Nå rives husene som ligger i skredutsatte områder
Nå rives husene som ligger i skredutsatte områder Foto: Nils Ole Refvik, TV 2

Fire år siden to døde i skred:

Her rives en hel bydel på Svalbard: – Veldig trist

LONGYEARBYEN (TV 2): 19. desember er det fire år siden to personer omkom i skred på Svalbard. Som en konsekvens av dette er nå rivingen av over 140 boliger i gang.

Bit for bit tygger gravemaskinen en del av Longyearbyens historie.

Nå er man for alvor i gang med å rive over 30 bygg i området Lia som ligger ved foten av Sukkertoppen. Dette tilsvarer over 140 boenheter.

Dette er den største rivingen av hus i Svalbard sin nyere historie.

Samtidig er det et mål at man skal prøve å ta vare på så mye av materialet fra husene som mulig.

Det betyr at opp mot 95 prosent av bygningsmassen skal saneres og kunne gjenbrukes på en eller annen måte.

– Her blir det kun revet ut det som ikke kan brukes i det hele tatt. I tillegg er det slik at folk kan hente det de har lyst på, og som de kan bruke hjemme hos seg selv, sier Stefan Hauke, maskinfører hos firmaet Norsk saneringservice.

Langs hele veien står husene på rekke og rad.

Her var det familier som bodde for ikke lenge siden. Nå er husene mørke, tomme og kalde.

Gjenbruk er en god tradisjon

Noen innbyggere er her for å hente innredning de ser de kan bruke igjen.

Det meste av trevirke sorteres fint i hauger og skal gis bort.

SKAL BORT: Alle bygningene som er markert med rødt skal rives de neste årene.
SKAL BORT: Alle bygningene som er markert med rødt skal rives de neste årene.

Den lokale jeger- og fiskeforeningen på Svalbard skal overta noe av dette for å bruke det til blant annet vedlikeholdet av hytter.

Den lokale skytebanen trenger også en oppgradering.

– Det med å gjenbruke ting er en god tradisjon fra gammelt av her på Svalbard. Fangstmennene brukte gammelt materiale til å vedlikeholde og bygge nye hytter.

– Her oppe er det en viktig ting, sier Ingvild Sæbu Vatn. Hun er arkitekt og jobber hos LPO arkitekter.

Hun jobber tett med prosjektet med å rive husene som ligger i de skredutsatte områdene.

– Samtidig er det en trend blant de unge at man skal gjenbruke så mye som mulig, det samme gjelder for de som er eldre og har levd en stund her på Svalbard, sier Sæbu Vatn.

– Målet er også å kunne flytte hele hus fysisk til andre steder i Longyearbyen. Da tar man enda bedre vare på identiteten og historien, sier Sæbu Vatn.

Dødsskredet er årsaken

Lørdag 19. desember 2015 kom skredet som tok livet av to personer. Det var ingen som hørte eller så skredet som kom lydløst ned fjellsiden fra Sukkertoppen.

De siste årene har skredfaren vært så stort i dette området at Sysselmannen har måttet evakuere folk fra disse områdene de siste vintrene.

Gravemaskinen spiser opp en del av Svalbard sin historie Foto: Nile Ole Refvik
Gravemaskinen spiser opp en del av Svalbard sin historie Foto: Nile Ole Refvik

Noen beboere fikk heller ikke lov til å bo i hjemmene siden så lenge det var vinter og snø på Svalbard.

I flere år har det vært diskutert om hvilke tiltak man skulle gjennomføre før man landet på å rive husene.

Historisk sett hadde det statlige selskapet Store Norske problemer med å finne tomter til boliger i de usikre fjellsidene i Longyearbyen.

På 1960-tallet fikk arbeiderne høyere status, man fikk nye veier og det kom privatbiler til Svalbard.

Ledelsen i bedriften så seg ut området nedover i Lia på andre siden av Vannledningsdalen - et område hvor det tidligere hadde vært utenkelig å bygge.

I 1969 ble de første fire boligene bygde i Lia. De kostet totalt 1,2 millioner kroner, derfor ble området på folkemunne kalt for Millionbyen.

Igjennom 70- og 80 tallet ble det bygd for fullt i Lia.

For mange av de som bor eller har vokst opp på Svalbard, er det vemodig å se at en hel bydel nå forsvinner bit for bit.

Denne bebyggelsen har vært viktig for både utseende og identiteten til Longyearbyen.

Uenig i beslutningen

– Jeg synes det er veldig trist, og jeg er litt uenig i beslutningen som er gjort faktisk. Det er en bydel som forsvinner her i byen, forteller Helge Hovland som bor i Longyearbyen.

Han går igjennom en av de tomme leilighetene og ser seg rundt. På gulvet ligger en madrass.

Han er oppgitt.

innbygger Helge Hovland på Svalbard er uenig i at husene skal rives. Foto: Dan Celius
innbygger Helge Hovland på Svalbard er uenig i at husene skal rives. Foto: Dan Celius

– Det virker litt overdramatisk å bygge jordvoller, men det er nå min mening, sier Helge Hovland.

Han er ikke sikker på om alle har fått nye boliger etter at det ble bestemt at husene skulle rives.

– Det er nok noen som ikke har fått noen ny bolig, for det er er jo ikke bygd så mye nytt. Det er jo et minus i regnskapet det også, sier Hovland.

Han får støtte fra flere i Longyearbyen.

– Boligene ser ut til å være i veldig god stand alle sammen. Jeg er litt forundret over at det ikke er funnet andre løsninger som kan ta vare på disse boligene, sier Hans Martin Tonne oppgitt.

– Det er en utfordring med boliger her oppe og det virker som om det er utfordrende å finne ut hva man skal leve av. Ikke skal de stenge Svalbard og ikke skal de ha reiseliv, sier Tonne, med klar adresse til de styrende myndigheter i Oslo.

Det er ingen vei tilbake.

Trist og vemodig

– Dette området og videre bortover her er det vanskelig å sikre, og da er et av sikringstiltakene å rive boliger, sier Hege Walør Fagertun, Administrasjonssjef, Longyearbyen lokalstyret.

– Denne sesongen frem til mai skal vi rive mellom 50 og 60 boenheter her i Lia i Longyearbyen. Alle har fått nye boliger i forhold til de som skal rives nå, sier Walør Fagertun.

Husene skal erstattes med en jordvoll som skal beskytte sentrum av Longyearbyen, samtidig blir det skredbeskyttelse i fjellet nedenfor Sukkertoppen.

Det bygges også nye hus i mer skredsikre områder midt i Longyearbyen sentrum.

Akkurat nå er det vemodig for mange å kun se lyskasterne fra gravemaskinen som eter seg inn i bygningene i det stummende mørket.

– Når man begynner å se at maskinen tygger seg igjennom de husene som har stått der så lenge, så er det nok mange som synes at det er litt trist, sier arkitekt Ingvild Sæbu Vatn.