Det var i 2015 at saken startet. En mann tok opp kredittkortlån hos to banker i konas navn. Lånene var samlet på over en million kroner.

Han hadde da fått tak i hennes bank-ID og passord.

Det var først da regningene ikke ble betalt, at kvinnen i 40-årene forsto hva som hadde skjedd. Hun avbrøt da forholdet til mannen, og flyttet fra ham. De har to barn sammen.

Saken ble anmeldt til politiet i begynnelsen av 2016, og mannen ble dømt for ID-tyveri og måtte i fengsel.

Likevel ville banken ha pengene sine – og pengene ville de ha av kona. De mente hun hadde handlet uaktsomt da mannen fikk tilgang på hennes bank-ID.

Derfor havnet saken i retten.

Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken.

Måtte selge bolig

Tingretten var enig med bankene, og i første rettsrunde ble kvinnen dømt til å betale over en million kroner til de to bankene.

I lagmannsrettens dom, derimot, får kvinnen medhold i at hun ikke kunne sett ID-tyveriet komme og at hun ikke handlet uaktsomt. Dermed må bankene nå betale kvinnen tilbake pengene.

– Min klient er selvfølgelig svært lettet. Likevel er dette en sak som har vært en enorm belastning for hele familien. Etter tingrettens dom måtte hun selge boligen sin for å kunne betale pengene til bankene, sier kvinnens advokat, Trude Stormoen, til TV 2.

Vil sette presidens

Stormoen sier hun har sett en rekke dommer av denne typen tidligere – og at de nesten alltid ender som denne saken gjorde i tingretten.

Derfor mener hun lagmansrettens dom i saken vil bli svært viktig, og sette presedens i lignende saker i fremtiden.

– Det er jo banken som har bevisbyrden når de skal bevise at noen har handlet uaktsomt her. I tingretten følte min klient seg som en kriminell, og retten slo jo fast at det var hun som hadde gjort noe galt. Det var det jo ikke, det var jo hun som ble utsatt for ID-tyveri, sier hun.

Hun sier saken ble likt lagt fram i tingretten og lagmannsretten, men at de juridiske vurderingene er gjort annerledes.

– Vi får se om bankene anker, isåfall havner jo saken i høysterett, og det er jeg ikke noe bekymret for, sier hun.

Vurderer anke

Mathias F. Seierstad Haugan representerer de to bankene. Han sier til Dagens Næringsliv at de skal lese gjennom dommen og vurdere en eventuell anke videre.

Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven ved Universitetet i Oslo har tidligere skrevet om problematikken tidligere, og har identifisert 53 dommer der det har vært snakk om lignende saker. Ifølge Dagens Næringsliv fikk bankene medhold i 48 av disse sakene.

– I de aller fleste sakene er det snakk om nærstående, som ektefeller, samboere, venner, arbeidstager eller annen kjent person, sier Kjørven til avisen, og legger til at det er begrenset hvilke muligheter man har for å beskytte sin BankID i nære relasjoner.