Torsdag 12. desember går britiene til valgurnene for å velge sitt nye parlament. Hvorvidt de kommer nærmere en løsning for brexit vil vise seg.
Torsdag 12. desember går britiene til valgurnene for å velge sitt nye parlament. Hvorvidt de kommer nærmere en løsning for brexit vil vise seg. Foto: Neil Hall

Dette må du vite om britenes store valg

650 valgkretser og en høy andel taktiske stemmer gjør torsdagens parlamentsvalg vanskelig å forutse resultatet av. Det forventes et thrillervalg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Boris Johnsons konservative parti leder på meningsmålingene, men valgsystemet gjør at det kan være vanskelig å forutsi utfallet.

Med 650 enkeltmannskretser er fordelingen av velgere vel så viktig som oppslutningen. I tillegg har opp til 52 prosent uttalt at de vurderer å stemme taktisk i årets valg.

Følg valget på TV 2 Nyhetskanalen og tv2.no fra klokken 21.40 torsdag og gjennom hele natten.

Lover brexit

Får de konservative et rent flertall ligger alt til rette for at statsminister Johnson kan oppfylle løftet om å «få brexit unnagjort» til jul.

Det britiske valget ble utløst av høstens brexitkaos. Kaoset munnet ut i nok en utsettelse av brexit, til tross for at Johnson forhandlet fram en ny utmeldingsavtale med unionen.

Det fortsatt uløste spørsmålet har fått mye plass også i valgkampen. Nøyaktig hva slags svar britene sitter med etter valget, er likevel ikke åpenbart.

  • Det er 650 valgkretser, som hver velger en representant til Underhuset. I gjennomsnitt er det rundt 70.000 stemmeberettigede i hver valgkrets. Ytre Hebridene er minst (snaut 22.000 ved forrige valg), mens Isle of Wight er størst (drøyt 110.000).
  • Kandidaten med flest stemmer vinner kretsen, et prinsipp britene kaller «First Past The Post». Systemet favoriserer de to store partiene: De konservative og Labour.
  • Partier som har fått millioner av stemmer, kan ende med få eller ingen plasser. Omvendt kan partier med relativt få stemmer, men som er geografisk konsentrert, få mange seter i Underhuset.
  • Ved valget i 2017 fikk innvandringskritiske UKIP 594.000 stemmer, men ingen mandater. De Grønne fikk 525.000 stemmer, men bare ett enkelt sete. De skotske nasjonalistene i SNP fikk på sin side 35 mandater for sin 978.000 stemmer.
  • Det er mulig å få flertall i Parlamentet med færre enn halvparten av mandatene. Det skyldes at Sinn Féin stiller til valg, men nekter å møte i Underhuset fordi de ikke anerkjenner den britiske styret.
  • Det er drøyt 47 millioner registrerte velgere. I ukene etter at valget ble skrevet ut har over halvannen million registrert seg som velgere.
  • Stemmerettsalderen er 18 år. Statsborgere fra Irland og samveldelandene kan stemme hvis de oppfyller visse betingelser.

    Kilde: Ritzau, NTB, Office for National Statistics, The Independent)

Dersom toryene trenger støtte fra andre partier, kan Johnson bli sittende, men likevel ikke ha klart flertall for en brexit-strategi. Da vil situasjonen ligne den som var før Parlamentet ble oppløst for noen uker siden.

Labour vil ha nye forhandlinger

Med et flertall på den andre siden av det tradisjonelle skillet i britisk politikk er det langt mindre klart hva som vil skje med forholdet til EU.

Labour-leder Jeremy Corbyn har lovet å forhandle fram en ny avtale, som deretter skal legges ut for folkeavstemning. Det skal skje innen seks måneder, men forutsetter at EU går med på enda en runde.

Corbyn blir kritisert for å ikke være tydelig på om han ønsker brexit eller ikke. Han hevder selv at han vil holde seg nøytral slik at han kan utføre det velgerne ber om.

Nei-partiene

Det kanskje tydeligste «nei til brexit»-partiet er Liberaldemokratene, som vil trekke tilbake utmeldingen fra EU. Dersom de ikke får flertall, vil de støtte en ny folkeavstemning, skriver BBC.

Partiet fikk tolv plasser ved forrige valg. Den klare brexitmotstanden ser ikke ut til å ha gitt noen gevinst, og LibDem har falt på meningsmålingene siden valget ble utlyst.

  • Består av to kamre: Underhuset (House of Commons) og Overhuset (House of Lords).
  • Lovforslag må vedtas i begge kamrene før de går til dronningen for formell godkjenning.
  • Underhuset består av 650 representanter valgt fra enmannskretser i hele Storbritannia – England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Det er disse som er på valg 12. desember.
  • For å få flertall trengs det i utgangspunktet 326 mandater. I praksis er tallet noe lavere fordi representanter fra det nordirske republikanske partiet Sinn Féin av prinsipp ikke møter i London. I tillegg stemmer de fire medlemmene av representantskapet bare ved stemmelikhet.
  • De konservative hadde et knapt flertall etter forrige valg – inkludert støtte fra nordirske DUP. Flertallet forsvant da flere medlemmer hoppet av under brexitkampen i høst.
  • Overhuset består av geistlige og adelige og har 775 medlemmer. 236 er konservative, 178 tilhører Labour og 95 er liberaldemokrater. I tillegg er det 183 såkalte crossbenchers, representanter uten partitilhørighet.

    Kilde: NTB

Også de skotske nasjonalistene i SNP er klare i sin brexitmotstand. De minner om at Skottland stemte for å bli i EU og nekter å bli dratt med ut av unionen mot sin vilje.

Joker eller parentes

Brexitpartiet til tidligere UKIP-leder Nigel Farage ble ansett som en potensiell joker. På brexitsiden var det en viss frykt for at partiet vil skade saken ved å snappe opp de mest kompromissløse EU-motstanderne blant konservative velgere.

Men i likhet med LibDem har Brexitpartiet falt jevnt og trutt på målingene. En oversikt fra The Guardian viser at de ligger rundt 3 prosent. Dermed kan de ende opp som en parentes i historien om en av de mest betente politiske sakene i moderne, britisk historie.

Når det gryr av dag fredag kan britene ha fått noen nye svar på sine politiske spørsmål, men om forholdet til EU er mer avklart, gjenstår å se.

Helse kan avgjøre

Ved siden av brexit, har det offentlige helsevesenet NHS vært sentralt i valgkampen. Analytikere har antydet at Labours evne til å holde oppmerksomheten på helse og andre sosiale spørsmål kan være avgjørende for valgresultatet.

Tilstanden i det britiske helsevesenet er Labours kjernesak, og det hjalp ikke Boris Johnson at han reagerte svært klønete da han ble konfrontert med bilde av en fire år gammel gutt som lå på gulvet på et sykehus i Leeds i fire timer før han fikk hjelp.