må først og fremst sette seg inn i dagens opplæringsmodell.

Vi anbefaler at foreldre deltar på «Informasjonsmøter for ledsagere» i regi av Statens vegvesen, eller tilsvarende ved trafikkskolen. God kommunikasjon og godt samarbeid mellom elev, ledsager og trafikklærer gir alltid bedre sluttresultat, sier hun.

Må avbryte oppkjøring på grunn av egen sikkerhet

Det lønner seg!

– Hvor mye kan førerkortkostnadene reduseres ved god ledsager-trening i tillegg til trafikkskolen?

– Dette er svært individuelt og umulig å svare på generelt på. Det er flere faktorer som spiller inn, som for eksempel læreforutsetninger og rammefaktorer. Men besparelsen er betydelig i den grad at det lønner seg, understreker Lena J. Fossheim.

– Da det ble anledning til å øvingskjøre etter fylte 16 år, ble det ikke så stort oppsving i egentrening som vi hadde ventet. Etter litt tid økte det merkbart, men hvordan det stiller seg nå er jeg litt usikker på. Det ser ut til at andelen av slik øvingskjøring er avhengig av miljøet man er i. For eksempel er alderen for første gangs førerkort høyere i Oslo enn i distriktene. Mange av elevene i Oslo er dessuten studenter som kanskje ikke har aktuelle ledsagere nær seg.

– Slik er det ikke utenfor de store byene, der kombinasjonen av øvingskjøring med foreldre eller andre ledsagere og trafikkskole er langt mer vanlig, sier hun videre.

Vi har alle vært nybegynnere!

– Hvordan kan andre trafikanter bidra til en optimal læresituasjon for biler som er tydelig merket med den røde «L»?

– Ganske enkelt ved å gjøre som ellers i trafikken; følge hovedregelen om å ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade.

– Som erfaren sjåfør kan det være greit å minne seg selv på at vi alle har vært nybegynnere en gang, og tilpasse seg deretter. Blant annet gjennom tydelig kommunikasjon i form av fartstilpasning, plassering og tegngiving, slutter Lena J. Fossheim i ATL.

Trafikkskolene vil vrake manuelt gir

Se video: Så morsomt har partilederen det i SVÆR pickup!