STRIDSVOGNAVGIFT: To spanske ASCOD-stridsvogner på norske veier i Trøndelag under øvelse Trident Juncture i fjor. De allierte kjøretøyene ble fakturert for bompasseringer under øvelsen.
STRIDSVOGNAVGIFT: To spanske ASCOD-stridsvogner på norske veier i Trøndelag under øvelse Trident Juncture i fjor. De allierte kjøretøyene ble fakturert for bompasseringer under øvelsen. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Trente på å komme Norge til unnsetning – fikk saftig bompengekrav

Under fjorårets storøvelse Trident Juncture kjørte mange tusen allierte Nato-kjøretøy på norske veier. Det resulterte i et bompengekrav på nesten én million kroner.

I månedskiftet oktober – november i 2018 var titusenvis utenlandske allierte styrker samlet i Midt- og Øst-Norge for å delta i gigantøvelsen Triden Juncture.

Totalt 30 allierte Nato-land var samlet for å trene på et scenario der en fremmed makt har tatt seg inn på norsk territorie.

I denne perioden kjørte flere tusen militære kjøretøy, som stridsvogner og artillerivogner, på norske veier.

Det resulterte i en solid bompengesmell.

Selv om Nato-landene egentlig har en avtale som skal legge til rette for fritak fra veiavgifter, har flere allierte land mottatt faktura for passeringer under norske bommer.

Det norske Forsvaret har nå dekket en regning på 861 266 kroner på utenlandske militære kjøretøy, får TV 2 opplyst av Statens vegvesen.

Ny teknologi

Bompenger og fritak var et tema mellom Forsvaret og Statens Vegvesen allerede før Trident Juncture.

Da fikk Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) forsikringer om at det var problemfritt å gjennomføre et bompengefritak under øvelsen. Selskapet som eier bommene skulle nemlig ikke ha teknologien til å identifisere og fakturere militære kjøretøy.

Men det var feil. For etter øvelsen dumpet det fakturaer ned i postkasser hos allierte Nato-land.

Årsaken var at bompengeselskapet nå har nyere teknologi, som gjør identifisering av utenlandske militære kjøretøy fullt mulig.

I et skriv fra Forsvarsstaben til Forsvarsdepartementet kommer det frem at Forsvaret er sterkt uenig i kravet, og viser til Nato-avtaler som gir allierte fritak fra veiavgifter.

De ba Forsvarsdepartementet om en avklaring om hvordan et fritak skal gjennomføres i praksis.

Statens Vegvesen bekrefter overfor TV 2 at de var i dialog med Forsvaret før øvelsen, og forteller at Forsvaret nå har betalt fakturaene for bompasseringer fra Nato-kjøretøy.

Forsvaret sier i en kort kommentar at de er uenige i kravet, men at de har kontaktet samferdselssektoren i et forøk på å løse problemet.

– Forsvaret mener at utenlandske militære kjøretøy ikke skal betale bompenger.Dette er i henhold til NATO SOFA artikkel XI.Vi har likevel betalt fakturaen, og har en dialog med samferdselssektoren på hvordan spørsmålet skal løses, sier major og talsperson for Forsvaret, Ann-Hilde Hagen.

Avtalebestemt fritak

Natos SOFA-avtale (status of force agreement) omhandler rettningslinjer for fremmede styrker når de oppholder seg hos et alliert land, slik som allierte gjorde hos Norge under Trident Juncture.

I artikkel XI står det at allierte skal være fritatt fra avgifter knyttet til bruk av kjøretøy på veiene. Denne regel er videreført og utdypet i den norske tilleggsavtalen til Paris-protokollen.

Forsvaret ba om en avklaring fra Forsvarsdepartementet på hvordan dette skulle håndteres nå og i fremtiden, og valgte altså å innfri kravet, og betale Statens Vegvesen.

Øvet på forsvaret av Norge

Trident Juncture er en av de største øvelsene som er holdt på norsk jord noensinne. Omlag 10 000 kjøretøy, og 50 000 allierte soldater fra 31 land reiste til Trøndelag og Øst-Norge.

Norge forpliktet seg til å holde øvelsen på Nato-toppmøtet i 2014. Målet for Norge var at alliansen skal øke forståelsen for utfordringene i nordområdene og styrke evnen til kollektivt forsvar av Norge.

Nettopp forsvaret av nordområdene har flere ganger blitt trukket fram av forsvarssjefen som den største trusselen mot Norge.

Da forsvarssjef Bruun-Hansen overrakte sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), anbefalte han en betydelig satsing på Forsvaret, og trakk frem Norges nærområder som en potensiell trussel.

– Sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder blir stadig mer alvorlig. Forsvaret må bedre sin reaksjonsevne og øke i volum for å møte den nye virkeligheten, sa forsvarssjefen, som la frem fire alternativer for forsvarsministeren.