– UNE-vedtak om at Konstantinos (12) må forsørge mor er vranglære

Sjefsgransker i NAV-skandalen, professor Finn Arnesen, mener Johanna (44) bør få bli i Norge sammen med sønnen Konstantinos (12) til det blir nærmere avklart hvordan EØS-reglene skal tolkes.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor Mads Andenæs mener familien må få opphold, og mener begrunnelsen for vedtaket om avslag er vranglære.

Som TV 2 tidligere har fortalt, har Johanna Vidalon (44) fått endelig avslag på opphold i Norge. Hun har også fått plikt til å reise ut av landet senest 11. desember.

Etter at Johanna stod fram og fortalte at hun var redd for å at familien skulle bli splittet, har støtteerklæringene strømmet inn. Håpet er tent for at hun og sønnene kan feire jul sammen i Norge likevel.

– Jeg er så glad for all støtten jeg har fått. Tusen takk! smiler hun.

– Omdiskutert

Lørdag gikk Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim ut mot Utlendingsnemnda (UNE) og mente de tolket regelverket i denne saken for firkantet. Nemnda krevde at 12 år gamle Konstantinos måtte ha egen inntekt, til tross for at moren forsørger dem.

– Her er intensjonen om at familien kan forsørge seg selv oppnådd, og da mener jeg man må få tilpasset reglene slik at familien får bli, sa Helgheim til TV 2.

Nå argumenterer en av Norges fremste EØS-eksperter Finn Arnesen for at Utleningdsnemnda (UNE) ikke må forhaste seg i denne saken.

Tolkningen av reglene er omdiskutert påpeker han.

Ingen grunn til å flytte

Advokatfullmektig Felix Olivier Helle, som representerer familien, har varslet at han stevner UNE for retten hvis de ikke gjør om avslaget.

Han har samtidig bedt om såkalt utsatt iverksettelse av vedtaket. Det betyr at han ber om at Johanna får bli i Norge, mens saken prøves for domstolen.

Johanna og sønnene Konstantinos (12) og Maximo (18) kom fra Hellas til Norge for snart fire år siden, sammen med Johannas daværende ektemann og stefar til guttene.

Han dro tilbake til Hellas, mens Johanna og sønnene ble igjen i Norge. De er greske statsborgere, mens hun har statsborgerskap fra Peru. Sønnene er altså EØS-borgere, mens alenemoren er fra et såkalt tredjeland.

De fikk opphold i Norge som familiemedlemmer til Johannas daværende ektemann etter EØS-reglene.

– Ville det ikke vært naturlig at alle dro tilbake?

– Nei, han var ikke barnas far. De hadde gode resultater på skolen og mor var i en god jobb, så det fantes ingen grunn til å flytte. EU-barn har lov til å bli selv om en av omsorgspersonene drar, sier Helle.

Dette bestrider Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendningsnemnda (UNE), fordi de mener reglene er forskjellige for unionsborgere i EU og statsborgere i EØS.

Professor i rettsvitenskap ved Senter for europarett, Finn Arnesen, mener imidlertid at det ikke er så opplagt som utlendingsmyndighetene vil ha det til.

Anbefaler å be om ny avklaring

Arnesen viser til at praksis fra EU-domstolen gir barn til EU- og EØS-borgere rett til opphold, sammen med den som forsørger dem, selv om borgeren de kom med reiser. Dette er nedfelt i norsk EØS-rett, ifølge Arnesen.

I dette tilfellet er saken mer usikker, mener han, fordi personen de kom til Norge med, ikke er faren.

Spørsmålene om barna har rett til opphold på eget grunnlag som EØS-borgere i Norge, og om moren har rett til opphold som familiemedlem, bør avklares før man tar stilling til om hun får bli i Norge eller ikke, mener Arnesen. Han støtter dermed kravet om at Johanna får bli i Norge inntil videre.

– Det vil være en fornuftig løsning at vedtaket gis utsatt iverksettelse, og at man benytter anledningen en rettssak vil gi til å hente inn en uttalelse fra Efta-domstolen, sier Arnesen.

Han peker på at avgjørelsene i EU-domstolen, der omsorgspersoner av tredjeland er gitt avledet oppholdsrett, er begrunnet i regler om unionsborgerskap, og at det er omdiskutert om EØS-borgere skal ha de samme rettighetene som unionsborgere.

Utlendingsdirektoratet mener bestemmelsene om unionsborgerskap ikke er omfattet av EØS-avtalen, og ikke gjelder i Norge. Familiens advokat mener Konstantinos må regnes som familiemedlem av stefaren, også etter at han har forlatt landet.

– Vranglære

Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo (UiO) går lenger enn Arnesen. Han mener brødrene har selvstendig rett på opphold, og at moren har rett på familiegjenforening etter EØS-regelverket.

– Denne gutten og hans bror har krav på å ha moren sin her. Under EØS-reglene er det helt ubetinget og klart. Så prøver UDI i første instans å stille ytterligere krav om økonomisk aktivitet. Det kan være relevant i andre sammenhenger, men det avskjærer ikke retten gutten og moren har til å være sammen med familien i Norge, sier Andenæs.

Han mener det var feil av UNE å stille krav om at 12-åringen måtte ha egen inntekt for at mor skulle få opphold.

– De bygger på gal jus. De stiller krav om økonomisk aktivitet. Det er ikke mulig rettslig sett å stille et slikt krav. Det har EU-domstolen og Efta-domstolen slått fast, sier han.

Andenæs tar et oppgjør med regjeringsadvokaten, som er statens ledende rådgiver for forvaltningen. Regjeringsadvokaten fungerer som advokatkontor for Utlendingsdirektoratet, og fører rettssakene for Utlendingsnemda.

Frp-politikeren Helgheim har i denne saken et bedre juridisk gangsyn enn regjeringsadvokaten, mener Andenæs.

– Jussen er ikke overbevisende. Her er det snakk om en praksis der man vil stille stort krav til økonomisk aktivitet, som rett og slett er juridisk vranglære. Det er ikke bare EØS-retten som er klar her, Norge har i tillegg tapt saker akkurat på dette i Efta-domstolen, sier han.

Ingen kommentar

Lederen for regjeringsadvokatembetet, Fredrik Sejersted, ønsker ikke å kommentere saken.

Han viser til at det er UNE som ansvarlig fagetat som treffer vedtakene, og som har ansvaret for hvordan utlendingslovgivningen tolkes og praktiseres.

Det har ikke vært mulig å få noen kommentar fra UNE.