Kommentar

Norway's Stine Bredal Oftedal (R), head coach Thorir Hergeirsson (C) and assistant coach Mia Hermansson Hogdahl (R) look on during the semi-final match between Norway and Spain at the Women's Handball World Championship in Kumamoto on December 13, 2019. (Photo by CHARLY TRIBALLEAU / AFP)
Norway's Stine Bredal Oftedal (R), head coach Thorir Hergeirsson (C) and assistant coach Mia Hermansson Hogdahl (R) look on during the semi-final match between Norway and Spain at the Women's Handball World Championship in Kumamoto on December 13, 2019. (Photo by CHARLY TRIBALLEAU / AFP) Foto: Charly Triballeau

Det var ikke han som kastet vekk ballen 14 ganger

Det var ikke Thorir Hergeirsson som tapte semifinalen mot Spania.

Så vokste ikke treet inn i himmelen likevel. Norge er ute av VM, og da kvesses knivene. Ikke overraskende er det Thorir Hergeirssons hode som skal på fatet.

En finner nok ting å sette fingeren på i coachingen hvis en analyserer Hergeirssons innsats, men det er ikke der kampen tapes. La oss da heller hylle Spanias trener Carlos Viver.

Viver vant kampen på benken denne gangen, men det var ikke fordi Hergeirsson gjorde en dårlig jobb. Det var fordi Viver traff 100 prosent med kampplanen sin. Og spillerne hans utførte den til perfeksjon.

Han turte å gjøre det ingen andre har turt å gjøre tidligere i VM. De bestemte seg for å stoppe Stine Bredal Oftedal og heller se om de andre norske spillerne var gode nok til å utnytte de rommene som da oppstod.

Spania gikk i tillegg på banen med en enorm intensitet i forsvarsspillet. De norske jentene lot seg stresse og feilpasningene kom tett. Altfor tett.

Hergeirsson gjorde sikkert noen feil valg på benken, men det var ikke han som kastet ballen bort 14 ganger. Det var ikke han som bommet på fire sjumeterskast. Eller som skjøt rett på en 40 år gammel målvakt som rager 167 centimeter over bakken.

Silvia Navarro debuterte på det spanske landslaget så langt tilbake som i 1998, og var sentral da Spania sensasjonelt snøt Norge for en OL-plass i 2003. Hun har ikke endret stilen sin mye, og jeg undrer meg hvordan det er mulig at de norske jentene gjør de samme feilene nå som ble gjort for 16 år siden. Det burde være mulig å lære hvordan man skyter på henne.

Landslagssjefen er avhengig av at spillerne hans gjennomfører kampplanen hans for å lykkes. Gjør du 14 tekniske feil og bommer på ti hundreprosentsjanser, så er det kanskje ikke kampledelsen som er årsaken til tapet. Da har du kastet bort mer enn nok muligheter til å vinne kampen.

Jeg mistenker at det ikke var noen fordel for Norge at Nederland slo Russland i den første semifinalen. For om det lå en bitteliten undervurdering av Spania i underbevissheten før kampen, så ble den nok ikke mindre da plutselig drømmen om VM-gull fremsto veldig reell. Nå var det Nederland og ikke uoverkommelige Russland som ventet i finalen. Da vandret kanskje tankene bort fra arbeidsoppgavene mot Spania.

Når fokus kanskje ikke er helt der det skal være, så faller man noen prosenter i intensitet. Da kommer man bittelitt for sent i hver duell, og da pasningene litt mindre presise. Da kommer de tekniske feilene.

Når først usikkerheten begynner å vokse, så tar det ikke lang tid før en skal ta igjen det man ligger bak i hvert angrep. Når fokus på arbeidsoppgaver blir erstattet av lett panikk over at VM-gullet ser ut til å forsvinne i det fjerne, så kommer feilene enda oftere. Det er en ond spiral, som bare blir verre når motstanderen leder mer og mer. Frykten for å miste finaleplassen skapte panikk i det norske angrepsspillet.

Jeg skrev før kampen at det slett ikke er sikkert at Norge ville gjort det bedre i VM med alle stjernene med. Og det står jeg for. Men i denne kampen hadde de vært gull verdt. For nå var det en del jenter som sto med et ansvar i en VM-semifinale de aldri har drømt om å få, og når frykten for å feile ble større enn ønsket om å lykkes, så ble mangelen på rutine stor. Da hadde vært godt og hatt Nora Mørk og Veronica Kristiansen på plass.

Hergeirsson prøvde det meste, kanskje litt for mye, for å snu den negative trenden, men Viver hadde mottrekk mot det meste. Han var ikke redd for å legge frimerke på Bredal Oftedal, noe en ikke ser ofte i internasjonal håndball lenger. Bare for å hindre henne i å dominere kampen.

Det ville være historieløst å gå løs på Hergeirsson fordi han ikke klarte å lede denne utgaven av Norge til VM-gull. De har gjort et veldig godt mesterskap. I overkant av det man forventet før man dro til Japan.

Semifinalen ble kanskje et antiklimaks, men det er lov å hylle motstanderen når de er bedre. Og Spania var best i denne kampen. De er strålende bakover på banen og har verdensklassespillere i Nerea Peña og Alexandrina Cabral Barbosa. De fortjener virkelig finaleplassen.

Og det er jo litt gøy at vi får en ny verdensmester.

13 nasjoner (hvis vi skiller Sovjetunionen og Russland) har stått øverst på seierspallen i VM for kvinner. Spania og Nederland er ikke blant dem. Dermed blir tallet på antall verdensmestere 14 etter søndagens finale.

Det er gøy for håndballen. Og det er gøy at det er to lag veldig få trodde på før VM som skal spille finale. Du hadde fått god odds dersom du satset penger på Spania og Nederland i finalen før VM.

Søndag er en av dem verdensmester.

Lik på Facebook