David møtte kjæresten sin fra konsentrasjonsleiren etter 72 år. Han hadde ett spørsmål
David Wisnia og Helen Spitzer var begge jødiske fanger i Auschwitz under krigen. Ett møte utenfor krematoriet i 1943 endret alt.
Da David Wisnia møtte Helen Spitzer var han 17 år og hun 25 år. De var begge fanger i nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz de to siste årene av krigen, skriver New York Times som møtte Wisnia tidligere i høst.
Wisnia la merke til Spitzer, som gikk under kallenavnet Zippi. Hun var renere i tøyet enn de fleste andre fangene. Hun hadde en jakke og hun luktet godt. Han skjønte at hun hadde noen privilegier hos de tyske fangevokterne.
En dag gikk han på henne utenfor kvinnenes del av leiren. Han trodde det var tilfeldig, men det viste seg at hun hadde bedt en annen fange om å introdusere dem. Før han visste ordet av det hadde de avtalt å treffes uken etter.
Hemmelig møte
De møttes på avtalt sted mellom krematorium fire og fem. Han klatret opp en haug pakker av fangeklær og der fant han et skjult område Zippi hadde laget til. Det var akkurat nok plass for de to, og det var her de ble elskere.
– Jeg visste ikke noe om noen ting. Hun måtte lære meg alt, minnes Wisnia, som nå er 93 år.
Begge to var i fangenskap fordi de var jøder. Wisnia hadde ansvaret for å rydde bort likene av fanger som kastet seg mot det elektriske gjerdet for å ta livet av seg selv, mens Zippi hadde fått kontorarbeid fordi hun kunne tysk og dessuten var utdannet grafisk designer. Det var kontorarbeidet som ga Zippi noen fordeler hos tyskerne.
Etter hvert oppdaget nazistene at Wisnia hadde en fantastisk sangstemme, og han ble derfor hentet inn for å underholde vaktene fra tid til annen. Han ble også satt til lettere arbeid - som var å desinfisere klærne til nyankomne fanger.
Risikabelt forhold
De to snakket ikke mye sammen, men delte noen ting fra fortiden med hverandre. Wisnia kom fra en opera-elskende familie i Polen, som inspirerte ham til å begynne å synge. Zippi var jøde fra Slovakia. Hun var en av de første kvinnene som ble utdannet grafisk designer. Hun ble sendt til Auschwitz i en gruppe med 2000 single kvinner i 1942.
De hemmelige møtene deres kunne kostet dem livet. Medfanger holdt vakt når de to hadde sine stevnemøter. Wisnia minnes at han var redd til å begynne med, men etter hvert fikk han følelsen av å være verdt noe for noen. Han følte seg utvalgt.
De begge visste de ikke kunne fortsette å treffes, det var død overalt rundt dem. Men de planla et liv sammen - og lovte hverandre at de skulle møtes igjen utenfor leiren en dag.
Overlevde
1,1 millioner mennesker ble drept i Auschwitz. De fleste fanger levde bare noen måneder der. Zippi og Wisnia overlevde i to år.
Da ryktene om frigjøring begynte å gå, avtalte de to å møtes på et bestemt sted i Warszawa.
Wisnia ble sendt til Dachau konsentrasjonsleir i desember 1944 og videre ut på dødsmarsj gjennom det iskalde Polen. Underveis kom han over en spade, slo til en SS-soldat i hodet og stakk av. Han gjemte seg på en låve og dagen etter møtte han på soldater fra den legendariske amerikanske fallskjermdivisjonen, 101st Airborne, kjent blant annet fra TV-serien «Band of Brothers».
Soldatene tok ham til seg - ga ham våpen - og lot ham kjempe side om side med dem i krigens siste dager. Han fikk også være med på å ta tyske krigsfanger og avhøre dem. Da krigen var over, bestemte han seg for å reise til USA hvor moren hans allerede bodde. Han ville vende ryggen til Europa for alltid og bli 110 prosent amerikansk.
Hemmelighold
Wisnia brukte mesteparten av sitt voksne liv til å legge oppholdet i konsentrasjonsleiren bak seg. Familien fikk vite lite om hva han hadde opplevd. Han jobbet hardt for å bli kvitt den polske aksenten. Hans eldste sønn fikk ikke engang vite at faren ikke var født i USA før han var i tenårene.
