SORG: Hilde og Rolf Birketvedt savner sønnen sin. De håper at å delta i prosjektet kan være til hjelp for andre i samme situasjon. Foto: Privat
SORG: Hilde og Rolf Birketvedt savner sønnen sin. De håper at å delta i prosjektet kan være til hjelp for andre i samme situasjon. Foto: Privat

Rolf fikk ikke hjelp etter sønnens selvmord – nå skal nytt prosjekt forske på etterlatte

Rolf Birketvedt mistet sønnen (24) sin i en overdose, men fikk ikke kvalifisert hjelp i etterkant. Nå deler Norges Forskningsråd ut ti millioner kroner til et prosjekt som skal forske på de etterlatte.

For tre måneder siden mistet Rolf Birketvedt sønnen sin.

– Jeg reiste hjem til min sønn, for jeg var redd noe kunne ha skjedd, sier faren.

Da han gikk inn på soverommet til sønnen fant han ham død i sengen sin. Han hadde nettopp fylt 24 år.

– Halvannen måned etterpå fant jeg et avskjedsbrev på pcen hans. Det var mest sannsynlig en overdose, sier Birketvedt.

Ingen hjelp

Familien var i sjokk etter hendelsen. De ble ivaretatt av nære venner, men kommunen hørte de ingenting fra. Det var ingen fra et kriseteam som stilte opp.

Etter en måneds tid hadde de fortsatt ikke fått hjelp, så de tok selv kontakt med kommunen. De fikk litt veiledning, men ikke mer enn det.

– Det vi trengte var en terapeut som har kompetanse på å veilede oss innenfor selvmord eller overdose, sier Rolf.

Tre måneder senere er familien fortsatt i forhandlinger med kommunen for å finne noen som kan hjelpe.

Forsking på etterlatte

I 2018 døde 286 personer i narkotikarelatert død i Norge. Men antallet etterlatte er mange flere. Det anslås at det som oftest er fra 10-15 etterlatte rundt hvert dødsfall.

24 ÅR: Fridtjof hadde slitt i mange år. Han ble bare 24 år gammel. Foto: Privat
24 ÅR: Fridtjof hadde slitt i mange år. Han ble bare 24 år gammel. Foto: Privat

Dette er en stor gruppe mennesker som hvert år blir berørt.

Norges Forskningsråd vil nå dele ut 10 millioner kroner til Høyskolen på Vestlandet, som skal forske på etterlatte til rus-avhengige. Hovedmålet med prosjektet er å bedre livssituasjonen til de etterlatte, og å forske på den personlige belastningen de blir rammet av.

– Dessverre har vi alt for mange dødsfall som følge av rus og avhengighet. Mange etterlatte, ektefeller og barn står i dag i en situasjon der det ikke finnes kunnskap og kompetanse. Et prosjekt som dette vil kunne gi bedre hjelp til de etterlatte, sier Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister.

Leder for prosjektet, Kari Dyregrov, forteller at studien vil vise hvordan pårørende blir møtt av helseapparatet, og hvordan de mestrer livet etterpå.

– Vi har også et spesielt fokus på stigmaproblematikk, både fra omgivelsene, men også hvordan etterlatte stigmatiserer seg selv, sier Dyregrov.

For hun ser at det er mye stigma rundt å være etterlatt etter en rusrelatert død. Særlig hvis noen står frem i sosiale medier.

– Det kommer mange slemme og stygge bemerkninger om hvor selvforskyldt det er. Det er et stigma som overføres på de etterlatte, sier Dyregrov.

Videre forklarer hun at denne gruppen har gått mye under radaren i hjelpesystemet.

Meningsfullt

Prosjektet vil gå over flere år, og 255 etterlatte har bestemt seg for å delta. Rolf Birketvedt er en av dem. I en uvirkelig situasjon kan det være noe å holde fast ved. Muligheten for å kunne hjelpe andre.

– Dette prosjektet vil bidra til å redusere stigma. Vi snakker om sårbare flotte medmennesker. Vi skal ha en nullvisjon for død, overdose og selvmord. Vi har det for trafikkdød. Men det er ti ganger så mange som dør i overdose eller selvmord, sier Rolf.

Sorgen over å miste et barn er nesten uhåndterlig. Rolf klarer heller ikke la være å bebreide seg selv for at det som skjedde, skjedde.

– Vi føler anger. Vi skulle ønske vi kunne gjøre noe. Og derfor trenger vi profesjonell hjelp, sier Rolf.

Men han tror dette prosjektet vil kunne gi andre bedre oppfølging av helsevesenet i fremtiden. Og for Rolf betyr det veldig mye.

– Og det betyr enda mer for de som er pårørende i dag. Og de som blir etterlatt i fremtiden.