Da Wisnias barn ble voksne, ville de vite mer, og jobbet hardt for å få faren til å dele sin opplevelse. Litt etter litt åpnet han seg. Det resulterte i boken «One Voice, Two Lives: From Auschwitz Prisoner to 101st Airborne Trooper» i 2015. Han fortalte dem også om kjæresten Zippi.
Flere år etter krigen hørte Wisnia via en felles bekjent at Zippi befant seg på reise i New York - ikke langt unna hvor han selv bodde. Vennen arrangerte et møte, men Zippi møtte ikke opp. Han fikk høre at Zippi fikk kalde føtter ettersom de begge var gift, og tenkte ikke mer over det. Men det var et spørsmål som gnagde Wisnia i alle år:
Hvordan overlevde han Auschwitz? Hadde Zippi noe med det å gjøre?
Wisnias familie ble større, og barna vokste opp. En av sønnene ble rabbiner og interesserte seg for farens historie. De forsøkte å følge med på Zippis liv gjennom felles bekjente, og i 2016 tok de kontakt.
Da gikk hun endelig med på å møte sin tidligere elsker igjen. Det hadde gått 72 år.
Gjenforeningen
Wisnia var stille hele veien på vei til leiligheten i New York hvor de skulle møtes, skriver New York Times.
Da de kom inn, fant de Zippi liggende til sengs, i et rom fylt med bøker. Hun hadde vært alene siden mannen døde i 1996, og hun hadde aldri fått barn.
Hun var svaksynt og hørte dårlig og hun kjente ikke Wisnia igjen før han kom svært nær.
– Øynene hennes ble store. Det var som de fikk liv igjen, forteller Wisnias sønn, Avi Wisnia (37), til New York Times.
Så begynte ordene å strømme ut mellom de to aldrende menneskene. Hun spurte Wisnia om han hadde fortalt familien sin om henne, og fniste. Han fortalte om sin tid med de amerikanske soldatene etter han forlot leiren. Zippi fortalte at hun hadde giftet seg med en FN-mann og at hun hadde levd et liv med humanitært arbeid rundt om i verden.
Spørsmålet
Gjenforeningen varte i to timer. Ikke før på slutten klarte Wisnia å spørre:
– Gjorde du noe som fikk meg til å overleve Auschwitz så lenge?
Zippi holdt opp en hånd og viste fem fingre.
– Jeg reddet deg fem ganger, sa hun.
– Jeg visste hun ville gjøre det, sa Wisnia til barnebarna som var med på møtet. – Det er helt utrolig. Utrolig, sa han ettertenksomt.
Ventet
Men det var ikke alt. Zippi fortalte også at hun hadde reist til Warszawa som avtalt.
– Jeg ventet på deg, sa hun.
Hun fortalte stille at hun hadde elsket ham. Han svarte at han hadde elsket henne også.
Før han gikk, ba hun ham om å synge for ham, og han tok hånden hennes og sang en ungarsk sang hun lærte ham under et av de hemmelige møtene i leiren.
Wisnia og Zippi så hverandre aldri igjen. Hun døde i 2018, hundre år gammel.
Fortalte aldri noe
En rekke historikere har intervjuet Zippi opp gjennom årene - og intervjuer med henne er publisert i boken «Approaching an Auschwitz survivor». Til tross for timelange detaljerte intervjuer nevnte hun aldri Wisnia med ett ord.
– Det er ikke overraskende for meg at fanger i Zippis posisjon fikk en del friheter, og at de kunne bruke sin innflytelse til å redde folk, sier professor Atina Grossmann ved Cooper Union i New York.
– Men for hver person du reddet, ble en annen dømt. Du måtte være veldig forsiktig, sier han.
I en verden med økende antisemittisme føler Wisnia nå at det haster å dele sin historie. Wisnia snakker om sin tid i Auschwitz på møter og seminarer hver måned.
I januar skal han reise tilbake til Auschwitz for å synge på 75-års-jubileet for frigjøringen. Han var også tilstede på 70-årsjubileet, men han regner med det er færre overlevende å treffe denne gangen.
